EØS-avtalen og partiene

Aktuelt, Internasjonalt

Publisert

Norsk flagg og EU-flagg

Illustrasjon: AdobeStock

I mer enn 25 år har EØS-avtalen vært et stridstema i norsk politikk. Et flertall av det politiske Norge ser EØS-avtalen som positiv; hovedargumentet er at den sikrer oss og vår industri og næringsliv tollfri adgang til EUs enorme indre marked.

Mindretallet ser avtalen som et tilnærmet EU-medlemskap og vil forhandle avtalen bort. Alternativet for nei-folkene er en handelsavtale, omtrent lik den avtalen som britene forhandlet frem mot slutten av fjoråret.

Grovt sett kan vi si at de sikreste ja-partiene er Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Det mange ikke vet eller husker, er at Kristelig Folkepartis daværende parlamentariske leder, Kåre Gjønnes, var en viktig "fødselshjelper" for avtalen da den ble forhandlet frem.

EU-medlemskap?

Både Høyre og Arbeiderpartiet har sentrale politikere som helst hadde sett dagens EØS-avtale erstattet med fullt norsk EU-medlemskap. Men i Ap – og i deler av Landsorganisasjonen – finnes det også motstandere mot så vel EU som EØS.

Fremskrittspartiet har programfestet at de er mot norsk EU-medlemskap. Det er heller ikke lett å finne EØS-entusiaster i Frp. Men de har levd med avtalen i alle år fra 1994, da den trådte i kraft.

Det store motstanderpartiet er Senterpartiet. Det går en rød nei-tråd fra Per Borten via Anne Enger Lahnstein til dagens ledelse i partiet. De er innbitte motstandere av så vel EU som EØS og trekker stadig frem handelsavtale som et godt alternativ for Norge. "Nei til EU" inntar selvsagt samme, innbitte standpunkt til EU/EØS som Sp.

Nei og ja

Også SV og Rødt er solid plassert på nei-siden. Det er ikke Venstre, for å si det forsiktig. I Unge Venstre er det flere fremadstormende unge politikere som går for fullt norsk EU-medlemskap. Saken skal opp på landsmøtet til våren.

MDG er mer enn interessant når det gjelder EU-saken. Mange av partiets fremste kvinner og menn erkjenner at klimasaken er global og de ser at EU er en spydspiss for politisk handling for å redde klimaet. Det vil bli spennende å se hva MDG lander på i denne saken.

I den norske befolkningen er EU nærmest et ikke-tema. Flertallet sier klart nei til medlemskap. EØS er det derimot stor oppslutning om. Også i et parti som SV er det et stort mindretall som anerkjenner avtalens betydning for norsk verdiskaping og arbeidsplasser.

Brexit

Handelsavtale som alternativ til EØS? Høyre og Ap sier nei, Sp sier ja. Men er sporene fra britenes utmeldelse og påfølgende handelsavtale noe å trakte etter? Så langt ser det ut for at Storbritannia har skaffet seg mange og store problemer.

Ikke bare med hensyn til grensekontroll og byråkrati. F. eks for britiske fiskere, er selve markedsadgangen til EU både uavklart og usikker. Samtidig ser vi at Londons posisjon som finansiell hovedstad er truet. Amsterdam-børsen er for tiden større enn London-børsen og tallet på britiske selskaper som etablerer seg i EU, er sterkt økende.

Også på det individuelle plan er britenes status i EU forringet. Mens britiske borgere før kunne forflytte seg som de ville i EU, f. eks til den spanske solkysten, er det nå tidsavgrensede visa som gjelder. Følelsen av å være annenrangs borgere i EU sprer seg blant dem.

Engelskmenn og skotter

Britene er et øyfolk. Berømt er tittelen fra The Times: Fog in the Channel, Europe isolated. På den annen side er skottene særdeles positive til fortsatt EU-medlemskap. Førsteminister Nicola Sturgeon har beordret Union Jack vekk fra skotske, offisielle flaggstenger og erstattet flagget med EU-flagget. En ny skotsk folkeavstemning om løsrivelse kan ikke utelukkes.

Det er grunn til å forvente at EØS blir et stridstema i den norske stortingsvalgkampen. Motstand mot avtalen er en vinnersak for Senterpartiet, som rir høyt på meningsmålingene om dagen.

Verdiskaping og vekst

Alle som er opptatt av verdiskaping og velferd, gjør klokt i å se tilbake på det som ble skrevet om avtalen i NOU 2012: 2:

"Norges deltakelse i EUs indre marked gjennom EØS-avtalen har hatt en positiv effekt både på grensekryssende økonomisk aktivitet og på nasjonaløkonomisk regulering og næringspolitikk. Gjennom snart tjue år har avtalen bidratt til økonomisk vekst, økt sysselsetting og økt kjøpekraft".

EØS - Norge - Brexit

Gå til vår faktaside om EØS, Norge og Brexit.