Ekstraordinære høye strømkostnader – en stor utfordring for industrien

Aktuelt, Nyhet, Energi og klima

Publisert

Kraftlinje i Norge

Illustrasjonsfoto: AdobeStock

Her er en kortversjon av hva Norsk Industri og NHO har gjort og gjør for å få kontroll over situasjonen med høye strømpriser for bedriftene.

Allerede lenge før Russlands invasjon i Ukraina opplevde vi ekstraordinært høye strømkostnader i Norge. I fjor høst var det flere i kraftbransjen som mente at dette var forbigående og bare ville vare ut første kvartal 2022. Alle underliggende fakta talte imidlertid for at dette ikke bare var en “perfekt storm” som ville gå over. DNVs utredning for Norsk Industri "Energy Transition Norway" peker på et importbehov fra 2026 om det ikke bygges ut mer produksjon. Alt tilsa at vi var inne i en situasjon med et varig høyere prisnivå og store variasjoner i prisene. Dette understreket Norsk Industri tidlig, og tok til orde for en kompensasjonsordning også for næringslivet som opplevde priser langt utenfor det man tidligere hadde kunnet forestille seg. Erkjennelsen av at dette ville vare kom etter hvert også fra kraftprodusentene og myndighetene før krigen var et faktum. Etter invasjonen i Ukraina har gassprisene steget ytterligere og situasjonen i det norske kraftmarkedet har blitt uhåndterlig.

På kort sikt

På kort sikt ønsker vi en strømstøtteordning. Dette har vært tatt opp med regjeringen i flere møter og i media flere ganger.

10. mars gikk en formell henvendelse fra NHO til regjeringen

> Last ned brevet

Så langt er det ingen uttrykt vilje fra regjeringen til å komme oss i møte. Regjeringen er en mindretallsregjering, og i Stortinget har det vært større forståelse for å etablere en støtteordning for næringslivet. Vi arbeider med de ulike partiene i Stortinget for å se om det likevel er mulig å få til en løsning for industrien.

Behov for systemjustering

Energiloven fra 1990 ble innført i en situasjon med overskudd på kraft og god nettkapasitet, og har fungert bra i store deler av perioden. Vi har imidlertid blitt stadig tettere integrert med kontinentet, samtidig som grunnlasten i form av kullkraft og kjernekraft har blitt bygget ned der ute. Dette gir helt andre utslag i kraftutveksling og priser slik vi ser i dag. Det er blant annet disse forholdene som må vurderes av Energikommisjonen i deres arbeid. Vi har i dag et kraftmarked som ikke er rigget for å levere rikelig og rimelig kraft til landets borgere, Endringer i kraftmarkedet må gjøres slik at det understøtter de andre samfunnsmålene: Økt elektrifisering av samfunnet, forsert industrivekst og reduksjon av klimagassutslipp slik at Norge når sine klimamålene.

Viktig arbeid i Energikommisjonen

Vi ser nå de alvorlige konsekvensene av at store land rundt oss har satset alt på fornybar kraft (vind og sol) parallelt med at de har bygd ned sin termiske kraft (atomkraft, gasskraftverk, kullkraftverk). Dette har resultert i  at utenlandsforbindelsene fungerer som rene eksportkabler, ettersom strømmen vil rutes der prisene er høyest. Det betyr at husholdninger og industri opplever sterkt økte kraftpriser og en raskere nedtapping av våre vannmagasiner enn vi har sett tidligere. Regjeringen har erkjent problemene, og har satt ned en Energikommisjon med et tydelig mandat og en stram tidsfrist. De skal levere sitt arbeid allerede i desember i år.

Før påske skal regjeringen legge fram et tillegg til energimeldingen som den forrige regjeringen la fram. Her må de akutte problemene vi nå står oppe i adresseres.

Norsk Industri vil fortsatt arbeide inn mot regjering og Storting for en løsning på den akutte priskrisen vi nå står oppe i.