IAA: Viktig at Norge kommer med

Publisert

Adm. direktør i Norsk Industri, Harald Solberg

Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri. Foto: Norsk Industri

4. mars la Europakommisjonen frem et forslag om en europeisk industrilov, Industrial Accelerator Act (IAA). 19. mars deltok Norsk Industri i et innspillsmøte hos Nærings- og fiskeridepartementet.

Den nye rettsakten om industriutvikling er en del av oppfølgingen av EUs Ren industriplan (Clean Industrial Deal). Hensikten med IAA er å etablere et rammeverk for å støtte europeisk industri innenfor det indre markedet, samtidig som man bidrar til å nå EUs klimamål, EUs økonomiske sikkerhet og sørger for høykvalitets jobber i unionen. Den langsiktige målsetningen er at industrien skal utgjøre 20 prosent av BNP innen 2035. I dag ligger dette på rundt 14 prosent.

– IAA er en helt sentral del av EUs satsing på å styrke Europas konkurransekraft. Det er positivt at Kommisjonen foreslår tiltak for å støtte industrien i Europa som sliter. I et norsk perspektiv er fokuset på energi-intensiv industri spesielt velkomment, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.

"Made in EU" eller "Made in Europe"?

IAA-forordningen er et sentralt element i satsingen på å styrke Europas konkurransekraft. Dette er en prioritert oppgave for Europakommisjonen og EUs medlemsland. Forslaget, som ble annonsert så tidlig som sommeren 2024, har vært gjenstand for en betydelig politisk dragkamp, både internt i Kommisjonen om mellom medlemslandene, allerede før forslaget ble lagt frem.

– IAA representerer et viktig skifte: det indre marked blir med IAA et instrument for å oppnå andre politiske målsettinger, både industriproduksjon, klimamål, økonomisk sikkerhet, strategisk autonomi og høykvalitets-jobber, sier Solberg

IAA vil legge til rette for:

  • raskere konsesjons- og tillatelsesprosesser
  • etablering av såkalte "lead markets" i strategisk viktige sektorer (energi-intensiv industri, bilindustri, og null-utslipps teknologier) ved hjelp av "Made in Europe" og lav-karbons krav i offentlige anskaffelser og støtteordninger
  • kriterier for store direkte utenlandsinvesteringer i EU
  • opprettelse av såkalte "industrial manufacturing acceleration areas"

Ideen om å introdusere en "Made in Europe"-klausul har vært det mest kontroversielle spørsmålet. Løsningen Kommisjonen har landet på er mindre proteksjonistisk enn mange hadde forespeilet seg, og åpner blant annet for at land med frihandelsavtaler med EU vil, med visse forbehold, falle innenfor definisjonen av europeisk opprinnelse.  

Krever tiltak i Norge

Forslaget er merket EØS-relevant. Det betyr at Norge og de andre EØS-landene vil bli definert som europeisk opprinnelse ("Union origin") så fremt IAA innlemmes i EØS-avtalen. IAA er i stor grad en videreutvikling av Net-Zero Industry Act (NZIA), som fortsatt ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Det er derfor mulig at noen av bestemmelsene også vil være avhengig av at denne gjennomføres i Norge.

Forslaget vil nå gå gjennom den vanlige lovgivningsprosedyren i EU, med forhandlinger mellom Europaparlamentet og medlemslandene i Rådet. Denne prosessen tar vanligvis mange måneder.

– Det er svært viktig for Norsk Industri at Norge blir inkludert i definisjonen av europeisk opprinnelse. Så lenge IAA ikke er tatt inn i EØS risikerer vi at Kommisjonen ekskluderer Norge. Denne usikkerheten unngås ved å innlemme IAA i EØS-avtalen samtidig med at den innføres i EU. Vi er klar over at dette innebærer noen utfordringer, men skal vi styrke det handelspolitiske samarbeidet med EU, så er det viktig at vi får ned etterslepet i EØS-avtalen, sier Solberg.