5 Utvikling av havneområder og lokal industri

Danmark var tidlig ute med en tydelig satsning på havvind og er i dag ledende innen de fleste deler av verdikjedene. Store og effektive havner er en viktig del av denne satsningen, noe som har gitt resultat i betydelig verdiskapning og sysselsetning. For at Norge skal få til det samme når havvind nå etableres på norsk sokkel, må det derfor en kraftfull, målrettet og koordinert satsing på havner for bygging, sammenstilling og drift av havvindinstallasjoner.

SNII og UN vil bli de første store havvindprosjektene i Norge, og vil derfor representere viktige og tidskritiske muligheter for norske bedrifter til å komme i gang og kunne «øve seg» på hjemmebane. Etablering og utbygging av konkurransedyktig havneinfrastruktur fra allerede første prosjekt er tidskritisk og blir viktig for å sikre utvikling og oppbygging av kompetanse, kapasitet og en norsk konkurransedyktig leverandørindustri. 

SNII vil bli bygget ut med bunnfaste fundamenter på grunn av begrenset havdyp (omtrent 60 meter).  Selv om bunnfast havvind blir sett på som et «etablert marked» utenfor Norge, er SNII en svært viktig mulighet for norske bedrifter.  Bunnfaste installasjoner vil dominere havvindmarkedet i Europa i overskuelig framtid og med økt volum og stadig større komponenter vil det kreve store, effektive havnearealer og nye teknologiske og bærekraftige løsninger for å kunne realisere alle prosjektene. 

Etablering av havneinfrastruktur for SNII Fase 1 må ha en langsiktig forventning om bruk i de neste fasene og øvrige nærliggende felt.  I NVE sin rapport for nye områder for havvind, er det identifisert store områder omkring SNII som potensielt vil bli lyst ut fra 2025.

Lengre nord er det identifisert flere områder for flytende havvind. Innen flytende havvind er verdikjedene og teknologi ikke utviklet til samme nivå som for bunnfast. Her må det utvikles teknologi, produksjon- og installasjonsløsninger og ikke minst tilgang på egnede lokasjoner for bygging og sammenstilling.  Hvis prosjektene på Utsira Nord kan komme raskt i gang, har Norge et mulighetsvindu til å utvikle en ledende og internasjonal konkurransedyktig leverandørindustri som i neste omgang kan bidra til lavere kostnader og store eksportmuligheter.

Høye kostnader, spesielt for flytende havvind, er en utfordring for havvindindustrien. DNV sine analyser for kostnadsutvikling for flytende og bunnfast havvind (Energy Transition Outlook 2023) viser et betydelig fall mot 2050. Standardisering og storskala industriell produksjon blir helt nødvendig for å legge til rette for en slik utvikling.

Norske havner har gode forutsetning for å legge til rette for en effektiv industriell produksjon av flyterfundamenter, sammenstilling med turbin, utslep og installasjon. Store nok havner med egnet utstyr for håndtering, mellomlagring, sammenstilling og effektiv mobilisering av prosjektfartøy vil også bli avgjørende i en utvikling mot mer kostnadseffektive gjennomføringer av prosjekter for bunnfast havvind.

I dag finnes det ikke verft eller industrihavner som har kapasitet til storskala industriell serieproduksjon og sammenstilling av flytende havvind. I henhold til DNV utgjør fundament og undervannstruktur, samt transport og installasjon til sammen 43 prosent av de totale investeringskostnadene. Det er her det største potensialet for kostnadsreduksjon ligger, og hvor norske aktører (verft, havner og maritim industri) kan innovere og bidra til å gjøre flytende havvind konkurransedyktig og samtidig utvikle en konkurransedyktig eksportindustri.

Norge har en konkurransedyktig global maritim industri. Vi har innovasjonskraft, og vi har verdens-ledende kompetanse på å bygge, installere og drifte flytende og bunnfaste offshore innretninger under krevende forhold. Denne kombinasjonen av komparative fortrinn må utnyttes når vi nå skal til med en ny offshorebasert industri. Lokale industrianlegg og havner vil bli katalysatoren for at norsk leverandørindustri skal ha nærhet og tilgang til der det skjer, og dermed også mulighet til å innovere, investere og utvikle kompetanse som vil bidra til lavere kostnader for både bunnfast og flytende havvind.

Norske havner skiller seg ut med sin unike kombinasjon av dypt vann, naturlige beskyttelse bak holmer og skjær, gunstige geologiske forhold og en kompetent leverandørindustri. Mange norske havner er også strategisk godt plassert med nærhet til store utbygginger i Europa. Flere rapporter viser at det er stor mangel på havner, effektive produksjonsanlegg og kapasitet til sammenstilling i Europa. Dette representerer en mulighet for norske havner og norsk leverandørindustri.  Norske havner er derfor attraktive også for utenlandske utbyggere og det er stort potensiale for å kunne videreutvikle en eksportindustri for havvind.

Utvikling av kompetanse, lokal verdiskaping og arbeidsplasser, samt utvikling av en konkurransedyktig leverandørindustri vil også sikre fremtidig legitimitet til havvindindustrien i Norge.

Et konkret eksempel er utbyggingen av Hywind Tampen, der betongfundamentene ble bygget og sammenstilling gjennomført i Norge. Equinor oppgir at 60 prosent var norsk verdiskapning. I tillegg sikret prosjektet viktig utvikling av kompetanse og teknologi innen flytende havvind.

Norske havner kan bli katalysatorer og nav for tilrettelegging for industribygging og lokale arbeidsplasser. Dette har vi sett for olje- og gassindustrien, og vi ser det også tydelig for havvind i for eksempel Esbjerg i Danmark. Havner og arbeidsplasser i og rundt havnene vil kunne skape aksept for havvindindustrien. 

Havnene vil også kunne spille en viktig rolle for den grønne omstillingen. I dag tilbyr norske havner landstrøm til skip i havnen, og vil i framtiden tilby fossilfritt drivstoff (nullutslippsdrivstoff) til maritime næringer, samt mottak av avfall på en bærekraftig måte.

Samtidig må vi erkjenne at det er en del lokal motstand mot utvikling av havner, da det i mange tilfeller vil bety at natur vil bli berørt. Erfaring fra vind på land viser viktigheten av at lokalbefolkningen opplever at de får noe igjen for dette og at dette blir tydelig kommunisert.

Havnekapasiteten rundt Nordsjøbassenget er i dag ikke tilstrekkelig til å kunne levere på de målsetningene som er satt innenfor havvind i Norge og Europa gjennom blant annet Oostendeerklæringen. 

Utbygging av havvindfelt er prosjektbasert aktivitet. Utbygging av egnede havner, investering i utstyr og industri for effektiv leveranse til prosjektene krever store investeringer. Investeringsbeslutningen som da må tas, skjer på grunnlag av relativt kortsiktige prosjektbaserte aktiviteter og markedsvisibilitet.   

Det vil kreve betydelige investeringer i norske havner for å sikre at Norge kan levere til egne havvindprosjekter samtidig som vi skal bygge en ny næring. Private aktører vil ikke kunne ta hele regningen og risiko, og vil trenge støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet. Eksfin har identifisert norske havner som strategisk viktige for å bygge opp en norsk eksportindustri innen havvind. De har videre uttalt at de vil bidra med lån og garantier for å bygge ut havner for havvind, noe som er positivt for å støtte investeringene. For å kunne ta de største investeringene som kreves i infrastruktur og utstyr, vil det også være behov for direkte støtte fra for eksempel SIVA.

Utbygging av planlagte felt på SNII og UN vil kreve betydelige investeringer fra utbygger, og betydelig støtte og garantier fra staten. Behov for støtte vil også være til stede i de neste tildelingsrundene.

Det nødvendige investeringsbehovet for utvikling av egnet havnestruktur vil imidlertid være en liten andel av de totale investeringene som planlegges for SNII og UN.         

Wind Europe estimerer et investeringsbehov på 8,5 milliarder euro i havn og infrastruktur i Europa innen 2030 og argumenterer for et behov på 50 havner innen 2030. RenewableUK sine analyser viser at det blir behov for opp mot syv industrihavner og et investeringsbehov opp mot 50 milliarder kroner innen 2040. Dette kun for å møte behovet for bygging av fundamenter og sammenstilling til flytende havvind i Storbritannia.

Et stort investeringsbehov til tross; det påpekes også at investering i havner er lønnsomt i form av økonomisk gevinst og jobber. Videre estimerer RenewableUK at hvert pund investert i havner, gir en verdiskaping på 3,4-4,3 pund. Våre naboer har altså regnet ut at investering i havner gir en veldig stor gevinst for samfunnet.