Illustrasjon: AdobeStock.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Menon Economics i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) evaluert tildelingen av midler til opprydding i forurenset grunn og forurenset sjøbunn. I sum viser rapporten ingen eller liten samfunnsgevinst av pengebruken.
Tilskuddsmidlene er til dels brukt uten at man i ettertid kan vise i hvilken grad selve sedimenttiltakene har hatt betydning, og har i stor grad vært brukt som tilskudd til byutvikling langs sjøfronten, dels til innvinning av nytt areal. I rapporten heter det at flere har gitt uttrykk for at særlig havnene og også kommunene antok at de kunne få krav om opprydding uten midler fra staten senere, og at dette var en viktig motivasjon for å sette i gang med oppryddingstiltak.
Hensikten med tiltakene og tilskuddsordningen var å bedre miljøet i sjøen. I rapporten heter det: "Til dels mangelfull overvåking før og etter tiltakene gjør at det i liten grad er mulig å fremskaffe dokumentasjon på om tiltakene har medført noen reduksjon i miljøgiftnivået i fisk, skalldyr og andre organismer i eller i nærheten av tiltaksområdene."
Omfattende undersøkelser blant annet i Oslo viser at det ikke har vært noen nedgang i innholdet av "miljøgifter" i hverken fisk, skalldyr eller andre organismer. Det er heller ikke slik at undersøkelsene viser en bedret økologisk tilstand. Kun kjemien er endret, og da avgrenset til selve tiltaksområdet.
For Oslo isolert sett var samfunnsgevinsten svakt positiv (42-214 millioner kroner, basert på lav og høy vurdering av betalingsvilje. For andre lokaliteter er samfunnsnytten negativ, mest dramatisk i Harstad og Sandefjord. Ikke uventet er samfunnsnytten vurdert størst i storbyene Oslo, Bergen og Trondheim, siden disse byene har høyest folketall.
Staten har brukt 828 millioner 2018-kroner på opprydningstiltakene, men kommunene og deres havnevesen har ytt 25-50 prosent tilskudd. Også noen private aktører har skutt inn penger, slik at de samlede utlegg er ca. 1110 millioner kroner.
Det heter i rapporten at flere av tiltakene er fremskyndet mer enn ønskelig, noe som "kan ha gått på bekostning av god planlegging". Videre ser en at tiltakene er gjennomført uten at alle tilførsler av nye miljøgifter er stanset, så en må forvente at sedimentene igjen vil bli forurenset.
Norsk Industri mener at Stortinget nå bør ta fatt i rapporten, og i lys av den revurdere hele ambisjonsnivået for opprydding i sedimenter, som er trukket opp i Stortingsmelding 14 (2006-2007). Det er fortsatt 11 "prioriterte områder" som man ønsker å rydde opp i. Uten justering vil sluttregningen ende på mellom to og tre milliarder kroner. Norsk Industri mener at myndighetenes handlingsplan for opprydning i forurenset sjøbunn bør revideres på bakgrunn av den nye evalueringen, slik at offentlige tilskuddsmidler kan brukes der samfunnsgevinstene er størst.
Med dagens planer i ovennevnte Stortingsmelding vil Statens ambisjoner også ramme inntil 100 norske skipsverft. Her er det ikke planlagt noen form for støtte fra Staten. Norsk Industri mener at det er naturlig å stille påleggene til skipsverftene i bero til det er foretatt en grundig revisjon av myndighetenes handlingsplan. Det er viktig at nye opprydningstiltak kan dokumentere en positiv kost-nytte effekt før de eventuelt gjennomføres.
