Arbeidsrelatert sykdom (ARS)

Norsk Industris arbeidsmedisinske utvalg (NAMU) jobber med arbeidshelse i Norsk Industri. For å skape et godt forebyggende HMS-arbeid, må vi ha oversikt over arbeidsskader og ARS. Arbeidsskader er en godt innarbeidet parameter, men vi trenger fortsatt bedre oversikt over ARS.

Norsk Industri har de siste årene ført statistikk over ARS blant våre medlemmer, og vi ønsker med dette å støtte våre medlemmers arbeid med å registrere og følge opp ARS. Denne veilederen er ikke en fasit, men et godt utgangspunkt for å komme i gang med registrering av ARS i egen bedrift.

Vi håper veilederen vil bli brukt av mange, og er åpne for tilbakemeldinger.

Lykke til med å etablere registrering av ARS i deres bedrift og fortsett med det gode HMS-arbeidet.

Veileder til registrering av ARS i bedriftene generell - oppdtert 16.01.25

14. juni 2024 avholdt vi et infomøte om temaet.

> Se opptaket her

Statistikken dokumenterer nivå og utvikling på to HMS-måleparametere. Deler av statistikken er åpen for alle. Bedrifter som rapporterer statistikk kan sammenligne egne resultater med andres.

> Les mer her

Arbeidstilsynet mottar meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom i det landbaserte arbeidslivet i Norge.

> Gå til Arbeidstilsynets ARS-statistikk

> Les mer her (sml.snl.no)

Her finner du Equinors gratis opplæringsprogram "Vær sikker" som handler om forebygging av ARS Q4 2020 Side 1 – Always Safe  

Den første utfordringen er å få oversikt over den delen av sykefraværet som er arbeidsrelatert. Når man kan se hvilke arbeidsmiljøfaktorer som har størst påvirkning på sykefraværet, er det et godt utgangspunkt for å prioritere forebyggende tiltak. Ved å tilrettelegge for at de ansatte kan melde fra om sykdommer de mener er knyttet til arbeidet (AML §2-3 arbeidstakers medvirkningsplikt) viser bedriften at vi tar ansvar for arbeidsmiljøet og skaper en psykologisk trygghet til å snakke om arbeidsmiljø og helse. I sykefraværsoppfølgingen vil informasjonen fra ARS-registreringen kunne være til god hjelp når det gjelder tilrettelegging og tidlig tilbakeføring til jobb.  

De ansatt plikter å si ifra til bedriften (leder eller BHT) dersom de mener at deres sykdom er arbeidsrelatert – AML §2-3. Bedrifter er pliktig å føre oversikt over sykefravær som er arbeidsrelatert, på lik linje som arbeidsskader – AML §5-1. 

Så i utgangspunktet skal de ansatte kunne melde inn om de mener de har blitt syke på grunn av forhold på arbeidsplassen. Bedriftshelsetjenesten, fortrinnsvis ved bedriftslege, bør ha en sentral rolle i å håndtere disse ansatte og vurdere hvilke sykdommer som er arbeidsrelaterte og hvilke som ikke er det.

Periodiske arbeidshelseundersøkelser er også en arena for å få inn ARS til statistikken. Bedriftslegen kan med fordel brukes mer aktivt til sykefraværsoppfølging i Norge i dag, og da også til å vurdere om sykefraværet er arbeidsrelatert eller ikke.  

Ja - iflg. AML-§2-3. har ansatt plikt til å melde fra til arbeidsgiver. Det er derfor viktig å informere de ansatte om meldeplikten, samt å skape en psykologisk trygghet så de ansatte tørr å rapportere.

Fra 1. januar 2026 kommer det endringer i arbeidsmiljøloven §4-3. Endringene innebærer en tydeliggjøring og utvidelse av kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet i form av eksplisitte krav om at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Endringen innebærer også en konkretisering av fire sentrale psykososiale risikofaktorer: 

• Uklare eller motstridende krav og forventninger
• Emosjonelle krav ved arbeid med mennesker
• Arbeidsmengde og tidspress
• Mangel på støtte og hjelp i arbeidet

Psykososiale ARSer vil i utgangspunktet knyttes oppimot disse fire risikofaktorene.

STAMI rapporterer om at rundt 30% av sykefraværet er arbeidsrelatert, i Sintef sin rapport fra 2015 er det estimert 20%. Legger vi Sintef til grunn, så utgjør det arbeidsrelaterte sykefraværet om lag 450.000 til 500.000 sykefraværsdager bare for industrien i Norge hvert år. Her er det altså et stort forebyggingspotensial og mulighet for betydelige besparelser.

Videre kan man ved å se på statistikken for fraværsdager knyttet til arbeidsskader, argumentere for at norsk industri har forebygget omkring 80% av det arbeidsskaderelaterte sykefraværet siden vi startet å føre statistikk i 1996 frem til i dag. Får vi til det samme for ARS kan vi forebygge 350-400.000 sykefraværsdager hvert år bare i industrien.

- Hva er sammenhengen mellom ARS rapportering og økonomi? Ref. gruppen ønsker seg en kort og god artikkel på økonomi.

Viser til ovenstående – om vi får til samme forebygging av ARS som vi har fått til for skader, så kan det medføre et betydelig antall dagsverk.

- Hva får bedriftene av merverdi ved å rapportere inn ARS til Norsk Industri?

Ved å få oversikt over ARS i egen bedrift kan disse forebygges, og ved å følge opp ansatte som blir sykemeldt tidlig, blant annet med mål om å få klarhet i om sykdommen er arbeidsrelatert vil man kunne redusere sykefraværet over tid.

Viser også til behovet vi har for nasjonal statistikk på HMS-feltet – her har Norsk Industri vist veien for skader og ulykker. Denne statistikken er sammen med sykefraværsstatistikken nyttig både for medlemmene og Norsk Industri som organisasjon. Det samme er tilfellet for ARS, ved å samle inn nasjonal statistikk over ARS, kan Norsk Industri vise til at våre medlemmer jobber godt med HMS, og da også med Helse delen. Dette er nyttig i møte med myndigheter og beslutningstakere.

- Bør kontaktperson for rapportering av ARS være tilknyttet HR eller HMS?

Ja takk begge deler – ansvaret for ARS ligger mellom HMS og HR. HR eier som oftest sykefraværsoppfølgingen mens HMS har ansvaret for arbeidsmiljø. Så i denne sammenhengen er det behov for samarbeid, gjerne med BHT som faglig støttespiller.

- Hvordan fange opp saker som gjelder sykefravær knyttet til overbelastning?

Denne typen saker vil sannsynligvis komme inn om man får etablert god praksis med ARS registrering og oppfølging, og at det i organisasjonen blir en bevissthet om at man ønsker at de ansatte melder fra om de blir syke relatert til overbelastning på jobb, men helst i forkant, altså ved symptomer. En forutsetning er at det føles trygt å melde fra, men også at ledere i organisasjonen får den støtten som trengs for å følge opp denne typen saker.