Brexit måned for måned - februar

Covid-19, Joe Biden og Sylvi Listhaug, for den del, stjeler oppmerksomhet. Og TV-bilder av kilometer-lange køer har nå stort sett forsvunnet (særlig da halvparten av lastebilene returnerer tomme til kontinentet). Det betyr ikke at ingenting skjer.

Amsterdam overtok nylig for London som Europas aksje-hovedstad. Britisk fiskeeksport har møtt ødeleggende forsinkelser som følge av manglende helsedokumentasjon. Matvarehyller i Nord-Irland har stått tomme, og britiske musikere og artister kansellerer årets Europaturné nå som fri bevegelse av personer er en saga blott.

Boris Johnson har kalt dette "teething problems"; noe som varer en kort stund, men så går over. Og noe vil gå over, noe vil etter hvert fremstå som normalt. Men normalisering i forhold til hvordan det var før nyttår kan det ikke bli.

Levedyktig britisk industri vil, når ny virkelighet setter seg, bli vant til nye dokumentasjonskrav og lære seg rutiner for å håndtere økt byråkrati. At britisk/europeisk handel med industrivarer kan ta seg opp er noe vi håper på. Men det vil ta tid, eksporten vil synke og samtidig vil Brexit-utfordringene lett kunne bli skjøvet under et "korona-teppe". 

Den "normaliseringen" den britiske regjeringen snakker om vil uansett følges av en kostnad. Det å gå ut av det indre marked betyr at en mengde handelshindringer man ikke har sett siden 1992 gjenoppstår. UNCTAD, FNs organ for handel og utvikling, anslo i fjor at britisk eksport ved en "No-Deal Brexit" kunne falle med 320 milliarder kroner eller hele 14 prosent. Nå ble det ingen "Hard Brexit". Men det urovekkende er at avtalen mellom EU og UK i liten grad adresserer tekniske handelshindringer. Tallene, og tapene, vil uansett bli store. For den hjemlige debatten er det verdt å merke seg at slike teknikaliteter for lengst har overskredet kostnadene ved toll.

Disse hindringene vil gjøre seg gjeldende i måneder og år fremover. Per nå har Storbritannia lempet på egen grensekontroll og tekniske dokumentasjonskrav for tre til seks måneder fremover, men så gjennomføres også de på britisk side. Det skal bli interessant å se hvordan næringslivet og økonomien håndterer det.

Andre effekter av Brexit lar vente på seg:

• Vi vet lite om hvordan man løser problemene mellom EU, UK og Nord-Irland (som er med i det indre marked).
• Hva gjør man med fremtidig forskningssamarbeid?
• Fva vil skje innenfor det "forente kongedømmet"; hva vil skottene over tid bestemme seg for?
• Hvilken virkning vil langtidsvirkningen av Brexit ha på den britiske opinionen?

Dette er blant sakene vi vil komme tilbake til.