Bærekraftsmøte om grønnvasking

Publisert

Symbol som viser bærekraft

Foto: AdobeStock

Årets første bærekraftsmøte for Designindustrien og Teko 4. februar handlet om grønnvasking og hvordan bedriftene skal markedsføre seg korrekt om klima- og miljøpåstander. I tillegg ble status på miljø-regelverk som vil påvirke bedriftene i 2026 gjennomgått, for eksempel digitale produktpass, bærekraftsrapportering, emballasjekrav og forenklingspakker som kommer fra EU. 40 stykker deltok fra medlemsbedriftene.

Hva er egentlig miljøpåstander? 

Miljøpåstander er utsagn eller signaler som antyder at et produkt eller en tjeneste har positiv, ingen eller redusert negativ miljøpåvirkning, eller at miljøprestasjonen har blitt forbedret over tid. Slike påstander reguleres av forbrukervern- og markedsføringslovgivning. 

Til å gå gjennom dette var Tonje Drevland fra Forbrukertilsynet med og gav en meget nyttig presentasjon. Hun pekte på at man må vurdere både eksplisitte utsagn og helhetsinntrykk, inkludert bilder, symboler, farger, navn og emballasje. Påstander må være sanne, konkrete, presise og dokumenterte med pålitelig vitenskapelig evidens, ofte tredjeparts bekreftet. Misvisende eller udokumenterte miljøpåstander kan føre til at forbrukere tar valg de ellers ikke ville tatt.  

Ikke nye, men presisering av regler 

Hva som er lovlige miljøpåstander, kommer fra EU-regelverk som både er og blir gjeldende i Norge i 2026. Dette er hovedsakelig ikke snakk om nye lovkrav, men en presisering av hva som allerede regnes som ulovlig praksis. Grunnen til presiseringene er behovet for tydliggjøring i lovteksten av hvilke miljøpåstander som regnes som villedende informasjon til forbrukere. Nederst i denne saken finner du hovedpunktene. 

Lav terskel for å ta kontakt om du er i tvil 

Forbrukertilsynets innlegg ble en viktig påminnelse om å unngå grønnvasking i en tid hvor forbrukernes tillitt til miljøpåstander er lav, og både EU- og EØS-krav til dokumentasjon og åpenhet blir stadig strengere. Tonje Drevland understreket også at terskelen for å ta kontakt med Forbrukertilsynet for å få veiledning er lav.  

«Kontakt oss gjerne, så slipper du å bryte loven!» var Drevlands oppfordring til deltakerne. 

Hvordan sikre god miljøkommunikasjon? 

Forbrukertilsynet la vekt på flere konkrete prinsipper alle virksomheter må følge for å sikre at forbrukere ikke blir villedet:

1. Miljøpåstander skal være sannferdige og kunne dokumenteres

Forbrukertilsynet understreker at virksomheter kun kan bruke miljøpåstander når de kan underbygges med relevant og spesifikk dokumentasjon. Dette gjelder uavhengig av produkt. For eksempel er en spesifikk påstand som «laget av resirkulert polyester» lettere å dokumentere enn en vag påstand som «grønn kolleksjon» 

2. Unngå vage og generelle miljøbegreper

Næringsdrivende kan ikke bruke begreper som «miljøvennlig», «grønn», «bærekraftig» eller «ansvarlig» uten Type 1 miljømerke som dekker denne påstanden. Slike generelle uttrykk er ellers forbudt, fordi de kan villede forbrukerne. 

Dette er særlig viktig å være oppmerksom på i: 

  • produktbeskrivelser 
  • nettbutikker og kategorisering 
  • material- og designkommunikasjon 

      3. Unngå egenproduserte miljømerker og misbruk av tredjepartssertifiseringer

      Egendesignede miljømerker eller misbruk av ekte sertifiseringer kan skape et feilaktig inntrykk av produktets miljøprestasjon. Sertifiseringer må brukes korrekt og ikke gis større betydning enn de faktisk dokumenterer. 

      Virksomheter må: 

      • ikke hevde at sertifisering av én komponent betyr at hele produktet er “miljøvennlig” 
      • opplyse om eventuelle bindinger til sertifiseringsorganer 
      • inkludere alle relevante utslipp (scope 1, 2 og 3) hvis det kommuniseres utslippsreduksjon — eller tydelig opplyse om hva som ikke er inkludert 

        4. Unngå produktpåstander basert på generelle eller globale gjennomsnittstall

        Miljøpåstander må baseres på produktspesifikk og relevant dokumentasjon. Å bygge på globale snittdata kan ofte være misvisende, særlig for eksempel i tekstilindustrien hvor geografiske forskjeller i miljøpåvirkning er store. 

        Eksempel: Å hevde at en t-skjorte har lavere miljøpåvirkning fordi den er laget av økologisk bomull, uten dokumentasjon for akkurat denne produksjonskjeden, kan villede forbrukeren. 

        5. Ikke markedsfør noe som en miljøfordel dersom det er et lovkrav

        Forbrukertilsynet presiserer at man ikke må fremstille lovpålagte eller bransjestandardiserte tiltak som unike miljøforbedringer eller særskilte fortrinn. 
         

        6. Unngå diffuse fremtidsmål som markedsføringspåstander

        Rene visjoner uten reelle tiltak eller planer må ikke markedsføres. 

        Fremtidsvisjoner som “klimanøytral innen 2030” er usikre av natur og må kommuniseres med stor nøyaktighet. Slike mål må ikke kobles til enkeltprodukter uten tydelig og dokumenterbar sammenheng. 

        Fremtidige mål må: 

        • være konkrete, realistiske og vitenskapelig forankret 
        • støttes av detaljerte planer, delmål og tidslinjer 
        • kunne dokumenteres overfor forbrukere 
             Tydelighet skaper tillitt og konkurransefortrinn 

            Forbrukertilsynets presiseringer viser at arbeidet med korrekte og etterprøvbare miljøpåstander ikke bare handler om regelverk, men også om tillit. Virksomheter som kommuniserer ærlig, presist og dokumentert vil stå sterkere i møte med både forbrukere, myndigheter og kommende EU-krav. Det gir en mulighet til å ta posisjon som troverdige aktører i et marked der etterspørselen etter kvalitet, åpenhet og reell bærekraft øker. Klare og korrekte miljøpåstander gir ikke bare økt forbrukertillit, men reduserer også risikoen for tilsyn og misforståelser.  

            «God miljøkommunikasjon skaper et bedre grunnlag for konkurranse på faktisk miljøprestasjon» sier Ida Oppen, fagsjef for bærekraft og kvalitet i Designindustrien og Teko. 

            Neste bærekraftsmøte blir 26. mai, påmelding kommer i vår arrangementskalender. 

            Ta kontakt om du ønsker mer informasjon.