Foto: Henrik S. Andersen / Forsvaret
Forsvarsmateriell har offentliggjort hvordan konkurransen om de nye standardiserte fartøyene til Sjøforsvaret er planlagt gjennomført. Anskaffelsen omfatter i første fase den havgående fartøyvarianten og kan totalt innebære bygging av opptil 20 fartøy til Norge, Storbritannia og Litauen, inkludert opsjoner.
Forsvarsmateriell opplyser at Norge planlegger å anskaffe inntil fire fartøy til Marinen og inntil seks fartøy til Kystvakten, mens Storbritannia og Litauen også planlegger for opptil henholdsvis seks og fire fartøyer basert på marinevarianten.
Hensikten med markedssignaliseringen er å gi potensielle leverandører mer informasjon før prekvalifiseringen starter, slik at markedet får bedre mulighet til å organisere seg og etablere relevante samarbeidskonstellasjoner. Forsvarsmateriell forventer at prekvalifiseringen blir kunngjort gjennom Doffin og Mercell i løpet av kort tid.
For verft og leverandører innebærer dette en mulighet til å forberede deltakelse, avklare roller i leverandørkjeden og starte nødvendige prosesser knyttet til sikkerhetsklarering.
For å legge til rette for bred konkurranse og redusere gjennomføringsrisikoen planlegger Forsvarsmateriell å dele anskaffelsen i to separate kontrakter. Den ene kontrakten vil omfatte inntil 14 fartøy av marinevarianten, mens den andre vil omfatte inntil 6 fartøy av kystvaktvarianten.
Det vil være én samlet kunngjøring, men to parallelle konkurranser. Leverandører kan kvalifisere seg for én eller begge kontraktene. Som hovedregel skal samme tilbyder ikke kunne tildeles begge kontraktene.
Ifølge Forsvarsmateriell skal denne modellen bidra til konkurranse, leveringssikkerhet og skalerbarhet i programmet.
Leverandørene må dokumentere tilstrekkelig økonomisk og finansiell kapasitet for å gjennomføre kontraktene. Forsvarsmateriell varsler krav knyttet til blant annet egenkapital, omsetning og likviditet, og kravene vil være strengere for den marine kontrakten enn for kystvaktkontrakten.
Videre legges det opp til milepælsbaserte betalinger, gradvis overføring av eierskap gjennom byggeperioden og ulike former for garantistillelse knyttet til forskuddsbetaling, kontraktsoppfyllelse og garantitid.
Forsvarsmateriell legger ikke opp til krav om at skrog må bygges i Norge. Bygging av skrog kan gjennomføres i land som har nødvendige sikkerhetsavtaler med Norge og som vurderes å gi tilstrekkelig leveransesikkerhet. Samtidig varsles det at det vil bli satt grenser for hvor stor del av ferdigstillelsen som kan gjennomføres utenfor Norge.
De tekniske kvalifikasjonskravene for marine- og kystvaktvariantene er forventet å bli tilnærmet like. Forsvarsmateriell opplyser også at det arbeides med å etablere en felles løsning for våpenpakker som skal kunne tiltransporteres til skipsbyggerne på like vilkår.
I stortingsproposisjon 87 S Forsvarsløftet - For Norges trygghet, lå det inne en nasjonal skipsbyggingsstrategi. Der slås det fast at Norge skal ha nasjonal kompetanse til å designe, utruste og vedlikeholde marinefartøy. Den sier at dette er viktig for forsyningssikkerheten og beredskapen vår. Denne strategien må ligge til grunn når kontraktene nå skal inngås.
– Norsk Industri er opptatt av at standardiserte fartøy skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge, og jobber for mest mulig aktivitet i Norge i anskaffelsen. Dette er også i tråd med føringene som Stortinget la i behandlingen av langtidsplanen for forsvaret der det ble understreket at det er et mål om mest mulig aktivitet innenlands, både ved utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene, sier Stål Heggelund, bransjesjef i Maritim bransjeforening
For norske verft og leverandører er fremdrift i programmet viktig, ikke bare for aktiviteten knyttet til de norske fartøyene, men også fordi programmet kan danne grunnlag for leveranser til allierte land. Forsvarsmateriell legger opp til at fartøy til Storbritannia og Litauen skal baseres på samme konsept som den norske marinevarianten.
For norske aktører kan dette gi muligheter langt utover den første kontrakten. Dersom programmet gjennomføres med god fremdrift og fartøyene leveres som planlagt, kan det styrke norske verfts og leverandørers posisjon i et voksende europeisk marked for maritime forsvarsfartøy. Standardiserte løsninger som tas i bruk av flere nasjoner kan samtidig bidra til å bygge referanser og eksportmuligheter for norsk maritim og forsvarsrelatert industri.
Forsvarsmateriell oppfordrer allerede nå aktuelle leverandører til å melde sin interesse som ledd i arbeidet med sikkerhetsklarering. Innmelding av interesse er ikke i seg selv en forutsetning for å delta i konkurransen, men skal bidra til å forberede den videre prosessen.
Norsk Industri følger prosessen tett og understreker betydningen av at anskaffelsen bidrar til aktivitet i norsk industri. Norsk Industri er i dialog med medlemsbedriftene om de foreslåtte konkurransemodellene og vil komme med innspill til den videre prosessen.
– Norsk Industri jobber nå med å gjennomgå dokumentet fra FMA, i tett dialog med våre medlemmer, og kommer til å melde tilbake våre synspunkter til FMA, sier Heggelund.
Medlemmer som har synspunkter på saken, kan sende disse til Stål Heggelund (kontaktinfo under).
