Statsbudsjettet 2024: Vil ha like vilkår for avfallsforbrenning

Publisert

Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning må prises likt.

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning til 882 kr/tonn CO2 i 2024, dvs. 75 prosent av det generelle avgiftsnivået. For kvotepliktig avfallsforbrenning foreslår Regjeringen en avgiftssats på 15 prosent av det generelle avgiftsnivået, det vil si 176 kr/tonn CO2.

I budsjettet for 2023 ble tilsvarende avgiftssatser fastsatt til 10 prosent av generelt nivå (95 kroner/tonn CO2) for kvotepliktige utslipp og 50 prosent av generelt nivå (476 kroner/tonn CO2) for ikke-kvotepliktige utslipp.

En differensiering av avgiften, slik Regjeringen foreslår, forutsetter imidlertid at EUs gruppeunntaksforordning er gjennomført i norsk rett. Status i dag er at både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp fra avfallsforbrenning betaler en avgift 238 kr/tonn CO2. Frem til EUs gruppeunntaksforordning er gjennomført i Norge foreslår Regjeringen at CO2-avgiften på både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning økes med 19 prosent utover prisstigning til 294 kroner per tonn CO2. For de kvotepliktige avfallsforbrenningsanleggene vil dette betyr at de samme utslippene prises flere ganger. Dette utgjør en konkurranseulempe for de kvotepliktige bedriftene.

På sikt ønsker regjeringen å avvikle CO2-avgiften for kvotepliktig avfallsforbrenning. Norsk Industri støtter dette.

Forslaget er et skritt i retning av likere konkurransevilkår i avfallsforbrenningsmarkedet. Norsk Industri legger da til grunn at differensierte satser vil innføres fra 1. januar 2024.

Det gir imidlertid ikke mening å øke CO2-prisen for de kvotepliktige utslippene, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom kvotemarkedet. Norsk Industri er klare på at fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig.