Brexit-avtalen kan gi toll for norske bedrifter

Publisert

Flagg fra Storbritannia og Norge

Illustrasjon: AdobeStock.

Storbritannia og EU inngikk en frihandelsavtale som trådte i kraft 1. januar i år. Denne gir EU og UK tollfrihet for varer hvis partene oppfyller avtalens bestemmelser om opprinnelse. Dessverre gjelder dette ikke for innsatsvarer fra tredjeland - som Norge.

Uheldigvis gir avtalen ikke anledning til såkalt diagonal kumulasjon, dvs. at innsatsvarer fra tredjeland - som Norge - kan regnes med for å få tollpreferanse. I praksis betyr det at null-toll inn til UK eller EU i utgangspunktet ikke kan innvilges hvis man benytter innsatsmaterialer fra EU i norsk produksjon som eksporteres til Storbritannia, eller motsatt; at norske bedrifter benytter britiske innsatsmaterialer ved eksport til EU.

Dette er en klar utfordring for norske virksomheter.

Send inn innspill til Tolldirektoratet

Norge og Storbritannia er i ferd med å forhandle frem en frihandelsavtale. Dette forholdet må tas opp i den sammenheng. Vi har mottatt følgende henvendelse fra Tolldirektoratet (se under) som vi ber bedriftene besvare direkte til til Tolldirektoratet v/Susann Nilsen, susann.nilsen@toll.no. Send gjerne kopi til Norsk Industri v/ Knut L. Baumann, knut.l.baumann@norskindustri.no.

Henvendelse fra Tolldirektoratet 21. januar 2021

Norge og Island har i dag på plass en midlertidig frihandelsavtale med Storbritannia, kalt broavtalen.

Tidligere var Storbritannia en del av EU og således part til Regional konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet, også kalt Opprinnelseskonvensjonen eller PEM, som inkluderer EU, EFTA, Tyrkia, Færøyene, Balkan, Midtøsten og de nordafrikanske landene. Opprinnelseskonvensjonen sørger for at alle frihandelsavtalene mellom partene har identiske opprinnelsesregler, noe som innebærer muligheter for kumulasjon og muligheten for å fortolle varer inn i en av avtalepartene til konvensjonen uten å miste preferanse ved reeksport.

Ved at Storbritannia har gått ut av EU -- og dermed også PEM -- og inngått en ny frihandelsavtale med EU, som ikke er identiske med Opprinnelseskonvensjonen, skaper dette en utfordring for norske importører og eksportører. Muligheter for å benytte innsatsmaterialer fra EU i norsk produksjon ved eksport til Storbritannia er begrenset og det samme er muligheten til å benytte britiske innsatsmaterialer ved eksport til EU.

Norge og Island skal innen mars 2021 fremforhandle en ny frihandelsavtale med Storbritannia og i den anledning trenger vi mer informasjon om norske eksportører sine behov ved eksport/reeksport/import. Vi ønsker spesielt informasjon om

  • EU-materialer benyttes ved produksjon av varer som eksporteres videre til Storbritannia
  • britiske materialer benyttes ved produksjon av varer som eksporteres videre til EU
  • norske varer som eksporteres til Storbritannia og som benyttes som materialer i videre produksjon i Storbritannia før de eksporteres videre til andre land som f.eks. Sveits eller Tyrkia

Vi ønsker innspill fra næringen dersom det er konkrete ønsker om bestemmelser i opprinnelsesreglene og listereglene i avtalen som fremforhandles. Vi ønsker samtidig at konkrete ønsker om opprinnelsesregler og listeregler begrunnes f.eks. ved å besvare følgende spørsmål om varen/vareflyten:

  • hvilken vare eksporters (varenummer) og hva er verdien av varen?
  • benyttes innsatsmaterialer fra tredjeland (f.eks. EU)? Hva er varenummeret på innsatsmaterialene og hva er verdien av materialene?

Vi ber også om å få opplyst hvilke konsekvenser det kan ha hvis opprinnelsesreglene i broavtalen, avsnitt 4, ( Broavtalen (431 kB) videreføres som en varig løsning i den nye frihandelsavtalen. Alle opplysninger vil bli behandlet konfidensielt.

Vi ber om eventuelle innspill innen 4. februar 2020. Sendes til Tolldirektoratet v/Susann Nilsen, susann.nilsen@toll.no. Send gjerne kopi til Norsk Industri v/ Knut L. Baumann, knut.l.baumann@norskindustri.no.