Statsbudsjettet 2020: Positive justeringar av kompetansepolitikken

Elevane får auka tilskott til utstyr, og vaksne kan få tilskott frå lånekassen i kombinasjon med jobb. Regjeringa løyver og midlar til å styrke Industrifagskolen noko, men ikkje nok (les meir om dette nedanfor). Det vert og oppretta 70 studieplassar på ulike universitet og høgskular øremerka teknologi/grønt skifte.

Her er endringane kort oppsummert:

• 15 millioner til nye treparts bransjeprogram. Regjeringen bidrar med midler til utvikling av utdanningstilbud, og arbeidslivets parter bidrar med tiden til de ansatte og bruk av egen fritid.
• Enklere å få studielån som voksen. Som en viktig del av kompetansereformen "Lære hele livet" skal det nå bli enklere å få studielån for voksne. Regjeringen vil gi tilleggslån for studenter over 30 år og for de som har barn, forlenge nedbetalingstiden og fjerne kravet til hvor raskt utdanningen må gjennomføres. Man fjerner blant annet kravet om at man må studere minst 50 prosent av tiden.
• 170 millioner kroner gå til å dekke merutgifter kommunene har til innkjøp av nye læremidler.
• Om lag 50 millioner kroner vil gå til en tilskuddsordning for innkjøp av digitale læremidler tilpasset fagfornyelsen. Disse midlene inngår som en del av den teknologiske skolesekken.
• Økt utstyrsstipend for elever i videregående opplæring. Som en del av yrkesfagløftet økes stipendet med totalt 25 millioner kroner. Stipendet er differensiert ut fra hvilket utstyr og læremidler elevene på skaffe seg på de ulike utdanningsprogrammene.
• Nasjonalt lærlingetorg. Målet er at det skal bli enklere for lærebedrifter og potensielle lærlinger å finne hverandre. Regjeringen har i første omgang satt av fem millioner til utredning.
• 100 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningene skal gjøres enklere å kombinere med arbeid.
• Mer penger til forskning, omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning. Regjeringen vil følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med til sammen 585 millioner kroner i økte bevilgninger. Av dette går 315 millioner kroner til de tre opptrappingsplanene "Teknologiløft", "FoU for fornying og omstilling i næringslivet" og "Kvalitet i høyere utdanning".

Norsk Industri ynskjer nytenking rundt utstyr

Det er krevjande for dei vidaregåande skulane å ha undervisningsutstyr som heng med i teknologiutviklinga. Norsk Industri har derfor tatt til orde for å teste ut ei ordning der staten investerer i eit vogntog som industrien fyller med undervisningsutstyr. Ei slik eining kan bemannast med to lærarar som reiser rundt og underviser elevar, lærlingar og lokal industri om ny teknologi. Ordninga treng ikkje auka dei offentlege kostnadene, men heller om sikre meir effektiv bruk av dyrt utstyr, i tillegg til at dedikerte lærarar sørger for spisskompetanse. Det vil koste staten 2,5 millionar kroner å få testa ei slik ordning.

– Ny teknologi vil i framtida stille større krav til undervisningsutstyr, både for industrifaga og elles. Vi meiner difor det er fornuftig å teste ut modellar for deling seier fagsjef for kompetanse, Kjetil Tvedt, i Norsk Industri.

Fullt mogleg å etterutdanne 1000 industriarbeidarar i 2020

Erna Solberg annonserte i valkampen ei styrking av pilotordninga "bransjeprogrammet for privat sektor" med fem millionar kroner. Legg vi dette på toppen av årets løyvingar får vi rundt 20 millionar til modulbasert fagskuleutdanning i 2020. Pengane vil gi industriarbeidarar rundt om i landet kompetanseheving der dei er, i kombinasjon med full jobb.

– Desse pengane kjem godt med, men om vi skal nå målet vårt om etterutdanning for 1000 industriarbeidarar i 2020 trengs det nok ytterlegare ti millionar, seier Tvedt.