Enovas bidrag til risikoavlastning er svært viktig for industriens evne til å gjennomføre gode klimaprosjekter. Den nye styringsavtalen til Enova har skapt usikkerhet om hvordan Enovas mandat skal praktiseres i forhold til kvotepliktig sektor.
Norsk Industri har utviklet veikart for en lang rekke bransjer. Disse forteller hvordan ulike deler av industrien i Norge ønsker å utvikle seg.
EU-samarbeidet er i ferd med å vedta viktige direktiv på området energi, klima og miljø.
Norsk Industri er tilfreds med at Stortinget følger opp regjeringens forslag om å fjerne CO2-avgiften for noen bedrifter i prosessindustrien. Dette er et tiltak for å sikre at bedriftene kan overleve gjennom korona-krisen.
Krafttak, som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere innen kraft og industri, har oversendt sine felles anbefalinger til en ny regjeringsplattform.
Korona-krisen har rammet mange bedrifter hardt. Det samme har lav oljepris. Men i industri-Norge fins det mange prosjekter som, med noen grep, kan realiseres og dermed skape ny vekst.
Enova får to millarder kroner i økte bevilgninger i den nye tiltakspakken fra regjeringen. Dette er en god og viktig satsing. Samtidig er vi bekymret for at regjeringen heller ikke denne gangen fjerner det kunstige skillet mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
Yara planlegger å fullelektrifisere ammoniakkfabrikken i Porsgrunn, og har potensiale til å kutte CO2-utslippene med hele 800 000 tonn per år. Nå etterlyser de støtte fra myndigheter og virkemiddelapparatet.
I 2020 skal en ny avtale skal mellom Klima- og miljødepartementet og Enova på plass. Norsk Industri har innhentet synspunkter med blant annet tanke på prosjekter som ikke lar seg realisere innenfor rammen av dagens Enova-avtale.
En intensivert, grønn industrisatsing kan doble eksportverdien fra prosessindustrien og samtidig halvere utslippene innen 2030. Sluttrapporten fra Prosess21 etterlyser en forpliktende avtale mellom industrien, partene i arbeidslivet og myndighetene om grønn industrivekst og klimagassreduksjon.