6.1 Norske virkemidler og satsinger

Uteapparatet (UD) og virkemiddelaktørene har i mange år jobbet aktivt med å fremme norsk havvind – både enkeltvis og gjennom Team Norway – gjennom blant annet kundemøter, seminarer, konferanser, og merkevarebygging. I tillegg er det etablert lokal tilstedeværelse med havvindkompetanse i flere av de prioriterte markedene for norske selskaper. Kunderelasjoner er grunnleggende viktig for at norsk industri skal kunne vinne kontrakter i et marked preget av sterk konkurranse. Det er et uttalt behov fra industrien for økt lokal tilstedeværelse i enkeltmarkeder, og for bistand til utvikling av langsiktige relasjoner med globale og lokale nøkkelkunder.  Disse forholdene er bredt adressert i den nasjonale havvindsatsingen, og det vises til beskrivelsen under.

Norske aktører i VMA er en vesentlig aktivitet i havvind allerede, blant annet gjennom:

Enhet

Aktiviteter

EksFin

>30 milliarder kroner finansiering og garantier innen havvind

>15 havvindsfartøy-prosjekter

Innovasjon Norge

Finansiert >200 prosjekter

Opererer «Entry Program» havvind 

Har etablert 3 «High Potential Opportunity» (HPO) kampanjer og ytterligere 5 Global Growth eksport programmer

Ansvar for Nasjonaleksportsatsingen, inkludert branding og kommunikasjon

NORWEP

Markeds- industri- og prosjektinformasjon

Kartlegging av norske selskapers kompetanse og teknologi opp mot behov i havvindindustrien

Målrettet salgs-dialog mellom norsk industri og internasjonale kunder og partnere.

Globalt nettverk av internasjonale rådgivere = «tett på» norske leverandører og internasjonale samarbeidspartnere og kunder

Gjennomfører ca. 50 markedsaktiviteter og besøk (inn / ut) gjennom året

De norske havvindklyngene støtter i vesentlig grad – gjennom sitt partnerskap med industrien – et betydelig antall norske selskaper som har ambisjoner om å ta posisjoner innenfor havvind, både på norsk sokkel og internasjonalt. En videre utvikling av Norges og norske selskapers ambisjoner (ref. tidligere kapitler), er også å sikre at "kraften fra summen av klyngene" blir enda tydeligere – generelt og inn mot det øvrige virkemiddelapparatet i Team Norway. Dette fordrer på den ene siden i) klare roller, ansvar og myndighet mellom de ulike aktørene og ii) et omforent veikart mot 2030 hvor alle bidrar; enhetlig, koordinert og strukturert.

Andre aktører, som Enova, Forskningsrådet, SIVA, etc har alle ordninger som støtter industrien gjennom ulike ordninger - både i størrelse (omfang) og over tid. Tiltakene i oppdragsbrevet til Innovasjon Norge for 2023, er ment å skulle ha katalytisk effekt. Tiltakene favner imidlertid bare enkelte av tiltakene for å nå målet om 10 prosent markedsandel internasjonalt innen 2030. Det ligger derfor en eksplisitt forutsetning på oppdraget at andre aktører skal bidra til realisering av målet. Et arbeid er startet for å se på hvilke ordninger og tiltak de ulike aktørene har innenfor havvind, for å kartlegge det offentliges bidrag inn i en privat – offentlig satsing som den nasjonale havvindsatsingen er satt opp som. Dette arbeidet vil bli knyttet sammen med det private bidraget, slik at det gir et omforent bilde og dermed en helhetlig måling av effekt vs. tiltak av internasjonal havvindsatsing.

6.2 Den nasjonale havvindsatsingen for økt internasjonalisering og eksport

10. mars 2022 lanserte regjeringen den nye eksportreformen «Hele Norge eksporterer». Nasjonalt eksportråd (Ne) ble gitt mandat til å gi råd knyttet til satsingen, og anbefalte i oktober 2022 at havvind ville være den første satsingen under eksportreformen.

Det nasjonale eksportinitiativet for havvind ble satt i gang våren 2023, med kick-off 1. juni 223. Innovasjon Norge ble gitt ansvaret for å operasjonalisere satsingen – i tett samarbeid med industrien, myndigheter, utenriksstasjonene og øvrige virkemiddelaktører – og mottok et tildelingsbrev i slutten av april 2023. Tildelingsbrevet knyttet til satsingen innbefatter også en finansering av fire hovedaktiviteter, for budsjettåret 2023. I tillegg ble NORWEP gitt et tildelingsbrev med formål om støtte til økt internasjonaliseringsaktivitet i juni 2023.  

NFD har videre etablert mandat for et prosjektstyre som skal gi råd knyttet til satsingen, og prosjektstyret hadde sitt konstituerende møte den 17. november 2023. Innovasjon Norge har etablert et sekretariat som har ansvaret for å gjennomføre aktivitetene, samt bidra prosjektsyret i styrets arbeid i perioden mandatet gjelder.

Det er videre gitt føringer i prosessen at satsingen skal ha ‘katalytisk effekt’ og sees på tvers av det totale virkemiddelapparatet (ref. over).

Prosjektstyret - som har en rådgivende funksjon - vil gjennom sitt arbeid bidra til

  1. at satsingens gjennomføring og retning er i henhold til den overordnede målsetningen for satsingen
  2. å ivareta ulike interessenter i satsingen
  3. at satsingens innretning er relevant for næringslivet

Prosjektstyret vil blant annet

  1. bidra med forankring og deltakelse fra næringen i de ulike tiltakene som skal gjennomføres
  2. bidra til å operasjonalisere målene for
  3. bidra til å øke andelen av privat medfinansiering til satsingen

Prosjektsyret hadde sitt konstituerende møte medio november 2023, og vil møtes kvartalsvis over prosjektperioden på tre år.

Alle elementer fra ulike organisasjoner og aktører vil støtte opp under den satsingen som kreves for at Norge og norske selskaper skal kunne levere på ambisjonene, og posisjonere Norge som en vesentlig aktør innfor havvind – spesielt flytende havvind.

I tillegg til en kraftfull utøvelse av alle forhold som er nevnt over, vil følgende prosjekter sterkt støtte opp rundt de fokusområder "Internasjonalisering og eksport" har fremover med tanke på å sikre økt internasjonal aktivitet for norske selskaper

Økt styringsinformasjon

Økt forståelse av risiko

Etablere en årlig havvindanalyse, basert på oljeserviceanalysen som eksisterer i markedet i dag. Det er forventet at analysen skal oppdateres årlig, og bruke en «top-down / bottom-up» modell.

 

Analysen vil gi detaljert informasjon om utviklingen på tvers av leverandørverdi-kjedene, både historisk og estimert mot 2030. Data kan inkludere omsetning over tid, per segment, og per land/region.

 

Industri og andre interesserte kan bruke informasjonen til styring av aktiviteter og satsinger over tid, som skal bidra til å effektivisere norske aktører og sikre optimal strategisk utvikling av den norske havvindnæring.

Systematisk arbeid med å øke risikoforståelsen i leverandørkjeden over tid. Kartlegging av avtaler som Norge har, eller burde. Evaluering av opp/nedsider i dette avtaleverket med tanke på langsiktige industriutvikling og partnerskap?
 

Kartlegging av land med ordninger som styrker (egen) industris muligheter – innsikt i ‘best of breed’ eksempler som kan tilpasses for den norske næringen i ulike markeder.

Forståelse for proteksjonisme i havvind bransjen, inkludert regulatoriske forhold, skatteordninger, lokalt innhold og sertifisering. Anbefalinger rundt hvordan norske selskaper skal forholde seg til disse for å kunne allikevel utvikle aktivitet.

6.3 En norsk «sektoravtale»

Norge har et godt etablert VMA, en solid industri plattform som allerede har utviklet betydelig havvindaktivitet, og en tydelig strategisk visjon fra regjeringen av landet skal utvikle havvindnæringen for å forsyne et eget energibehov og tilpasse offshore kompetanse til den pågående energitransisjonen.

For å kunne sikre disse viktige resultater, mener temagruppens medlemmer at arbeidet framover bør understøttes av en mer tydelig koordinering som kobler Energidepartementet til industrien. Modellen som har blitt etablert i UK kan utvikles og tilpasses til Norge, med en Sektoravtale for å definere en strategi og veikart mot 2040. Avtalen bør eies av Energiministeren, men styres sammen med industrimedlemmer, med et mandat å bygge en leverandørkjede som kan bistå utbygging i Norge og en eksportaktivitet som tilsvarer olje og gass næringen i dag.

Avtalen kan engasjere, koordinere og utvikle VMA-ordningen til å være verdensledende – med målrettet satsinger som skal skape verdi til næringen og samfunnet.