Foto: fizkes - stock.adobe.com
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter utover 750 000 kroner (det overskytende) i alle soner. De opplyser at dette er et "situasjonstilpasset tiltak", men varigheten er uklar.
Dette vil gi 6-7 milliarder kroner ekstra fra privat sektor til statskassa i 2023. Motivasjonen er "høy temperatur i arbeidsmarkedet" og at dette "kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet".
I 2022 passerer arbeidsgiveravgiften for første gang 200 milliarder kroner til statskassen. Ifølge foreløpige tall øker avgiften i 2022 med nesten ti prosent (18 milliarder kroner) til 218 milliarder kroner. Næringslivet og offentlige arbeidsgiver bidrar til at oljepengebruker kan reduseres mer enn det som var planlagt i saldert budsjett.
Inkludert den ekstraordinære avgiften vil inntektene til statskassen øke med 14 milliarder kroner i 2023 til om lag 232 milliarder kroner. Nedgang i arbeidsledigheten og økt økonomisk vekst i 2022 bidrar altså med en større økning i arbeidsgiveravgift enn det svakere økonomisk utvikling og ekstra-avgiften gjør i 2023.
- Norge er allerede på full fart vekk fra høykonjunktur, ettersom Europa nå med høye gass- og strømpriser er i krise og går raskt inn i resesjon. På denne bakgrunnen er regjeringens forslag svært dårlig begrunnet, håpløs med uklar midlertidighet som gjør budsjettering vrien, og i realiteten kun en ren skattlegging for å ha penger til alle andre formål. Strømprisene bidrar dessverre allerede til at industriens press på arbeidsmarkedet er borte, sier Knut E Sunde i Norsk Industri.
Kilde: SSB, statsbudsjettet 2023.
