Parallelt med pågående forhandlinger om en frihandelsavtale har Norge og Storbritannia blitt enige om en midlertidig løsning som fra 1. januar 2021 skal bygge bro mellom dagens EØS-betingelser og inngåelse av en varig avtale mellom de to partene.
Brexit er nå en fysisk, økonomisk og politisk realitet. Men nyhetenes interesse har avtatt.
I mer enn 25 år har EØS-avtalen vært et stridstema i norsk politikk. Et flertall av det politiske Norge ser EØS-avtalen som positiv; hovedargumentet er at den sikrer oss og vår industri og næringsliv tollfri adgang til EUs enorme indre marked.
Storbritannia og EU inngikk en frihandelsavtale som trådte i kraft 1. januar i år. Denne gir EU og UK tollfrihet for varer hvis partene oppfyller avtalens bestemmelser om opprinnelse. Dessverre gjelder dette ikke for innsatsvarer fra tredjeland - som Norge.
4. juni ble avtaleteksten til en ny frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia fremlagt. For norsk industri og norske industriarbeidsplasser er en slik avtale av helt avgjørende betydning og må gjennomføres raskest mulig.
1. desember 2021 trådte frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia i kraft. Avtalen regulerer det handelsmessige forholdet mellom våre to land som erstatning for bestemmelsene som gjaldt mens britene var en del av EU og EØS.
For norsk næringsliv innebærer avtalen en rekke utfordringer som adresserer viktigheten av at norske myndigheter viderefører arbeidet med sikte på å få på plass en robust handelsavtale med britene.
NHO har utarbeidet en Brexit-veileder, som i første omgang gjelder for et «worst case scenario» der det ikke foreligger en avtale mellom EU og Storbritannia den 30. mars 2019.
Britiske og nederlandske bedrifter uttrykker stor frustrasjon over Brexit - og i Nord-Irland slåss de.