Norsk Industri

Innhold

Sentral for industrien, men ingen EØS-løsning

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Næringsminister Iselin Nybø og statsminister Erna Solberg på pressekonferansen om en historisk frihandelsavtale med Storbritannia 4. juni 2021. Foto: Øyvinn Myge / NFD

Næringsminister Iselin Nybø og statsminister Erna Solberg på pressekonferansen om en historisk frihandelsavtale med Storbritannia 4. juni 2021. Foto: Øyvinn Myge / NFD

4. juni ble avtaleteksten til en ny frihandelsavtale mellom Norge og Storbritannia fremlagt. For norsk industri og norske industriarbeidsplasser er en slik avtale av helt avgjørende betydning og må gjennomføres raskest mulig.

Storbritannia er vårt fjerde viktigste eksportmarked og økonomisk og politisk samarbeid er dypt forankret. Storbritannia er Norges nest viktigste enkeltmarked, etter EU. Bare i 2020 eksporterte norske bedrifter varer for nesten 135 milliarder kroner til Storbritannia, mens importen var på om lag 42 milliarder kroner.

– Handelen med britene har betydd og vil kunne bety utrolig mye for fastlandsindustrien som så dann; for tradisjonell vareproduserende industri og ikke minst for alle bedriftene som skaper sysselsetting i leverandørindustrien kysten rundt. Derfor må det være klare og forutsigbare rammer for fremtidig handel og samarbeid, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Illustrasjon: AdobeStock

Frihandelsavtalen

Norsk Industri presenterer her hovedpunkter fra avtalen mellom Storbritannia og EØS/EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein som vi vurderer som mest relevant for våre medlemmer. 

Det er svært viktig at avtalen sikrer fortsatt tollfrihet for industristrivarer. Fri og likeverdig vareflyt avhenger imidlertid også av mye annet som glemmes. Vi må på tross av denne avtalen vente oss økt byråkrati, flere og ulike tekniske krav og utfordringer ved grensepasseringer. De med lange og kompliserte verdikjeder må være forberedt på mer kostbare og kompliserte prosedyrer som vil spise av allerede små marginer. Fri tjenestehandel og frie personbevegelser har tilsvarende vært av stor betydning, men blir innskrenket i forhold til hva vi har vært vant til under EØS. Det bekymrer oss.

Forestillingen om at norsk industri lager produkter som bare er basert på innenlandske råvarer og at null-toll betyr alt, treffer ikke dagens virkelighet. Norsk industriproduksjon i dag er et globalt samspill. Vi er høyteknologiske, varene lages i et samspill mellom et utall aktører; innad i Norge og over grensene og likeverdige tekniske reguleringer betyr mye. Da må vi også ha regler som fremmer dette.

Den fremforhandlede teksten ser lovende ut for, men er dessverre på langt nær det samme som EØS og gir ikke tilsvarende betingelser. Avtalen er likevel det som det har vært mulig å få til og som vi nå må forholde oss til. God innsats fra våre forhandlere til tross, forhandlingene har tatt lengre tid enn vi ble forespeilet og vi ligger på etterskudd med avklarte handelsbetingelser, etter våre konkurrenter i EU.

– Det er nå avgjørende at Stortinget får behandlet avtalen raskest mulig. Handelspolitikken vår kan ikke bare være et spørsmål om landbrukspolitikk. Eksportindustrien, som faktisk berøres mest av denne avtalen, har ikke råd til ytterligere utsettelser. Det må derfor ageres og ikke lages et politisk spill rundt dette. Avtalen må på plass, sier Lier-Hansen.

Brexit og Norge

På denne siden oppsummerer vi og peker på noen forhold i Brexit-avtalen mellom EU og Storbritannia som vil være av betydning for norsk industrien.