På et frokostmøte 19. juni presenterte Enova nye ordninger for industrien. Foto: Norsk Industri
19. juni presenterte Enova nye ordninger for industrien i et meget godt besøkt arrangement hos Norsk Industri. Bakgrunnen er målet om utslippskutt, styrket norsk konkurransekraft og å sikre norske arbeidsplasser for fremtiden.
Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen startet med at klimapolitikk også er sikkerhetspolitikk, han presenterte klimamålene, en del av virkemidlene og hva regjeringen ønsker å oppnå. Han sa blant annet at staten for å nå målene, bruker CO2-prising der vi kan og krav og reguleringer der vi bør.
I statsbudsjettet for 2025 fikk Enova en milliard kroner til å redusere punktutslipp i industrien, de har i år fått et nytt mandat som inkluderer moden teknologi og med styrket finansiering ønsker Enova at vi nå sammen tar tak i mulighetene for å redusere utslipp på kortere sikt. Her er noe av det nye, blant annet at ordningene for ikke-kvotepliktig sektor også vil gjøres gjeldene for kvotepliktig sektor. Enova ber om innspill på ordningene - les mer her (enova.no).
Det ble en frisk debatt der Nils Eirik Stamland fra Ineos/Inovyn tok opp den utfordrende konkurransesituasjonen for europeisk industri inkludert tilgangen til fornybar kraft til konkurransedyktige priser, og at markedet i veldig liten grad dessverre er villig til å betale premium for produkter med lavere CO2-avtrykk.
Ole Børge Yttredal fra Norsk Industri tok opp at det hadde blitt presentert og gjennomført mange gode prosjekter fra industrien som er bra, med gode bidrag fra Enova. Det er positivt at Enovas mandat er endret slik at de også kan gi støtte til moden teknologi for raskere klimakutt i industrien, og at ordningen nå også inkluderer kvotepliktig sektor. Men det er stort behov for tettere kontakt fremover med blant annet SIVA, Gassnova, Enova og Miljødirektorate som etter budsjettforliket i høst fikk i oppdrag av regjeringen å utrede virkemidler for CO2-fangst og lagring. De skal levere sin rapport fredag 20. juni. Norsk Industri vil følge opp dette initiativet.
CO2-kompensasjonsordningen er et godt eksempel på velfungerende trepartssamarbeid som kan adopteres i andre sammenhenger. Selv om Langskip er på plass mangler både transport og lagringsfasiliteter for store deler av industrien langs vår lange kyst og i innlandet der industrien faktisk ligger. Dette må på plass raskt, det blir ingen nye fangstprosjekter om det ikke er mulig å frakte og deponerer CO2 i et lager.
Pelagia ved Arnt-Ove Kolås tok opp utfordringen om det blir ulike rammevilkår i Norge og Europa for øvrig, og de i øyeblikket store prisforskjellene mellom prisområdene i ulike områder i Norge. Pia Rosenkilde hos Enova utfordret om industrien var kreative nok, og møtet ble avsluttet ved at Enova ved Arve Solheim ba industrien se nøye gjennom det som nå har lagt ut og bekreftet ønsket om flere arrangement som dette og tettere dialog fremover.
Mer informasjon om programmene og de nye tilbudene:
> Klima- og energisatsinger i industrien
> Store klima- og energisatsinger i industrien (for større prosjekter)
