Her finner du Norsk Industris saker om statsbudsjettet.
I forslaget til Revidert nasjonalbudsjett nedjusterer regjeringen oljepengebruken med 5,6 milliarder kroner til 225,5 milliarder kroner.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett vedtatt å utsette investeringsbeslutningen for fullskala CCS-kjede til 2020/2021. Norsk Industri er bekymret for konsekvensene av dette.
Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 vil fjerne maskinskatten for mesteparten av industrien over fem år.
I forslaget til statsbudsjett 2018 skaper regjeringen stor usikkerhet om satsingen på karbonfangst og -lagring. I realiteten fjernes satsingen på fullskalaanlegg for karbonfangst ved at bevilgningen reduseres fra 360 til 20 millioner kroner.
Norsk Industri leverte 23. oktober kommentarer til Statsbudsjettet til Finanskomiteen. Les brevet her.
Statsbudsjettet for 2018 innebærer både godt og dårlig nytt for industrien. Det vi og jeg personlig er mest fornøyd med, er at maskinskatten skal bort for størsteparten av industrien.
Ved fremleggelsen av statsbudsjettet uttrykte Norsk Industri stor bekymring for manglende bevilgninger til videreføring av det gode arbeidet som nå er godt i gang for å utvikle en fungerende verdikjede for fangst, transport og lagring av CO2.
Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å fjerne maskinskatten over fem år. Dette forslaget har ført til sterk meningsutveksling i media.
Forslag til statsbudsjettet 2018 inneholder en rekke godbiter som næringslivet rundt om i landet kan dra nytte av. Blant annet er 67,4 milliarder kroner øremerket samferdselsformål. Dette er 4,1 milliarder kroner mer enn i fjor.
Næringsdepartementenes bevilgninger til innovasjon går ned, men veksten i SkatteFUNN fører til stor total økning til innovasjon.
I statsbudsjettet kommer regjeringen i liten grad tilbake til tiltak for ferdigvareindustrien. Både i behandlingen av Industrimeldingen før sommeren bes det om dette og senere i Regjeringens eksportstrategi varsles tiltak.
Regjeringen har i statsbudsjettet bekreftet at den åpner for bruk av "markedslån" fra Eksportkreditt til skipsbygging innenlands for norske kunder.
Regelverket med max på 52 uker og egenandel på ti dager først og fem dager etter 3o uker videreføres i statsbudsjettet.
Industri og bergverk, unntatt kvotepliktig bedrifter, får full CO2-avgift på LPG og gass. Elavgiften er uendret og det blir økning av lav sats på grunnavgiften.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslår regjeringen nok en gang å øke særskatten på vannkraft ved å øke grunnrenteskatten, når selskapsskatten settes ned.
Fra og med 2018 legges det opp til at avkastningen fra Klima- og energifondet erstattes med ordinære bevilgninger som er frikoblet fra rentenivået.
Bevilget beløp til CO2-kompensasjon reduseres fra 671 millioner kroner for 2017 til 496 millioner kroner i 2018.
«Fornybar AS», som er under opprettelse, skal gjøre investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimautslipp.
For å bidra til å dekke framtidige kompetansebehov foreslår Kunnskapsdepartementet å bevilger 22 mill. kroner til 638 nye studieplassar innanfor fagskoleutdanning.
Det er ikkje foreslått vekst i lærlingtilskottet neste år, men regjeringa har fleire andre tiltak for å styrke yrkesfaga i 2018. Totalt foreslår regjeringa ein vekst i overføringane til yrkesfaga på 40 millionar kroner.
Sirkulær økonomi er ett av områdene som prioriteres i regjeringens nye strategi for grønn konkurransekraft. Regjeringen arbeider også videre med prising av CO2 utslipp fra avfallsforbrenning.
