Foto: AdobeStock
Bedrifter som produserer eller selger møbler, tekstiler, klær eller andre forbrukerprodukter til EU, må følge med på flere nye regelverk som nå får praktisk betydning. Kravene gjelder ikke bare selve produktet, men også emballasje, garantier, markedsføring og håndtering av usolgte varer.
Det er særlig tre regelverk som er aktuelle, og som vi har jobbet mye med sier Ida Oppen, fagsjef bærekraft og miljø i Norsk Industri Designindustrien & Teko. – Vi har forsøkt gjøre dette mer forståelig for bedriftene, og har det også som tema på våre medlemsmøter slik at vi belyser disse nye kravene fra flere sider, sier Ida Oppen. Kravene er:
EUs nye emballasjeforordning (PPWR, Regulation (EU) 2025/40) stiller krav til hvordan emballasje skal utformes, dokumenteres, merkes og håndteres. De første kravene gjelder fra 12. august 2026. Da må blant annet virksomheten som er ansvarlig som «manufacturer», ha relevant dokumentasjon på plass. «Manufacturer» brukes også om bedriften som har sitt merkenavn på emballasjen. Bedrifter kan også måtte registrere seg og delta i produsentansvarsordninger for emballasje i EU-landene de eksporterer til. Senere kommer ytterligere krav til blant annet merking, emballasjeminimering, resirkulerbarhet og ombruk.
Fra 27. september 2026 skal nye EU-regler om forbrukerinformasjon og grønnvasking tas i bruk. EmpCo/ECGT, Directive (EU) 2024/825), innebærer blant annet at forbrukerne skal få en tydelig påminnelse om den lovpålagte garantien gjennom en harmonisert melding i salgssituasjonen. Det lanseres også en harmonisert etikett for frivillige kommersielle holdbarhetsgarantier. Kravene gjelder både i fysiske butikker og ved salg gjennom nettbutikk.
Som en del av EUs økodesignforordning, (ESPR, Regulation (EU) 2024/1781) gjelder det fra 19. juli 2026 et forbud for store foretak mot å destruere usolgte klær, klestilbehør og fottøy. Det finnes enkelte avgrensede unntak. Forbudet gjelder også ved fjernsalg, og norske virksomheter som selger direkte til forbrukere eller forhandlere i EU gjennom nettbutikk eller lagre i EU, kan derfor bli berørt. For mellomstore foretak skal forbudet gjelde fra 2030.
ESPR handler ikke bare om forbud mot destruksjon. Store foretak er allerede pålagt å dokumentere og rapportere hvordan usolgte varer håndteres i EU. Rapporteringen skal blant annet omfatte antall og vekt av usolgte produkter som kasseres, årsaken til kassering og hva som skjer med varene etterpå. Kravene er ment å skape større åpenhet om ressursbruk og avfall i verdikjedene.
PPWR, EmpCo og ESPR er alle vurdert som EØS-relevant, men den norske innføringen er ikke ferdigstilt. For PPWR har norske myndigheter varslet at gjennomføringen blir forsinket, blant annet fordi flere utfyllende EU-regler fortsatt mangler. Dagens norske regler om produsentansvar for emballasje gjelder derfor inntil videre.
ESPR er heller ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå. Regelverket forventes gjennomført gjennom norsk regelverk når EØS-prosessen er ferdigstilt. Norske bedrifter som eksporterer eller selger direkte til EU, må likevel forholde seg til kravene som gjelder i EU-markedet.
For EmpCo har Stortinget vedtatt endringer for å gjennomføre direktivet, men ikrafttredelsestidspunktet er ennå ikke fastsatt. Regjeringen opplyser at ikrafttredelse tidligst kan skje i første halvår 2027. Bedrifter som selger til forbrukere i EU, må uansett forberede seg på reglene som gjelder der fra 27. september 2026.
Det er derfor viktig å skille mellom kravene som allerede gjelder ved eksport til EU, og tidspunktet for når de samme reglene blir en del av norsk rett.
Mer informasjon finnes på våre medlemsområder (krever innlogging).
