5 Satsingsområder for norsk industri

5.1 Konkurransefortrinn for norske aktører

Norge har alle forutsetninger som skal til for å bli et verdensledende industriland innenfor havvind. Vi har relevant og overførbar kompetanse fra olje og gass og maritim industri, utviklet over tid fra de første prosjekter i under 50 meters vanndyp til store dypvannsprosjekter over hele verden. Norske aktører har vesentlig erfaring med engineering, fabrikasjon, transport og installasjon av alle type konstruksjoner i stål og betong. I tillegg har vi naturgitte fortrinn i form av skjermede dype fjorder og en sentral beliggenhet i forhold til markedene rundt Nordsjøen. Til sammen gjør dette at norske aktører har et godt utgangspunkt til å vinne kontrakter både i utvikling og drift av havvindparker i Europa og andre regioner

I dag er olje og gass en av våre største eksportnæringer. Operatørene, leverandørene og myndighetene jobbet sammen og sørget for å bygge opp teknologi i verdensklasse og skapte produkter og tjenester som ble etterspurt over hele verden.  Den norske samarbeidsmodellen på tvers av myndigheter, industri og virkemiddelapparatet gir et sterkt fundament for utvikling av havvindindustrien, der norske bedrifter kan dra nytte av en helhetlig tilnærming som fremmer innovasjon og effektiv ressursutnyttelse.

Felles risiko- og risikohåndteringsstrategier mellom industri og myndigheter legger til rette for raskere, sterkere og samtidig skalering og industrialisering av havvindprosjekter. Dette styrker hjemmemarkedet og gir en plattform for internasjonal vekst basert på erfaringer og beste praksis.

Bærekraft blir stadig mer sentralt og kan gjøres til et konkurransefortrinn. Med et fokus på bærekraft og biodiversitet, har norske selskaper muligheten til å utvikle og levere miljøvennlige løsninger. Dette gir ikke bare et konkurransefortrinn, men adresserer også globale miljøutfordringer og styrker Norges posisjon som en ansvarlig aktør.

Flere betydelige norske bedrifter har allerede etablert seg i det globale havvindmarkedet. Denne posisjonen gir en plattform for vekst og muligheter for norske SMBer og åpner for samarbeid og synergier innenfor sektoren. Norske havvindutviklere bør bygge videre på de gode erfaringene fra olje og gas og bidra til å gi norske leverandører en inngangsbillett til å konkurrere på sine prosjekter internasjonalt, og dermed fungere som døråpnere for norske leverandørbedrifter inn i europeiske og globale markeder.

Norges maritime flåte representerer en betydelig fordel for nasjonal industri innen havvind, som gir muligheter for transport, installasjon og vedlikehold av havvindprosjekter globalt, styrket av eksisterende ekspertise innen offshoreoperasjoner.

Sammenstillings- og dypvannshavner langs norske kyster kan fungere som sentrale knutepunkter for havvindprosjekter, og dermed brukes for hele Nordsjøbassenget. Dette plasserer Norge i en sentral logistisk posisjon for utvikling og realisering av havvindprosjekter.

Norge har mye teknisk kompetanse fra olje og gass og maritim industri som er direkte overførbar til havvindindustrien. Dette gjelder blant annet bunnfaste og flytende strukturer, ankersystemer, statiske og dynamiske kabler og marine operasjoner.

Norsk industri har også høy kompetanse på gjennomføring av store komplekse utbyggingsprosjekter der myndigheter, operatører og utbyggere jobber tett sammen både i tidligfase og i gjennomføringen av prosjektet. Et godt samarbeidsklima både i modningen av prosjekter samt i prosjektgjennomføringen underbygget av balanserte kontrakter mener vi har vært en viktig forutsetning for den norske suksess historien innen olje og gass.

De siste årene er det også opparbeidet en betydelig erfaring med partnerskapsmodeller i den norske olje- og gassindustrien. Dette mener vi er et fortrinn vi kan bygge videre på, og da spesielt innen flytende havvind som har en prototype karakter og delvis uprøvd forsyningskjede. Fordelene ved gode partnerskapsmodeller er mange, men det at utviklere og underleverandører jobber sammen som ett team fra tidligfase og inn i prosjektfasen, og dermed unngår silo tankegang og sub-optimalisering, er helt klart en fordel når det gjelder å utvikle de innovative og kostnadseffektive løsningene som trengs innenfor spesielt flytende havvind. Det at informasjon deles åpent mellom partene fører til tidligere identifisering av utfordringer, en felles forståelse av problemstillinger, bedre risikostyring og dermed bedre beslutningstaking.

Område

Bidrag fra norsk industri

Fordel

Transport/Installasjon (T&I) av fundamenter for bunnfaste turbiner

Utivkling og leveranse av teknologi for raskere installasjøn i dypere vann

Betydelig erfaring fra olje og gass sektor

HVDC Trafo-plattformer, bunnfast

Plattform design og leveranse

Synergi med kompetanse fra olje- og gassplattformer. Track record fra f.eks. Aibel, ABB.

Array og eksportkabler

Fabrikasjon, installasjon av kabler

Track record fra bl.a. Nexans

Dynamiske kabler

Teknologiutvikling for å sikre optimaliser design, fabrikasjon og installasjon av dynamiske kabler til flytende havvind

Ledende kompetanse innenfor teknologiutvikling tilknyttet flytende systemer (f.eks. risere, umbilicals)

Understell til flytende havvind (inkl. trafo)

Fabrikasjon, transport, installasjon av flytende systemer

Betydelig erfaring fra olje- og gassektor, bruk av norske havner

Fortøyning av flytende systemer

Utvikling av optimaliserte fortøyningsløsninger (ankere, linjer) for raskere og billigere flytende havvind

Ledende kompetanse fra norske leverandører og teknologiutviklere innenfor domenet

Standardisering og sertifisering

Oppdatering av standarder for nye områder, lasttilfeller osv.

Industriledende kompetanse og erfaring innenfor området

Rådgivning og analyse

Kobling av ingeniørmessig kompetanse med digitale løsninger, digitale tvillinger, multi-skala analyser (lokasjon, område, region)

Sterk kompetanse fra energimarkedet som kan brukes og videreutvikles innenfor havvind

Bærekraftig teknologi

Teknologier som spiller på lag med (lokal) miljøet, redusert miljøutslipp/lyd, fokus på livssyklus til installasjoner

Åpner for økt bruk av «non-price kriterier» i prosjekter, med et fokus på sameksistens og bærekraft