Frihandelsavtalen: hva betyr dette for norsk industri?

Norge Storbritannia flagg puslespill

Illustrasjon: AdobeStock

Storbritannia og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein avsluttet forhandlingene om en frihandelsavtale i begynnelsen av juni. Avtalen vil for overskuelig fremtid regulere forholdet mellom de fire landene etter at Storbritannia trakk seg ut av EU og EØS ved nyttår. Avtalen vil også erstatte den nødløsningen som har fungert mens forhandlingene har pågått.

> Les mer her

Formålet med avtalen er blant annet:

  • liberalisert handel
  • økte investeringer
  • redusering av tekniske handelshindre
  • sikre natur og borgernes helse
  • sikre immaterielle rettigheter
  • fremme rettferdig konkurranse
  • styrke internasjonal handel i tråd med bærekraftig utvikling

Det spesielle med denne avtalen er at sammenlignet med andre frihandelsavtaler medvirker den ikke til økt markedsadgang og samarbeid i forhold til tidligere, jf. betingelsene under EØS. Snarere vil en del barrierer bli hevet. Det er helt unikt, men er en direkte følge av Brexit.

Avtalen er ikke dynamisk, i motsetning til EØS. Det vil bety at regelverk som påvirker handelen i bred forstand vil kunne utvikle seg forskjellig over tid og med det gi mer komplisert markedsadgang for norsk industri.

Sett opp mot andre avtaler Norge har inngått med tredjeland er denne svært omfattende og ambisiøs. Det er viktig da Storbritannia er Norges viktigste marked utenfor EU. Bortfallet av Storbritannia som EØS-partner vil bli følt, men det er håp om at avtalen vil redusere de negative konsekvensene.

Norsk Industri vil i det følgende presentere hovedpunkter fra avtalen som vi vurderer som mest relevant for våre medlemmer. Vi tar forbehold om nøyaktighet og presisjon i beskrivelsene. Opplistingen er ikke uttømmende.

Kontaktinfo

Regjeringen forventer undertegning av avtalen i løpet av juli 2021 gitt Stortingets samtykke. Avtalen krever ikke lovendringer. Blir partene enige vil avtalen kunne iverksettes midlertidig i påvente av formell ratifikasjon.

Spørsmål om avtalen kan rettes til Norsk Industri v/ fagsjef Knut Baumann eller til Nærings- og fiskeridepartementets Brexit-sekretariat på e-post: DL-0900-Norway-FTA@nfd.dep.no.

> Les mer om avtalen på regjeringen.no

> Foreløpig utgave av avtalen finner du her: Prop. 210 S (2020–2021) Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia Foreløpig utgave

Innhold

1 Handel med industrivarer

Avtalen stadfester nulltoll på industrivarer (HS 25-97). Import- og eksportrestriksjoner er ikke tillatt utover det som det åpnes for i General Agreement on Tariffs and Trade (GATT).

2 Opprinnelsesregler

Opprinnelsesregler er nedfelt i en egen protokoll. Disse kan påvirke markedsadgang til UK basert på nulltoll. Opprinnelse som gir tollfrihet oppnås blant annet når:

  • varen er fremstilt i sin helhet i Norge eller UK.
  • fremstilling har skjedd iht. listereglene, herunder krav om tilstrekkelig bearbeidelse og/eller i tråd med reglene for kumulasjon.

Det er nedfelt egne krav for deklarering.

Norsk Industris medlemmer oppfordres til å sjekke ut situasjonen i forhold til de nye opprinnelsesreglene. Disse er beskrevet på s. 1500 i frihandelsavtalen.

3 Tekniske handelshindre (TBT)

Partene uttrykker ønske om å redusere hindre knyttet til tekniske handelshindre og vil samarbeide om dette. Forøvrig bygger avtalen på bestemmelsene på reglene i WTO. Det er ingen garantert parallellitet i utvikling av regelverk som i EØS. Norge vil følge standarder, tekniske reguleringer, merkebestemmelser og samsvarsvurderingsprosesser i tråd med EØS. Dette er tilsvarende som EU har godtatt i sin avtale med Storbritannia. Partene har forpliktet seg til å følge FN-standarder for blant annet biler/bildeler, medisiner og kjemikalier. Det skal opprettes en egen TBT-komité.

Storbritannia er ikke lenger del av felles EU/EØS-ordninger og utvikling av tekniske reguleringer, produktkrav, lisensiering, samsvarsgodkjenning og markedsføring mm. vil skje nasjonalt. Kostnader til slike bestemmelser er ofte svært kostnadsdrivende og bedriftene oppfordres derfor til å sjekke sine produkter/tjenester opp mot de nye organene og prosedyrene i Storbritannia.

4 Handelstiltak

Partene vil så langt råd unngå bruk av handelstiltak, men avtalen åpner for anvendelse av:

  • antidumping-tiltak
  • antisubsidietiltak/utjevningsavgifter
  • beskyttelsestiltak

Dette er et grunnleggende avvik fra EØS, selv om risikoen for å møte slike vurderes som begrenset på kort sikt.

5 Konkurransepolitikk

  • Konkurransevridende tiltak er forbudt: prissamarbeid, markedsdeling, misbruk av dominerende stilling, sammenslåinger med betydelig konkurransevridende effekt etc.
  • Det gjøres unntak for forbudet i spesielle tilfeller der statens gjennomgående forpliktelser for å ivareta det som er i borgernes interesser og/eller nasjonalt overordnet politiske mål forutsetter dette.
  • Benyttelse av subsidier skal skje iht. WTOs regler. Det er altså ikke noe generelt forbud mot statsstøtte som i EØS og heller ikke noen felles instanser som kan klarere tilfeller der det gis unntak.
  • De ordinære reglene for tvisteløsning kommer ikke til anvendelse på dette området.

6 Handelsfasilitering, samt tollsamarbeid

For å tilrettelegge for handel mellom partene legges det opp til offentliggjøring av relevante lover og forskrifter, samt mulighet for forpliktende forhåndsuttalelser om vareklassifisering og opprinnelsesregler. Det innebærer ingen endring i forhold til EØS. Tollmyndighetene vil søke økt samarbeid med sikte på forenklede de tollprosedyrene som er blitt mer kompliserte.

Vi forventer at lettelser i grensepasseringer, tollprosedyrer og dokumentasjonskrav på britisk side vil ta tid å få på plass og anmoder bedriftene ta høyde for dette.

7 Investeringer

Adgang til investeringer og etablering av foretak, samt drift på hhv. norsk og britisk område forblir langt på vei uendret. For britiske borgere fast bosatt i UK som sitter i ledelsen/styret i et norsk selskap stilles det ikke krav til norsk opphold. Visse reservasjoner gjelder likevel, jf. helseinstitusjoner, naturressurser og virksomhet knyttet til sikkerhet/forsvar/beredskap. Eksemplene er ikke uttømmende.

8 Kapitalbevegelser og finansielle tjenester

Krav knyttet til kapitalbevegelser følger av internasjonale bestemmelser og konvensjoner (jf. Blant annet IMF). Fri bevegelse av finansielle tjenester innskrenkes, bl.a. knyttet til såkalt "single passport". Det forventes nye forhandlinger rundt dette.

9 Grenseoverskridende tjenestehandel

Tjenestehandel berøres i utgangspunktet i begrenset grad:

  • markedsadgang skal ikke avgrenses
  • tilbydere behøver ikke å være lokalisert i Norge eller Storbritannia
  • handelen skal baseres på ikke-diskriminering og bestevilkårsprinsippet i forhold til tilbydere fra andre land

Disse prinsippene overstyres likevel av de reservasjonene som er gitt av partene, både når det gjelder tjenesten som så dann eller krav til de som skal utøve tjenesten. Dette kan være knyttet til advokat- eller revisortjenester, ulike transporttjenester, våpenhandel, helse og sosialtjenester, energi, gruvedrift, vikarbyråer/arbeidsformidling, utdanning mm.

Bevegelse av personer i forbindelse med "forretningsmessig" tjenestehandel er imidlertid det som berøres i størst utstrekning for industrien, se nedenfor.

10 Tjenester og personbevegelser

Innreise og midlertidig opphold for "forretningsformål"

Muligheten til fritt å søke opphold, arbeid og/eller midlertidig sysselsetting er avviklet etter at britene gikk ut av EØS. Dette er en utfordring for norske virksomheter som er avhengig av britisk arbeidskraft for kortere eller lengre perioder, og/eller som sender norsk personell til Storbritannia på oppdrag av ulik karakter. Frihandelsavtalen har innskrenkede og detaljerte regler på dette området.

Følgende kan innvilges og skal følges:

  • Tre måneders opphold i forbindelse med etablering av lokal virksomhet i Norge/Storbritannia.
  • Norske bedriftsinterne ansatte i internasjonale selskaper etablert i UK kan få tre års opphold. Britiske bedriftsinterne kan få fire års opphold i Norge.
  • Det kan innvilges 12 måneders opphold for bedriftsinterne opplæringsformål.
  • Tre måneders opphold for blant annet "installatører".
  • Utsendte norske og britiske leverandører med kontrakt kan oppholde seg 6 måneder (innen en 12 måneders periode) i de respektive landene.
  • Søknad om innreise og midlertidig arbeidsopphold skal behandles innen tre måneder.
  • Arbeidstakerrettigheter skal respekteres.

Rett til fast opphold/arbeid krever oppholdstillatelse etter ordinære utlendingsregler.

Hvilken aktivitet som omfattes av nevnte regler er ikke lett å si ut fra avtalens ordlyd. Vi leser det dithen at installatører og kontraktsbundne tjenesteutøvere kan bedrive bl.a. følgende i både Norge og Storbritannia innenfor de gitte tidsrammene på hhv. 6-12 måneder:

  • Ingeniørtjenester
  • Tekniske tester
  • Utvinnings-/gruvetjenester
  • Installasjon, reparasjon og vedlikehold på basis av kontraktsforpliktelser

Utøverne nevnt over må oppfylle visse kvalifikasjonskrav. Mer informasjon finner du hos UDI eller den britiske ambassaden.

Vi anbefaler berørte bedrifter å sjekke dette ut mot UDI, NFD og/eller britiske myndigheter.

11 Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Det er innen visse rammer bestemt felles godkjenning for yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker, f.eks. helsearbeidere. Godkjenningen kan eventuelt gjøres avhengig av ekstra sikkerhetskrav, eventuelt språkforståelse.

12 Maritim transport

  • Det etableres åpen skipsfart for internasjonal skipsfart.
  • Avtalen åpner ikke for adgang til innenriksfart.

13 Offentlige anskaffelser

  • Avtalen bygger på WTO-reglene og åpner for leveranser fra leverandørindustrien.
  • Det gis tilleggsbestemmelser for kvalifikasjonskrav, anskaffelsesprosedyrer og tilrettelegging for små og mellomstore bedrifter.

Avtalen vurderes som bedre enn den som er inngått mellom EU og Storbritannia. Se for øvrig kapittel 16 Handel og Bærekraftig utvikling.

14 Immateriell rett

  • Avtalen bygger på den Europeiske Patentkonvensjonen.
  • Norske rettighetsinnehavere vil få tilsvarende beskyttelse som konkurrenter fra EU.
  • I forhold til EØS er det minimumsregler som gjelder.

15 Små og mellomstore bedrifter

  • Det skal iverksettes tiltak for å sikre at små og mellomstore bedrifter kan utnytte avtalen.
  • Det etableres et eget informasjons-kontaktpunkt for SMB.

16 Handel og bærekraftig utvikling

Frihandelsavtalen legger til grunn et høyt nivå for beskyttelse av klima, miljø og arbeidstakerrettigheter. Disse forpliktelsene skal ikke senkes for å sikre utenlandske investeringer, snarere skal nivåene økes. Partene kan gjøre sine egne prioriteringer, men respektere internasjonale forpliktelser/avtaler, herunder Paris-avtalen, ILO, avtaler om biologisk mangfold og handel med utryddingstruede dyr.

Det skal videre etableres samarbeid knyttet til:

  • Fornybar energi
  • Energieffektivitet
  • Havvind
  • Hydrogen
  • CCS
  • Kjemikalier
  • Avfall
  • Luftforurensing

Opplistingen er svært positiv og bør utnyttes av norske aktører.

17 Tvisteløsning og institusjonelle bestemmelser

Der ikke annet er bestemt, jf. for eksempel bruk av handelstiltak, er det etablert en egen tvisteløsningsmekanisme. Denne skal behandle uenighet om fortolkning og anvendelse av avtalen og innebærer omfattende konsultasjonsprosedyrer. Blir en situasjon fastlåst kan det – hvis det er enighet mellom partene – opprettes et uavhengig panel uten at avgjørelsen derfra nødvendigvis blir bindende. Dette avviker fra EØS.

Det skal etableres en såkalt blandet komité som årlig vil vurdere hvordan avtalen fungerer.

EØS - Norge - Brexit

Gå til vår faktaside om EØS, Norge og Brexit.