Norsk Industri

Innhold

Endringer i satser og regler for skatt og avgift

Aktuelt, Nyhet, Statsbudsjettet

Publisert

STATSBUDSJETTET: Det gjøres en del justeringer i avgiftssatsene, noen nye avgifter/skatter, men få endringer i de tradisjonelle skattene.

Rabatten for arbeidende kapital økes ved ansettelse av formue for norske eiere.

Det gjøres en del endringer i sonene for arbeidsgiveravgift. Endringene har sammenheng med kommunesammenslåinger der kommunene som ble slått sammen i 2020, hadde ulike satser. De nye sonene står omtalt i skatteproposisjonen på side 289-291.

For nye og oppgraderinger av vannkraftverk innføres en ordning med utgiftsføring for investeringene med et anslått proveny i 2022 på 800 millioner kroner.

Det innføres ny skatt på noen produksjonsinnretninger på sokkelen mv.  Skatten har sin bakgrunn i: "I perioden fra 2013 til 2015 gjennomførte OECD og G20-landene et felles prosjekt, Base Erosion and Profit Shifting (BEPS-prosjektet), som har til formål å styrke internasjonale og nasjonale regler for å motvirke overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. For tiden pågår et arbeid i OECD/G20-landenes Inclusive Framework, som tar sikte på å finne konsensusbaserte løsninger på skattemessige problemstillinger i en digitalisert økonomi."

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet:

"I tillegg til å bidra i det internasjonale arbeidet med tiltak mot overskuddsflytting bør Norge ha effektive tiltak i den nasjonale lovgivningen. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å innføre en kildeskatt på 15 prosent på renter og immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Skatteplikten skal omfatte

  • i) renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og
  • ii) vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler."

Innen selskapsskatt tas den midlertidig, økte avskrivningssatsen for maskiner og utstyr (saldoklasse d) bort fra neste år. 

Elavgiften for industri (minimumssatsen) økes på grunn av svakere krone med 5,3 prosent, den nye satsen for industriproduksjon mv. er: 0,532 øre/kWh.  Anslag på provenyet for denne endringen er om lag tre millioner kroner. Norsk Industri forutsetter at hvis kronen styrker seg, vil avgiften settes ned til tidligere nivå. Alminnelig elavgiften øker 3,5 prosent til 16,69 øre/kWh.

Innen avgiftene på mineralske produkter gjøres flere endringer. Se blant annet sak om endringene av avgiften for noen ikke-kvotepliktige bedrifter innen mineralogisk, metallurgisk og kjemisk industri. Den nye CO2-avgiften på forbrenning av avfall omtales i egen sak. Det innføres en egen avgift på oppdrettsfisk (avgift på produksjon av fisk) med 0,4 kr/kg som varslet i Revidert budsjett.  Avgiften vil gi et proveny på 500 millioner kroner.

De generelle CO2-avgiftene øker med fra 6,6 til 10,5 prosent, størst økning i CO2-avgiften på petroleumsutvinning. Avgiften for propan (LPG) i ikke-kvotepliktig sektor er 1,77 kr/kg (+8,6 prosent) for 2021. Grunnavgiften på mineralolje øker 3,5 prosent, mens avgiften for treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter øker 7,1 prosent til 0,227 kr/liter.  Samlet avgift for diesel, utenom veigående kjøretøy, er 3,32 kr/liter i 2021 hvis forslaget til statsbudsjett vedtas.  Kvotepliktige bedrifter og noen bransjer har lavere samlet avgift.  Samlet avgift for diesel for veigående kjøretøy med veibruksavgift er 5,16 kr/liter.

Andre industriavgifter øker 3,5-8,6 prosent, størst økning for HFK/PFK, og avgiftene på drikkevareemballasje øker 3,3-3,6 prosent. 

Nærmere omtale av alle disse forslagene kan leses her.