Veileder for bestilling av bedriftshelsetjenester

Hovedformålet med bedriftshelsetjenesten (BHT) er at arbeidsgivere og arbeidstakere skal spilles gode på det forebyggende arbeidet innen arbeidsmiljø og HMS.

For bedrifter der BHT er lovpålagt, bidrar BHT til å sikre at bedriftene kan følge kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i Arbeidsmiljøloven. Videre anbefaler vi at bedriftens ledelse gjør seg kjent med virksomhetenes plikt til å tilknytte seg bedriftshelsetjeneste til (§13-1), og arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten (§13-2) i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - Kapittel 13. Bedriftshelsetjeneste - Lovdata).

Det er avgjørende at BHT kan tilby relevant kompetanse på feltene arbeidsmedisin, yrkeshygiene, psykologi samt ergo- og fysioterapi. Videre vil god kjennskap til bedriftens ledelse, ansatte og produksjon gi betydelig bedre leveranser på forebygging av arbeidsrelaterte skader og arbeidsrelaterte sykdommer (ARS). BHTs leveranser skal ha utgangspunkt i bedriftens eksponeringer og utfordringsbilde, dette må komme frem av bestillingen.

Erfaringer fra medlemmer av Norsk Industri med gode ordninger for BHT er at dette medvirker til bedre arbeidsmiljø og sikkerhet, økt kvalitet på produksjon og et bedre klima i det lokale partssamarbeidet. Langsiktig og riktig bruk av BHT vil forebygge storulykker, arbeidsrelaterte sykdommer og skader, samt bidra til høyere produktivitet og et lavere sykefravær. God involvering av BHT gir et unikt handlingsrom for forebygging, tilrettelegging og tidlig tilbakeføring til arbeid.

Ved bestilling av BHT-tjenester skal det sikres at BHTs fagpersonell har en fri og uavhengig rolle i vurdering og håndtering av helsefarer og arbeidsmiljørisikoer. Dette er lovregulert, og gjelder både ved bruk av interne og eksterne BHT-løsninger. BHT skal kunne påpeke kritiske forhold uten ubalansert påvirkning fra arbeidsgiver eller arbeidstaker. Dette er en forutsetning for å nå BHTs overordnede mål om å støtte ledere og ansatte i å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader.

Bedriften må ha tilstrekkelig kompetanse til å bestille en bedriftshelsetjeneste som er relevant og faglig forsvarlig. Dersom denne kompetansen ikke finnes internt bør man enten ansette intern eller leie inn ekstern bestillerkompetanse. I denne vurderingen bør det også tas stilling til om en intern BHT vil være mer hensiktsmessig enn en ekstern, basert på bedriftens behov og risikobilde.

Kontrakten med BHT skal inneholde krav om at BHT gjennomfører en helhetlig risikovurdering av arbeidsmiljøet ved oppstart. Dette gir grunnlag for en felles forståelse av bedriftens totale helse- og arbeidsmiljørisikoer, og sikrer at BHTs innsats er målrettet, risikobasert og relevant. En helhetlig risikovurdering innebærer også en forståelse av bedriftens produksjon. Risikobildet vil endres, ved forandringer i produksjon, teknologisk utvikling, mm. BHT må da brukes til å oppdatere risikovurderinger.

BHT skal ha en fast rolle i AMU, denne skal representeres av en relevant fagperson, med utgangspunkt i bedriftens eksponeringsforhold og tema for AMU. Bedriftslege kan dekke et bredt spekter av eksponeringer og andre forhold, ved fokus på kjemiske eksponeringer bør yrkeshygieniker inviteres, ved fokus på ergonomi er ergonom/fysioterapeut relevant, ved organisatoriske og psykososiale forhold kan organisasjonspsykolog, lege eller sykepleier involveres. Ved gjennomgang av sykefravær og læring fra arbeidsrelaterte sykdommer i AMU skal BHT involveres med relevant fagperson, fortrinnsvis bedriftslege.

Basert på risikovurderingen skal bedriften kunne dokumentere at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige i henhold til kravene i Arbeidsmiljøloven. Dersom dette ikke kan dokumenteres, skal bedriften i samarbeid med BHT iverksette målrettede og effektive tiltak for å redusere risiko.

Kontrakten med BHT bør inneholde en avtale om en garanti for at helseopplysninger skal gis videre til neste BHT, dersom bedriften velger en annen BHT etter avtalens utløp. Bedriften har ansvar for å sikre gode overgangsordninger og må budsjettere for kostnader knyttet til overføring av helsejournaler. Ved bytte av BHT uten overføring av helsejournal, mister man mye sentral informasjon og ny BHT må gjenta arbeid som allerede er gjort. Man mister altså historikken for den ansatte. Dette er kostnadsdrivende, svekker BHT-leveransen til bedriften og medføre at BHT oppleves som lite relevant for de ansatte og ledelsen.

BHT skal levere kompetanse og tjenester basert på identifiserte risikoer og i tråd med arbeidsmedisinske prinsipper. Helsekontroller skal ta utgangspunkt i bedriftens risikoforhold og skal være fokusert inn mot bedriftens ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Helsekontroller av ansatte uten relevant eksponering er ikke en del av BHTs kjerneoppgaver.

BHT skal levere faglig baserte tjenester. Faglig utvikling er derfor en sentral del av BHT sitt virke, særlig innenfor fagområdene arbeidsmedisin, yrkeshygiene, toksikologi, ergonomi, organisasjonspsykologi.

BHT skal bidra aktivt i bedriftens systematiske HMS-arbeid, og bør involveres allerede i planleggingsfasen av prosjekter og modifikasjoner. Dette sikrer at endringer ikke medfører nye helsefarer. Etter gjennomføring skal BHT bistå bedriften med å kvalitetssikre at arbeidsmiljøet fortsatt er forsvarlig.

BHT bør brukes i oppfølging av sykefravær, både som lederstøtte og som nøytralt kontaktpunkt for den ansatte og HR. Avtalen med BHT skal gi åpning for at ansatte, som får helseplager som de mistenker er relatert til arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen, kan kontakte BHT direkte, uten at den ansatte må be om godkjenning av leder for å kontakte BHT.

BHT skal ha en partsnøytral faglig støttende rolle i arbeidsmiljøspørsmål. Både ledere og ansatte, samt deres representanter, bør derfor ha god kjennskap til den støtten bedriften kan få fra BHT. Særlig viktige samarbeid er innen det forebyggende arbeidet med ledere, ansatte, HMS-ansvarlige og verneombud, men også innen sykefraværsoppfølging og forebygging av arbeidsrelatert sykefravær med HR, ansatte og ledelse, samt i AKAN-saker og oppfølging og tilrettelegging for gravide og ammende.

BHT skal ha en sentral rolle i å bistå ledelsen i virksomhetens helhetlige risikostyring av helse- og arbeidsmiljørisikoer. Norsk Industris medlemmer kan få tilgang til risikostyringsverktøyet E-verdier™ (E-Verdier).

BHT skal bistå organisasjonen for å oppnå en helhetlig og god risikostyring på områdene arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Etter den initielle kartleggingen skal BHT levere tjenester i henhold til god faglig standard, inkludert:

Arbeidsmiljøkartlegginger og risikovurderinger
(Ergonomi, kjemikalier, støy, psykososialt miljø, stråling, biologiske faktorer, vibrasjoner m.m.)
Oppfølging av risikoutsatte grupper
(Inkludert relevante og målrettede helseundersøkelser)
Oppfølging av arbeidsrelatert sykdom (ARS)
Utredning, vurdering, behandling, melding til myndigheter og internt system (AML §5.1), samt tiltak for å forebygge nye tilfeller.
Risikovurdering ved endringer og omorganiseringer
Utstedelse av sertifikater og attester
(f.eks. helseattest for røykdykkere)