3 Veikart for utvikling av norske leverandørkjeder og industri

Havvind er fortsatt i startfasen i Norge. Hastighet og volum i den norske havvindsatsingen er viktig for å utvikle norske leverandørkjeder slik at de kan bli konkurransedyktige for å delta i havvindprosjekter i og utenfor Norge, og for å dempe fremtidig aktivitetsbortfall i norsk leverandørindustri i andre halvdel av 2020-tallet.

Temagruppe 1 mener en felles koordinert innsats innenfor følgende seks områder de kommende årene vil være avgjørende for å lykkes:

  • Etablering av nødvendige reguleringer og rammeverk
  • Jevnlige og forutsigbare tildelinger av nye arealer
  • Bygge havvinderfaring og -kompetanse
  • Insentiver og støtteordninger for investeringer i havvind
  • Satsing på teknologiutvikling
  • Utbygging av infrastruktur, havner og kapasitet

Vi har samlet disse seks områdene til et veikart (se under). Figuren oppsummerer hovedoppgaver som må løses de nærmeste årene. På flere av disse punktene er myndighetsapparatet og industrien godt i gang. Det er viktig at de første områdene tildeles og at selskapene raskt kommer i gang med prosjektmodning og oppbygging av kapasitet og kompetanse i leverandørindustri. Videre i dette kapittelet diskuterer vi status og viktige aspekter innenfor de seks områdene.

Veikart Industriutvikling og leverandørkjeder

3.1 Regulering og rammebetingelser

Energidepartementets første utlysninger for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II har inkludert kvalitative kriterier for hhv. arealtildeling og prekvalifisering som blant annet vektlegger ringvirkninger og utvikling av leverandørkjeder. Leverandørkjedene - særlig til flytende havvind - er i dag på et tidlig stadium. Det er avgjørende for den videre utviklingen av norsk leverandørindustri til havvind at myndighetene viderefører og videreutvikler kriteriene på dette området i framtidige utlysinger. Det er samtidig viktig at kriterier innenfor bærekraft, miljø og sameksistens videreføres og styrkes. Dette vil være viktig for havvindnæringens troverdighet og legitimitet.

3.2 Tildelinger og nye områder

Den langsiktige satsingen på havvind vil være avhengig av jevnlig tilgang på areal. En forutsigbar prosess for utlysing og tildeling av prosjektområder og konsesjoner, med strukturerte, åpne tildelingsrunder for fullskala havvindanlegg vil være nødvendig for langsiktige investeringer i kapasitet, omstilling og teknologiutvikling på norsk sokkel. Nye arealtildelinger minimum hvert annet år vil gi forutsigbarhet for aktørene og øke mulighetene for at Norge lykkes i å utvikle en internasjonalt konkurransedyktig havvindindustri, basert på skalering og volum.

Her vil TG-1 også understreke forutsigbarhetens betydning for hensynet til god sameksistens med fiskeri og andre brukere av havet. NVE og direktoratsgruppens arbeid med identifisering av nye områder og pågående strategisk konsekvensutredning av områder som er aktuelle for åpning i 2025 er viktig. I fortsettelsen vil det være avgjørende å holde fremdriftsplanen gjennom å utrede de identifiserte områdene og levere et gjennomarbeidet og godt faglig grunnlag. Dette faglige grunnlaget vil være fundamentet for en god dialog med berørte interessenter som videre bedrer vilkår for god sameksistens og en vellykket prosess for åpning av områdene.

3.3 Erfaring og kompetanse

Norge har betydelig virksomhet innen maritim sektor og verfts- og offshoreindustri. Disse næringsaktørene har vist seg tilpasningsdyktige til nye markedsområder gjennom tidene. Norsk offshorenæring er utviklet gjennom tett samspill mellom eksisterende virksomheter og statlig strategisk satsning på internasjonal spisskompetanse innen teknologi og prosjektgjennomføring knyttet til olje og gass. Næringsklynger har hatt en sentral funksjon i dette. Slike klynger videreføres nå innen havvind og bidrar for eksempel til erfaringsoverføring og synlighet.

I et internasjonalt havvindmarked som de siste årene har hatt betydelig vekst, har norske virksomheter allerede tatt viktige posisjoner med tilhørende norske leverandørkjeder bygget på erfaring og kompetanse fra norsk maritim- og offshorenæring. Norske leverandører bør fortsette med og videreutvikle internasjonalt samarbeid og søke oppdrag utenfor Norge.

Videre satsing på havvind bør underbygge og forsterke områder der norske miljøer allerede har vist seg konkurransedyktige og har mulighet til å videreutvikle kompetanse og kapasitet som dekker både nasjonale og regionale markeder.

Industrien oppfordres til å tilby relevante lærlingeplasser og etterutdanning fordi dette vil være et viktig bidrag for å møte behovet for fagkompetanse.

Det vises videre til Norsk Industri sitt prosjekt for kompetansekartlegging (VindKOMP), samt arbeidet innen Temagruppe 3 - Forskning, teknologiutvikling og kompetanse.

3.4 Insentiver og støtteordninger

En storstilt satsing på havvind vil kreve etablering av et rammeverk som stimulerer til omstilling ved å gjøre det attraktivt å investere på norsk sokkel, og som legger til rette for oppbygging av en sterk og lønnsom leverandørindustri. Et slikt rammeverk må inneholde midlertidige støtte- og risikoavlastningsmekanismer i en oppstartsfase som kan bære omstillingskostnader og følgelig bedre vilkår for realisering av de første norske havvindprosjektene.

Det kan ta tid før energianlegg, basert på flytende havvind, vil stå økonomisk på egne ben. En tverrpolitisk vilje og enighet som tar høyde for fremtidig behov for statsstøtte i en lengre handlingsplan vil være viktig for kontinuitet i utviklingen og skaleringen mot en lønnsom og bærekraftig industri. Dette vil bidra til forutsigbarhet og øke sannsynlighet for at fremtidige prosjekter vil bli realisert.

For at norske leverandører skal være i posisjon til å ta en vesentlig andel av verdiskapingen, er det viktig at det raskt legges til rette for økte investeringer i industrien. Det er derfor avgjørende at norske leverandører gis de riktige insentivene til å starte omstillingen nå slik at de er klare når kontraktene skal deles ut. Dette kan oppnås ved å styrke og innrette virkemiddelapparatet mot havvind med insentiver til å investere i innovasjon, kompetanseutvikling, ombygging og tilpassing av infrastruktur, fabrikasjon og sammenstilling samt verfts- og havnefasiliteter.

3.5 Teknologiutvikling

Teknologiutvikling og digitalisering er nødvendig for å redusere kostnadene for havvind og få lønnsomhet i prosjektene. Mot 2050 er det forventet en prisreduksjon på over 35 prosent for bunnfast havvind og over 60 prosent for flytende havvind[1], som et resultat av teknologiutvikling og digitalisering, standardisering og skalering. Teknologiutvikling drives typisk frem i samspillet mellom behov som prosjektutviklere ser og løsninger som tilbys fra leverandører.

Graf som viser world average levelized cost of wind energy

Foto: Energy Transition Outlook 2023 (DNV)

Spesielt for flytende havvind vil det være nødvendig med internasjonal standardisering og konsolidering av løsninger for å gå i retning av en kommersiell industri. Samarbeid på tvers av industriaktører og myndigheter, for eksempel i form av Joint Industry Projects (JIP), kan være effektivt for å finne gode løsninger som fungerer i flere ledd av verdikjeden og er i tråd med gjeldende regelverk i relevante land. JIP’er initieres ofte av bransjeorganisasjoner, selskaper eller forskningsinstitusjoner, som inviterer utviklere og leverandører som deltakere og ofte myndigheter i en observatørrolle.    

Norsk leverandørindustri har tradisjon for entreprenørskap og utvikling av ny teknologi, for eksempel fra olje og gass. Denne erfaringen bør leverandørkjeden ta med inn i havvind for å videreutvikle produkter og tjenester, både for gode prosjekter i Norge og for å være konkurransedyktige for eksport, pris og kvalitet. Det forventes at teknologi i økende grad også må være konkurransedyktig på sameksistens og bærekraft, som gir nye muligheter for norske leverandører til å posisjonere seg.  

For teknologiutvikling og forskning viser vi også videre til arbeidet innen Temagruppe 3 - Forskning, teknologiutvikling og kompetanse.

[1] DNV ETO 2023

3.6 Infrastruktur og kapasitet

Norge har en aktiv verftsindustri og maritim sektor hvor deler av næringen allerede har tatt viktige markedsandeler innen internasjonal havvind. Det har også vært gjennomført pilotprosjekter for flytende havvind med utstrakt bruk av norske leverandører og infrastruktur. Videreutvikling av industri og infrastruktur vil være sentralt for en suksess innen norsk havvindindustri.

Fabrikasjon og sammenstilling av havvindinstallasjoner vil kreve betydelige arealer, tilpasset infrastruktur, kompetanse og ikke minst arbeidskraft. Industrialisering i form av utvidet kapasitet, effektivitet, ny teknologi og utviklede leverandørkjeder er nødvendig for å kunne realisere gode norske prosjekter og for å utvikle norsk internasjonal konkurransekraft. Tilgjengelighet til havner, areal og infrastruktur for fabrikasjon og sammenstilling vil være sentralt. Bruk av klynger og koordinert utvikling kan sikre tilgjengelighet og fleksibilitet med tanke på kompetanse og arbeidskraft. Havner er spesielt diskutert i et eget kapittel i denne rapporten.