Norsk Industri

Innhold

Brexit-avtale på plass – hva betyr dette for Norge og norsk industri?

Aktuelt, Nyhet, Internasjonalt

Publisert

Brexit vs Norge

Illustrasjon: AdobeStock

For norsk næringsliv innebærer avtalen en rekke utfordringer som adresserer viktigheten av at norske myndigheter viderefører arbeidet med sikte på å få på plass en robust handelsavtale med britene.

Julaften kunne EUs sjefforhandler Michel Barnier og hans britiske motpart David Frost annonsere at forhandlingene mellom EU og Storbritannia var sluttført.

Det er nå viktig at Norge får på plass en avtale med britene. Spesielt viktig vil dette være for tjenesteytende næringer, mens situasjonen er mer avklart for eksport av industriprodukter. En generell utfordring vil være plunder og heft knyttet til tollkontroll, og det vil ta tid før det på engelsk side er bygget opp god nok kapasitet.

EØS-avtalen et bedre alternativ

Brexit-avtalen er på plass, men for Storbritannia er dette en vesentlig dårligere løsning enn EØS. Norge må i kommende forhandlinger holde på at markedsreguleringer i nær sagt alle henseende bør reflektere de som gjelder i EUs indre marked. Storbritannia er viktig, men EØS-området er viktigere. Vi vil etter hvert få en handelsavtale med britene, men den vil ikke kunne matche EØS.

Når Storbritannia nå kutter båndet til EØS og Norge, mister vi forutsigbarhet, kanskje en av de viktigste rammebetingelsene industrien etterspør. Gjennom EØS vet vi tross alt hva som kommer, enten vi liker det eller ikke, og vi har samme rettssikkerhet som de fleste av våre konkurrenter. På det britiske markedet vil dette endres.

– Jeg vil understreke viktigheten av at vi nå får ro rundt EØS-avtalen, idet den inngåtte avtalen mellom Storbritannia og EU med all tydelighet viser de kostnader som vil ramme britene som en konsekvens av bruddet med EU, sier adm. dir. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Hva skjer med utveksling av arbeidskapasitet?

For norsk leverandørindustri vil utveksling av arbeidskapasitet mellom Storbritannia og Norge, by på store utfordringer. Her må norske myndigheter ha spesiell fokus. Vi kan nevne noen punkter:

  • For turistreiser og opphold under seks måneder er det ikke krav om visum. Flyene vil gå som normalt iht. luftfartsavtalen mellom Norge og UK. EU/EØS Fast-track på britiske flyplasser ventes å forsvinne.
  • For nordmenn som er bosatt i Storbritannia før 31.12.20 blir det ingen endring i reglene frem til 30.06.21. Deretter må man søke om opphold iht. nye britiske immigrasjonsregler. Sosiale rettigheter beholdes.
  • Skal man jobbe som "kvalifisert arbeidskraft" (kort- eller langvarig) er det krav om visum. I tillegg må det innhentes arbeidstillatelse. Denne kan være krevende å få, jf. klart strengere britiske regler. Visum vil bli relativt dyrt. (For britiske arbeidere som skal jobbe i Norge er det tilsvarende innskjerpelser, om enn ikke så strenge. Mer informasjon kan fås hos UDI.)
  • Ordinære forretningsreiser vil fortsatt være visum-frie.
  • Om den kommende norsk-britiske handelsavtalen vil endre på noe av dette er ikke klart, men Norsk Industri antar at det som er nevnt over vil forbli slik.

Norsk Industri følger prosessen tett. Vi oppfordrer berørte bedrifter å forberede seg så godt som mulig, og ta gjerne kontakt med oss.

Les mer:

En kort oppsummering av EU og britenes avtale

Når man inngår forhandlinger om en frihandelsavtale, er målet å fjerne handelshindringer og styrke relasjonene. I dette tilfellet gjelder dette premisset ikke. Fra å være fullt ut integrert i det indre marked og EUs omfattende samarbeid uten beskrankninger har britene ønsket å gå ut. Det har gitt særlige utfordringer. Alle har ønsket å sikre vanlig vareutveksling og der er partene samstemte. Likevel, EU har villet sikre integriteten av sitt marked – "kan du ikke følge reglene, kan du ikke få alle fordelene". Britene på sin side har insistert på selvråderett – "vi lager lover selv". Vår konklusjon er at Europa som så dann har vunnet. En No-Deal mellom Storbritannia og EU hadde vært politisk, sosialt, miljømessig og økonomisk svært, svært utfordrende.

Avtalen gir full frihandel for varer. Det er bra, men ikke overraskende. De øvrige frihetene i det indre marked – kapital, tjenester og personbevegelser – er for partene imidlertid ikke lenger å regne som 'friheter'. Kapital vil tilsynelatende fortsatt kunne flyte relativt uhindret mellom Storbritannia og EU. Det følger logisk av et fritt varebytte. Verre er det med tjenestehandel. Både som selvstendig sektor og som integrert del hos vareprodusenter vil tjenesteleverandører på begge sider oppleve at de respektive markedene blir mer lukket. Det vil særlig smerte på britisk side da tjenestesektoren står for nærmere 80% av britisk økonomi og spesiell spenning er knyttet til utsiktene for finansinstitusjonene i City. Situasjonen blir ikke bedre med nye og langt strengere betingelser for personbevegelser. Nødvendig utveksling av arbeidskraft til tjenesteutøvelse vil bli klart vanskeligere. Men også for privatpersoner blir det en ny virkelighet. Om det gjelder ferie eller andre typer opphold vil reglene bli annerledes og ikke minst skjerpet i negativ favør for den reisende.

Av bekymring for mye at både britisk og europeisk næringsliv er imidlertid hva dette betyr med hensyn til nye tekniske handelshindringer, grensereguleringer og mulige forsinkelser med de kostnadene dette innebærer. Inntil utgangen av 2020 har handelen over kanalen gått sømløst. 10000 trailere har daglig krysset dette vannskillet uhindret i over 40 år. Nå skal det erstattes med grensekontroller som få er vant med. 50000 tollere og ekspeditører mangler på britisk side for å håndtere nye dokumentkrav og gamle flyplasser må gjøres om til venteplasser. Betydelige deler av britisk næringsliv er fortsatt uforberedt.  Gjennom 2021/22 vil dette likevel kunne bedre seg.

Mer utfordrende blir det når regelverksutformingen på en lang rekke områder over tid vil begynne å avvike fra hverandre. I motsetning til EØS hvor vi fortløpende tilpasser oss europeiske regelverk vil lover og regler i hhv. Storbritannia og EU uvegerlig skille lag etter som årene går. For næringsliv som både forholder seg til EU og UK betyr det dobbeltreguleringer og dobbelt opp med kontroll, sertifisering og merking. Med det dobles kostnadene.   

Den nye frihandelsavtalen er også omtalt som en samarbeidsavtale. Områder man skal søke samarbeid om er bl.a. energi, miljø, klima, helse, arbeidstakerrettigheter og sikkerhet. Noe av dette vil bli uproblematisk – fordi man må. Energi- og sikkerhetssamarbeidet vil bl.a. rulle og gå fordi partene er så gjensidig avhengige av hverandre. Her er interessene av strategisk betydning. Men ellers må vi vente og se. Intensjonene i avtalen er diplomatisk og "høyverdig" utformet, men det er først beviser som gir resultater. Det vil avhenge av politiske prioriteringer på begge sider.

Det som er verdt å merke seg er at mye av rettssikkerheten og forutsigbarheten mellom disse tidligere felles medlemmene av den Europeiske Union nå er borte. Det finnes ikke lenger én felles instans som kan avgjøre hvem som har rett eller feil eller hvordan lovtekster skal tolkes. EU-domstolen har ikke lenger noen myndighet over Storbritannia. Tvister skal fra nå av behandles i ulike komiteer eller tribunaler, men uten av avgjørelsene reiser noen forpliktelser. Det blir en ny virkelighet.

Når vi skriver at avtalen mellom Storbritannia og EU er et gode for Europa betyr dette likevel ikke at vi tror avtalen representerer et nordstjernelys for europeisk samarbeid, snarere tvert imot. Frihandelsavtalen gir det den skal når det gjelder varehandel – og det er viktig nok. Men på andre områder, der samarbeid skal råde, er det veldig mange ord som "bør", "ønsker", "legge til rette for" som peker på hensikter, men ingen forpliktelser. Og spørsmålet om likeverdighet i rammebetingelser eller håndhevelse av det som ligger i denne teksten er langt fra det som følger av EU-medlemskap eller for den saks skyld, EØS. Det gjenspeiles også i de kommentarer som så langt er gitt fra britisk næringsliv og fagbevegelse.

Hva kan dette bety for Norge og norsk industri?

Det er for tidlig å gi en god analyse på hva som ligger foran oss. Forhandlingene om en norsk/britisk frihandelsavtale pågår, og hva vi hører er tonen god. Men forhandlingene ble satt på vent i oktober 2019 i påvente av EU/UK-forhandlingene. Det vi vet er at f.o.m. 1 januar 2021 iverksettes en 'nød-avtale', som sikrer tollfri varehandel for industrivarer som allerede i dag er satt på det britiske markedet. Dette er vi takknemlige for, men uten en omfattende og ambisiøs avtale med Storbritannia holder ikke det. Storbritannia er for svært mange bransjer vårt aller viktigste marked og vi trenger rammebetingelser så nært opp til EØS som mulig.

Etter å ha kikket på EU/UK-avtalen kan vi likevel gjøre oss noen tanker;

  • Varekapittelet er greit, i den forstand det handler om null toll og kvoter for industrivarer. Det ligner mye av det vi selv hadde i avtalen fra 1973 og som britene og vi har sagt at vi ønsker å beholde. Nå har vi imidlertid lite å forhandle med. Norge har allerede gitt nulltoll for industrivarer internasjonalt og det vil britene få gratis. Spørsmålet blir om industrien kan tape i en forhandling der kampen vil stå mellom markedsadgang for norsk fisk eller beskyttelse av norsk landbruk.  
  • Bestemmelsene om både toll- og ikke-tollmessige handelshindre er ikke greit. Nye regler for norsk eksport til UK vil resultere i forsinkelser og mye ekstra plunder og heft. Det vil bli nye sertifiseringsrutiner, nye merkekrav og bestemmelser om ny dokumentasjon. Vi vil håndtere det, men til en kostnad. For de som selger til UK vil det bli dobbeltreguleringer.
  • Bortfallet av fri bevegelse av arbeidskraft vil ramme hardt, særlig for leverandørindustrien. Over ti-år har norske og britiske bedrifter kunnet nyte godt av kompetanse på begge sider av Nordsjøen. Norsk ekspertise har jobbet på britisk sokkel, briter har kommet til oss når verft og anlegg har trengt dem. Nå er dette slutt. 
  • Som EU må også vi forvente at anti-dumping instrumentet kan bli introdusert mellom våre to land. Dette har vi knapt tenkt på siden tidlig 90-tall, men det kan ikke utelukkes at det dukker opp igjen.
  • HMS, miljøvern og klima definerer svært mye av industriens rammebetingelser. I den britisk/europeiske avtalen er målene høye og intensjonene store. Men hva skjer når, over tid, reguleringene begynner å avvike fra hverandre? Det gjør noe med konkurranseflaten. Det samme gjelder også andre reguleringer. Vi vil alltid produsere en maskin i henhold til EUs maskindirektiv, men hva blir effekten hvis Storbritannia kommer med andre bestemmelser?
  • På mange områder ser vi at britene har frihet – innen rammen av 'gode intensjoner' – å forfølge egne mål uten å ta hensyn betydningen av likeverdige regler på det indre marked. For oss er det uheldig. Norge må derfor i kommende forhandlinger holde på at markedsreguleringer i nær sagt alle henseende bør reflektere de som gjelder i EUs indre marked. Storbritannia er viktig, men EØS-området er viktigere.
  • Når Storbritannia nå kutter båndet til EØS og Norge, mister vi forutsigbarhet, kanskje en av de viktigste rammebetingelsene industrien etterspør. Gjennom EØS vet vi tross alt hva som kommer – om vi liker det eller ikke – og vi har samme rettssikkerhet som de fleste av våre konkurrenter. På det britiske markedet vil dette endres.

Avtalens hovedinnhold av betydning for industrien

Handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia er omfattende. Inkludert vedlegg er den på 1246 sider og Norsk Industri har kun sett på de sentrale delene. Vi har blant annet ikke sett på fiskerikapittelet eller bestemmelsene om sikkerhet- og judisielt samarbeid.

Det foreløpige hovedinntrykket er imidlertid at dette er primært en varehandelsavtale, selv om tjenester, transport og andre viktige områder kan by på bredt samarbeid hvis det passer partene. I hvilken grad dette vil realiseres gjenstår å se. Avtalen vil ha betydning for Norges forhold til EU og er antydet i.

Fra avtalen nevner vi følgende (når ordet 'part' brukes menes her enten EU eller Storbritannia):

Fortale
  • Avtalen skal sikre autonomi og partenes rett til å regulere.
  • Partene skal sikre like konkurransebetingelser hva gjelder skattlegging og respektere et høyt nivå mht. sosiale rettigheter, miljø og tiltak for klimabeskyttelse.
  • Man skal unngå urettmessige tekniske handelshindringer.
  • Avtalen kan på et senere tidspunkt bli revidert (2026).
  • Det skal etableres et eget Partnerskapsråd og diverse komiteer og ekspertråd som skal håndtere samarbeidet og eventuelle konflikter.
Handel, transport mm.
  • Avtalen sikrer nulltoll på varer, samt ingen kvotebegrensninger.
  • Preferansetoll følger av gitte opprinnelsesregler.
  • Eksportavgift er forbudt.
  • Dokumentasjonskrav ved eksport skal være i samsvar med GATT avtalen 1994.
  • Mulighet for anti-dumping og anti-subsidietiltak gjeninnføres mellom EU og Storbritannia.
  • Tekniske handelshindringer – Internasjonale standarder for tekniske reguleringer, standardsetting og samsvarsvurderinger bør være basis for det som besluttes hos partene. (avvik i reguleringer over tid må påregnes).
  • Det vil bli nye merkeregler på det britiske markedet. CE-merking aksepteres kun ut 2021. Fremtidig merking hvilken enten bli opp til EU og/eller Storbritannia.
  • Tilsvarende vil det bli krav til britiske samsvarsvurderinger. (det etableres nær 170 nye 'kompetente myndigheter' på britisk side).
    Storbritannia går ut av EUs kjemikalie-byrå ECHA. Produksjon og i forlengelsen eksport/import av kjemikalier må derfor registreres gjennom to byråer.
  • Storbritannia trer ut av European Medicines Agency.
  • Det legges opp til tollsamarbeid mellom UK og EU. Aktører på begge siden av grensen må imidlertid fra 1 januar 2021 fremlegge bl.a.:
    • Tolldeklarasjon/eksportdeklarasjon
    • Opprinnelsesbevis
    • Transportdokumentasjon
    • Evt. samsvarserklæringer
    • Evt. sikkerhetssertifikater
    • Nødvendige varekvitteringer.
      (Som resultat av overnevnte må det beregnes betydelige forsinkelser ved grensene det nærmeste året, men UK vil håndheve dette lempelig frem til juli 2021).
Tjenester og investeringer (gjennomgående standard WTO-forpliktelser)
  • Ordinær kommersiell tjenestehandel blir i teorien som i dag. Diskriminering på grunnlag av nasjonalitet er forbudt, men...
  • Partene står fritt til å regulere tjenestehandel som gjelder bl.a. helse, sosiale tjenester, utdanning, sikkerhet, miljø og klima, forbrukerbeskyttelse og kulturelt mangfold.
  • Krav til kvalifikasjoner kan på begge sider bli endret.
  • Personbevegelser i forbindelse med tjenestehandel er begrenset til forretningsbesøk, tjenesteutøvere som har kontrakt hos den andre parten, selvstendige fagarbeidere og utveksling av personell innad i et selskap (dette er svært begrensende). Storbritannia innfører et eget poengbasert immigrasjonssystem.
  • Nasjonale immigrasjonsregler og -regler for opphold skal gjelde, herunder regler for tidsbegrensing, minimumslønn og kollektive lønnsavtaler.
Finansielle tjenester
  • Avtalen dekker forsikring og en del banktjenester (detaljene er her ikke avklart).
  • Storbritannia trer ut av European Banking Authority.
  • Partene vil selv bestemme institusjonelle og legale regler som må oppfylles av finansinstitusjonene.
  • Tilbydere av en ny finansiell tjeneste fra en part til den andre hvis dette samsvarer med gjeldende lov. Det er imidlertid begrensning knyttet til dette.
Internasjonale maritime transporttjenester
  • Partene innvilger likebehandling og uinnskrenket markedsmessig likebehandling til havner og havnetjenester.
  • Avtalen åpner ikke for last-deling fra tredjeland i fremtidige avtaler. (Dette kan potensielt være utfordrende for norsk skipsfartsnæring og norske eksportører).
Landeveistransport av varer
  • Transportører skal ikke diskrimineres på grunnlag av nasjonalitet, men lisens vil kreves av operatøren og kopi av lisens må følge kjøretøyet.
  • Det vil være begrensninger på kjøretid/leveranser for britiske kjøretøy i EU.
  • Egne kjøretøysspesifikasjoner er omtalt i avtalen.
  • Ved brudd på bestemmelsene kan denne delen av avtalen når som helst avsluttes.
Digitale tjenester
  • Partene har full frihet til å regulere, men grenseoverskridende datastrømmer skal i prinsippet ikke begrenses.
Kapitalbevegelser
  • Avtalen skal sikre fri flyt av kapital hva gjelder varer, tjenester og investeringer der ikke noe annet er bestemt.
  • Eventuelle restriksjon følger av GATT 1994 og GATS 1994.
Intellektuelle rettigheter
  • Rettighetene er de samme som i TRIPS-reglene i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.
Energi og rå-materialer
  • Målet er å sikre nødvendig handel, forsyningssikkerhet og bærekraftig utvikling.
  • Avtalen bekrefter mye som allerede ligger i EUs regelverk, herunder statenes råderett mht. forsyningssikkerhet, ikke-diskriminering mellom leverandører og at 3. part har rett til nett eller rørledning.
  • Storbritannia går som EU-medlem ut av koordineringsorganene for hhv. elektrisitet og gass (ENTSO-E og ENTSO-G), men råd derfra skal i fremtidig samarbeid mellom EU og Storbritannia legge rammene. Regulatorrådet ACERs anbefalinger skal også i fremtiden tillegges vekt.
  • EU bekrefter de målene som er satt mht. fornybar energi og energieffektivitet i 2030. Storbritannia forplikter seg til de mål som er sendt inn i sine daværende nasjonale energi- og klimaplaner.
  • Avtalen legger opp til et omfattende samarbeid hva gjelder fornybar energi i Nordsjøen, samt å styrke relevant samarbeid om forskning, utvikling og innovasjon.
  • Avtalen utløper – om ikke annet bestemmes – i 2026.
Like konkurransebetingelser og bærekraftig utvikling
  • Begge parter støtter ønsket om lik konkurranseflate og bl.a. Paris-målene og viser til at man skal ta hensyn til den annen part når politikk utformes.
  • Dette skal gjenspeiles i konkurranselovgivningen, men det etableres ingen felles konkurransemyndighet (som f.eks. kommisjonen eller ESA),
  • Dette er også tilfellet når det gjelder subsidiekontroll. Protest er mulig, men påklagede parten behøver ikke rette seg etter eventuell protest.
Arbeid og sosiale standarder
  • EU og Storbritannia skal respekter inngåtte internasjonale konvensjoner, herunder ILO.
  • Partene står imidlertid fritt til å bestemme grunnleggende arbeidslivsregler, inklusive HMS, arbeidsbetingelser, informasjon og konsultasjon. De kan imidlertid ikke redusere de regler som gjelder opp- og inntil utløpet av overgangsperioden. Med dette er Storbritannia ikke bundet av EUs Sosial Charter f.o.m. 2021.  
Miljø og klima
  • Partene står fritt til å bestemme politikk for å bestemme nødvendig beskyttelsesnivå mht. miljø og klima. Likevel; de kan imidlertid ikke redusere de regler som gjelder opp- og inntil utløpet av overgangsperioden (010121).
  • Partene skal begge ha et system for karbonprising (EU har ETS) som skal være på plass 1 januar 2021. EU og Storbritannia skal seriøst vurdere om disse systemene kan kobles sammen.
  • Begge parter slutter opp om overordnede miljøprinsipper som føre var- og forurenser betaler-prinsippet.
  • Respekt for internasjonale arbeids- og miljøkonvensjoner
  • EU og Storbritannia skal samarbeide i utviklingen av slike, jfr. ILO, UNFCCC, WTO, Montrealprotokollen mm., men er ikke forpliktet mht. implementering som følge av et slikt samarbeid.
Tvisteløsning om arbeids- og miljøspørsmål (og subsidier)
  • Ved brudd på avtalen når det gjelder arbeids- og miljørett (jfr. "non-regression from levels of protection") gjelder særlige regler. I slike tilfeller skal det konsulteres og etableres såkalte ekspertpanel, men partene trenger ikke rette seg etter avgjørelsene her.
  • Uten enighet kan man iverksette beskyttelsestiltak, i første omgang knyttet til det "relevante området", men i verste fall kan hele avtalen settes i spill. Dette vil gjelde "betydelige avvik" fra avtalens forpliktelser.
Øvrige samarbeidsområder
  • Helse (jfr. for eksempel pandemier, store grenseoverskridende industriulykker mm.).
  • Cyber-sikkerhet.
  • Delaktighet i EUs programmer (Storbritannia er ute av ERASMUS, men vil f.eks. kunne kjøpe seg inn i Horizon Europe).
Beskyttelsestiltak/terminering av avtalen
  • Som normalt i slike avtaler åpnes det for at en part kan iverksette beskyttelsestiltak hvis motparten iverksetter politikk som gir alvorlig vanskeligheter av økonomisk, sosial eller miljømessig art, regionalt eller innenfor gitte sektorer. Også i denne avtale sies det at i slike tilfeller skal tiltakene være så avgrensede som mulig og saklig begrunnet.
  • Bryter en part det de kaller essensielle elementer (bl.a. hensyn til terror, internasjonal kriminalitet, personvern og felles mål knyttet til våpenhandel, ABC-våpen og klima) kan avtalen sies opp.
  • Avtalen skal opp til revisjon i 0226 og kan da bli endret, komplettert eller sagt opp.

Avtalen har nå blitt godkjent av den britiske regjeringen, det britiske parlamentet og EUs regjeringer. Aksept fra EU-parlamentet ventes innen kort.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne!