1 Prosessindustriens vei fremover

I dette veikartet ønsker prosessindustrien å vise hvor effektivt miljøavtaler kan fungere og potensialet fremover for ytterligere reduksjon i industriens SO2-utslipp.

Last ned veikartet som pdf

Prosessindustrien vil

  • Redusere SO2-utslippene trinnvis til maksimalt 8 500 tonn i 2028.
  • Ytterligere redusere SO2-utslippene til maksimalt 6 500 tonn i 2030 forutsatt samarbeidsprosjekter med Enova, Gassnova, Innovasjon Norge og NOx-fondet.
  • Redusere CO2-utslippene til null – det krever SO2-rensing før karbonfangst.
  • Videreføre avtalen mellom industrien og myndighetene om reduserte SO2-utslipp med mål i 2028 eller 2030.


Vi vil vise frem eksempler på tiltak til inspirasjon for andre bedrifter og komme med anbefalinger til videre arbeid også fra myndighetenes side. I 2016 la Norsk Industri frem “Veikart for prosessindustrien”, som har nullutslipp av klimagasser i 2050 som mål. For å nå målet er karbonfangst og -lagring (CCS) nødvendig. I en rekke av prosessindustribedriftene må røykgassen forbehandles før CO2 kan fanges. Blant annet må innholdet av svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksid (NOx) reduseres. Dermed blir Miljøfondet (og NOx-fondet) viktig for å nå målet om nullutslipp av klimagasser i 2050. Forutsetningen er at avtalen mellom industrien og myndighetene videreføres slik at disse nødvendige utslippsreduksjonene kan gjøres på en mest mulig kostnadseffektiv og teknologisk optimal måte.

Målet med dette veikartet er å vise veien til reduserte SO2-utslipp i prosessindustrien samtidig med økt verdiskaping.

Målet med dette veikartet er å vise veien til reduserte SO2-utslipp i prosessindustrien samtidig med økt verdiskaping. Veikartet inneholder en beskrivelse av prosessindustrien med tiltak og muligheter, beskrivelse av avtaler mellom industri og myndigheter og de mulighetene det gir.

Prosessindustrien ser mulighetene og inviterer med dette myndighetene med på laget for å redusere utslippene ytterligere. Bedriftene har store ambisjoner om å redusere alle sine utslipp. Industrien ønsker å fortsette dugnaden ved å gjennomføre SO2-reduserende tiltak for å ta høyde for økt aktivitetsnivå fremover og økt svovelinnhold i råvarene. Tiltak for å redusere SO2-utslippene i prosessindustrien er ofte store og kostnadskrevende. Forutsigbarhet gjennom en videreføring av avtalen med myndighetene gir industrien rom for å gjennomføre ytterligere forbedringer. Erfaringene har vist at dette samarbeidet er vellykket og bidrar til at Norge når sine miljømål. Samtidig opprettholdes industriens konkurransekraft. Langsiktighet og forutsigbarhet for både bedriftene og myndighetene må ligge til grunn for utvikling av ny teknologi. Det er forutsetningen for suksess på miljøområdet.

Figur 1.1 viser historisk utslipp, sammen med mål for utslipp til 2020 og målene i 2028 og 2030. Kilde: Prosessindustriens Miljøfond.


Prosessindustrien vil redusere utslippene til maksimalt 8 500 tonn SO2 i året innen 2028. Samtidig skal verdiskapingen i prosessindustrien øke. Dette er et ambisiøst mål som krever mye innsats fra industrien. En forutsetning for å nå en så ambisiøs målsetting er at avtalen mellom prosessindustrien og myndighetene videreføres.

Miljøfondet er en stiftelse som forvalter avtalen mellom industrien og myndighetene om reduserte SO2-utslipp. Miljøfondet sørger for å gjennomføre reduksjonstiltak i bedriftene i kostnadseffektiv rekkefølge. Miljøfondet er finansiert ved innbetaling fra bedriftene. (Se kapittel 5.)


Prosessindustrien kan redusere utslippene ytterligere til maksimalt 6 500 tonn SO2 i året innen 2030, dersom det legges til rette for samarbeidsprosjekter med Enova, Gassnova, Innovasjon Norge og NOx-fondet. Dette krever at utslipp sees i sammenheng og at programmene komplementerer hverandre, slik at synergieffekter kan tas ut. SO2-rensing vil gjøre det lettere å få til karbonfangst, det kan bidra til reduserte utslipp av NOx, støv og PAH, og gi energieffektiviseringsgevinster.

Prosessindustrien foreslår følgende tiltak for å nå målene:

  • Videreføring av avtalen mellom industrien og myndighetene til 2028 eller 2030.
  • Fortsatt behandling av prosessindustrien som en felles enhet (“bobleprinsippet”).
  • Tettere samarbeid mellom det offentlige og det private virkemiddelapparatet på miljøområdet.

For å nå de ambisiøse målene vil Miljøfondet og prosessindustrien fortsette arbeidet med å rulle ut de mest kostnadseffektive og miljømessige tiltakene. Samtidig støttes det opp om prosjekter som er innovative og har potensiale langt utover reduksjon av SO2 ved et verk i Norge. Det være seg utrulling av innovativ teknologi eller synergier som bidrar til klimagassreduksjoner, reduksjoner i andre utslipp eller energieffektivisering. Prosessindustrien er allerede godt på vei mot lavutslippssamfunnet og vil bidra til at Norge når sine mål på klima- og miljøområdet.

Karbonfangst i industrien forutsetter rensing av SO2. Miljøfondet blir derfor viktig for å nå klimamålene satt i Parisavtalen. Bilde: Norcem.