Eiendomsskatten på maskiner i politisk bevegelse

Publisert

Eiendomsskatten på maskiner i industrien er en særskatt på industrien som det har vært mye støy rundt de siste årene, både ved tilfeldig taksering, diverse rettssaker og politisk vingling.

Som kjent foreslo regjeringen at maskinskatten skulle fjernes for et år siden, men i mangel av støtte på Stortinget har ikke noe skjedd. Vedtaket i Næringskomiteen rundt behandlingen av Industrimeldingen åpner for en ny, litt annerledes prosess etter at Norsk Industri og NHO har engasjert seg kraftig for å finne en ny måte å bevege et flertall av norske politikere.

Vedtaket lyder som følgende:

"Flertallet (Samtlige partier unntatt SV) viser til at spørsmålet om eiendomsskatt på verk og bruk, særlig skatten knyttet til maskiner i industrianlegg, har vært oppe til vurdering i flere omganger og fra ulike regjeringer. Det gjelder så vel om det skal være eiendomsskatt på verk og bruk, og omfanget av en slik skatt. Flertallet er klar over at det kan være motstridende hensyn som gjør seg gjeldende med hensyn til slik skattlegging, og at det gjør det krevende å finne løsninger som henholdsvis næringsliv og tilretteleggende kommuner vil være fullt ut fornøyd med. Flertallet vil likevel peke på at det er nødvendig å se på gjeldende regelverk for hva som skal omfattes av slik skattlegging og måten man kommer fram til grunnlaget for den eiendomsskatten som eventuelt skal skrives ut. Uavhengig av prinsipielt utgangspunkt bør det søkes løsninger som gir bedre forutsigbarhet for næringsaktørene enn i dag. Det vil både kommunene og næringslivet være tjent med. Flertallet ber regjeringen i samarbeid med berørte parter se nærmere på tiltak som kan gi en mer konsistent behandling, og mer forutsigbarhet når det gjelder eiendomsskatt på verk og bruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kommunal eiendomsskatt på verk og bruk også er en skatt på arbeidende kapital, og skaper stor grad av usikkerhet knyttet til lønnsomheten ved investeringer i industrianlegg i Norge. Disse medlemmer mener at maskinskatten rammer både små og store industrianlegg, og diskriminerer derfor industri i forhold til annet næringsliv. Etter disse medlemmers oppfatning gir det liten mening å direkte skattlegge industrianlegg som skaper arbeidsplasser og skatteinntekter for hele landet. Disse medlemmer viser videre til at det finnes eksempler på at utstyr og maskiner brukt til forskning og utvikling er blitt ilagt eiendomsskatt. Dette kan neppe kalles hensiktsmessig beskatning.

Disse medlemmer peker på at frykt for at eiendomsskatt på verk og bruk kan brukes til å ilegge eiendomsskatt på servere knyttet til datasentra kan føre til at slike sentre blir lokalisert i andre land enn i Norge. Norge har svært gode forutsetninger for å være vertskap for denne næringen, og verdiskapningspotensialet er betydelig. I rapporten «Norge 203040» er det beregnet av hvis Norge kan ta en tredjdel av veksten som er forventet i Europa frem mot 2020 kan det skapes 2–4 000 nye jobber, øke verdiskapningen med 5–10 mrd. kroner per år og bidra til å redusere globale klimagassutslipp med 3,5 millioner tonn per år.

Disse medlemmer viser videre til at eiendomsskatt vil belaste et prosjekt uansett om prosjektet er vellykket eller ikke. Det vil også ha en usikkerhet knyttet til seg med hensyn til hva slags verdsettingsmetode og nivå den enkelte kommune legger seg på. I en tid da Norge er avhengig av å få i gang nye investeringer i ny industri og automatisering, samt at digitalisering krever mye av eksisterende industribedrifter for å utvikle konkurransekraft, vil eiendomsskatt redusere investeringsnivået fordi den øker bedriftenes risiko."

- Ovennevnte åpner ikke akkurat for å kvitte seg med maskinskatten over natta. Men med ovennevnte vedtak som bakgrunn forventer vi nå en konstruktiv prosess videre der regjeringen, KS (Kommunenes Sentralforbund), NHO og Norsk Industri setter seg ned sammen med regjeringen for å se hvordan vi kan finne bedre løsninger fremover, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri.

- Vi må være kreative i den videre prosess, og vi er absolutt lydhøre overfor innspill fra de mange medlemmene som har reagert på den vilkårligheten og skattebelastningen de har vært utsatt for, med tanke på hvordan vi skal forene våre initialsyn med de føringene som Stortingets flertall nå har gitt saken , sier han.