Norsk Industri

Innhold

Vedlegg: Omtale av avtaler mellom industrien og myndighetene

Enovaavtalen

Norsk Industri og Enova samarbeider med målsetting om mer effektiv energibruk i norsk industri, økt bruk av fornybare energikilder og anvendelse av klimateknologi. Samarbeidet skal identifisere hva Norsk Industri og Enova kan realisere raskere og bedre i fellesskap enn hver for seg. Gjennom årlige handlingsplaner skal det gjennomføres aktiviteter som øker kunnskapsog ambisjonsnivået knyttet til klimateknologi, effektiv energibruk og energiomlegging hos de aktuelle industribedriftene, herunder kunnskap om Enovas programmer og kunnskapsoppbygging hos Enova om bedriftenes potensialer, forutsetninger og behov.

NOx-avtalen

21. februar 2008 stiftet Norsk Industri og 13 andre næringsorganisasjoner Næringslivets NOx-fond, etter en avtale med Miljøverndepartementet om reduksjon i NOx-utslippene. Fondet finansieres ved innbetaling fra tilsluttede virksomheter, som ved tilslutning betaler en lavere sats til NOx-fondet enn den statlige avgiften. Første avtaleperiode løp fra 2008 til 2010, med mål om å redusere de årlige utslippene med 18 000 tonn. I april 2012 ble det klart at målene i avtalen ble oppfylt. Det ble i 2010 inngått en ny avtale for perioden 2011-2017 med mål om ytterligere reduksjon på 16 000 tonn. Avtalen er siden videreført til 2025, med to-årige utslippstak.

NOx (nitrogenoksider) er avgasser som fører til sur nedbør og gir økt konsentrasjon av bakkenær ozon. NOx dannes ved forbrenning av olje, gass eller biomasse. Utslippene kan reduseres ved forbedring av forbrenningsprosessene eller montering av renseutstyr. Utslippsreduksjonene som følger av avtalene vil først og fremst gjelde for skipstrafikken og fiskeflåten, men også for fastlandsindustrien og petroleumsvirksomheten offshore.

Bedrifter som er tilsluttet Miljøavtalen om NOx kan søke om støtte til tiltak for å redusere sine utslipp. Alle bedrifter som er avgiftspliktig for utslipp av NOx kan slutte seg til Miljøavtalene, og kan søke om støtte til tiltak. Bedrifter med prosessutslipp er ikke avgiftspliktige, men kan allikevel slutte seg til avtalen og søke om støtte til tiltak.

Klimaavtalene

2007 – poolavtalen

I 2003–2004 hadde industrien og myndighetene dialog om klimagassutslipp. Dette skjedde på bakgrunn av Stortingets vedtak i 2002 i forbindelse med behandlingen av Klimameldingen (St. mld. nr. 54, 2000-2001) og Tilleggsmeldingen om klima (St. mld. nr. 15, 2001-2002): “Stortinget ber

Regjeringen utviklet detaljene i det tidlige kvotesystemet i nær dialog med industrien for å sikre den foreslåtte reduksjon i klimagassutslipp fra bedriftene, samtidig som systemet er fleksibelt nok for å sikre konkurranseevnen til prosessindustrien.”

I forbindelse med dialogen kartla industrien historiske klimagassutslipp og de tekniske og økonomiske mulighetene for utslippsreduserende tiltak. Dette resulterte i en rapport med oversikt over klimagassutslipp fra norsk landbasert prosessindustri.

Etter Stortingsvedtaket ble det klart at EU skulle starte kvotehandel med klimagasser i perioden 2005-2007 for enkelte bransjer, som en testperiode for kvotehandelen i Kyotoperioden 2008-2012. Deler av bedriftene som omfattes av Stortingsvedtaket ble dermed kvotepliktige.

Ambisjonsnivået ble definert i Tilleggsmeldingen, og tilsa at klimagassutslippene skulle reduseres med 20 prosent fra 1990-nivå. I 1990 var utslippet på 16,8 millioner tonn CO2e (CO2-ekvivalenter), og dermed ble målet for utslippene i 2007 på 13,5 millioner tonn CO2e. Dette skulle gjelde for følgende bransjer:

  • aluminium og magnesium
  • ferrolegeringer og karbonprodukter
  • karbider
  • andre metaller
  • sement, lettklinker og isolasjon
  • mineralgjødsel
  • oljeraffinerier
  • petrokjemi

Utslippstaket skulle gjelde totalt sett, og det ble ikke satt individuelle tak for de ulike bransjene. De bedriftene som ble omfattet av kvoteplikt for perioden 2005-2007 ble også en del av utslippstaket, og det ble dermed en todelt avtale for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig prosessindustri med felles utslippstak. For å nå forpliktelsen i avtalen finansierte prosessindustrien et reduksjonstiltak hos mineralgjødselsprodusenten Yara i Porsgrunn.

Utslippet i 2007 ble på 12,4 millioner tonn CO2e, og avtalen ble overoppfylt.

2008-2012

I 2009 ble Norsk Industri og Miljøverndepartementet enige om en avtale om reduksjon av klimagassutslippene for den delen av prosessindustrien som ikke var omfattet av kvoteplikt for perioden 2008-2012. Bakgrunnen for avtalen er St.mld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. I meldingen fremgår det at prosessindustrien har overoppfylt sine forpliktelser i de frivillige avtalene som er inngått med myndighetene. I meldingen pekes det på at “Så lenge det totale avtalte reduksjonsnivået settes riktig, kan frivillige avtaler være kostnadseffektive ved at industrien selv velger de mest effektive tiltakene.”.

Ifølge avtalen skal forholdene legges til rette for en utvikling i norsk industri som gir

  • direkte utslippsreduksjoner
  • teknologiutvikling
  • energieffektivisering med indirekte utslippsreduserende virkning
  • effektivisering av råstoff- og energibruk og ferdigprodukter som gir utslippsreduserende virkning av klimagasser i verdikjedene oppstrøms og nedstrøms.
  • miljøvennlige innkjøp

Ambisjonsnivået for direkte utslippsreduksjoner tilsier at utslippene fra ikke-kvotepliktig del av prosessindustrien ikke skal overstige 6,2 millioner tonn CO2e årlig, regnet som et gjennomsnitt over perioden 2008-2012. Sammenlignet med utslippsnivået i 1990 innebærer dette ambisjonsnivået en reduksjon på 44 prosent for den ikke-kvotepliktige delen av prosessindustrien.

Avtalen ble oppfylt.

Aluminiumsavtalen

Avtalen mellom aluminiumsindustrien og Miljøverndepartementet ble inngått i 1997. Bransjens utslipp skulle reduseres med 55 prosent per tonn aluminium innen utløpet av 2005, sammenlignet med 1990. Resultatet ble en overoppfyllelse av avtalen i 2005 – det spesifikke utslippet ble redusert med 62 prosent.

Bakgrunnen for avtalen var Stortingsmelding 41 (1994-95) “Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider (NOx)”. I meldingen oppfordret Regjeringen industrien til å inngå avtaler om reduksjon av klimagassutslipp som ikke var omfattet av CO2-avgiften. Under Stortingets behandling av meldingen sluttet flertallet seg til Regjeringens forslag om å prøve ut et system med avtalefestet reduksjon innen flere bransjer i prosessindustrien.