4 Læring fra andre land

Temagruppens medlemmer har betydelig erfaring fra bransjen, som inkluderer prosjekter med en samlet kapasitet over 40 GW i tillegg til interaksjon med internasjonale aktører. Som en del av arbeidet i gruppen, har man sett på hvordan industri og det offentlige samarbeider i noen utvalgte land i Europa som har etablert seg som havvindnasjoner.

4.1 Storbritannia

Storbritannia er kjent som et hovedmarked for havvind, med rundt 15 GW installert kapasitet. Offshore Wind Energy Council rapporterte nylig at over 32 000 arbeidsplasser var tilknyttet havvind (OWIC, 2023a). Landet har et mål om netto nullutslipp innen 2050, hvilket anslås å kreve utbygging av 65-125 GW havvindkraft, og regjeringen har fremmet viktige politiske handlinger for å bygge ut nye området rundt hele kysten. OWICs prognoser beskriver over 100 000 arbeidsplasser allerede i 2030. OWIC (2023b) detaljer også muligheter for UK-basert industriaktører med en totalverdi av 1 200 milliarder kroner innen 2040.

For realisering av landets målsetning fungerer Offshore Wind Industry Council (OWIC) som et sentralt samarbeid mellom den britiske regjeringen og ledende selskaper innen offshore vindsektoren. Som ledd i dette har OWIC etablert en sektoravtale for havvind («UK Offshore Wind Sector Agreement») som fastsetter rammene for utvikling av offshore vindprosjekter i Storbritannia. OWIC har ansvar for oppfølging av handlinger tilknyttet avtalen, ledet av industrien sammen med den britiske statsråden for energisikkerhet og nullutslipp. Hvert arbeidsområde støttes av OWIC-leveransteamet hos RenewableUK (bransjeforening for vindkraft, bølgekraft og tidevannskrafsindustri). Sektoravtalen beskriver mål, handlinger og tidslinjer, og har følgende nøkkelelementer:

4.1.1 Kapasitetsmål

Avtalen fastsetter kapasitetsmål for offshore vindinstallasjoner og skisserer mål for sektorens utvidelse over en angitt tidslinje. Målene spiller en avgjørende rolle for å drive investeringer og fremme innovasjon i bransjen.

4.1.2 Investeringsforpliktelser

For å støtte veksten i offshore vindsektoren, klargjør avtalen investeringsforpliktelser fra både offentlig og privat sektor. Disse økonomiske løftene har som mål å støtte forskning og utvikling, infrastrukturforbedringer og implementeringen av ny teknologi.

4.1.3 Regulatorisk rammeverk

Et solid regelverk er hjørnesteinen i avtalen og gir klarhet om lisensiering, tillatelser og miljøhensyn. Den strømlinjeformede reguleringsprosessen er designet for å akselerere prosjektutviklingen samtidig som den sikrer overholdelse av miljø- og sikkerhetsstandardene.

4.1.4 Utvikling av leverandørkjede

Avtalen anerkjenner viktigheten av en nasjonal leverandørkjede og inkluderer elementer for å stimulere veksten av infrastruktur og leverandørkjede innen havvindindustrien. Dette omfatter produksjon, logistikk og utvikling av arbeidsstyrke. Det er verdt å notere at avtalen setter søkelys på de nasjonale prosjekter, og ikke eksport.

4.1.5 Innovasjon og teknologi

Avtalen vektlegger kontinuerlig innovasjon og bruk av ny teknologi innenfor havvindsektoren. Avtalen peker på forsknings- og utviklingsinitiativer for å forbedre effektiviteten, redusere kostnader og opprettholde Storbritannias internasjonale posisjon innen havvindteknologi.

4.1.6 Samfunnsengasjement og sosial innvirkning

Ved å anerkjenne betydningen av samfunnsengasjement, skisserer avtalen strategier for å sikre at lokale samfunn drar nytte av havvindprosjekter. Dette inkluderer bestemmelser for jobbskaping, fellesskapsinvesteringer og initiativer for bærekraftig utvikling.

4.1.7 Miljømessig bærekraft

Miljøhensyn er av avgjørende betydning i avtalen, med bestemmelser som adresserer beskyttelsen av marine økosystemer og dyreliv. Rammeavtalen oppmuntrer til utvikling av prosjekter som minimerer miljøpåvirkningen og overholder strenge bærekraftstandarder.

Avtalen er et viktig fundament for Storbritannias havvindsektor og representerer et historisk løfte om vekst innen ren energi. Ved å etablere klare mål, fremme investeringer, iverksette et solid regelverk og prioritere innovasjon, er avtalen sentral i å utvikle industrien for å sikre kapasiteten som understøtter net-zero ambisjonen i landet.

4.2 Danmark

Danmark har en fremtredende posisjon innenfor den internasjonale verdikjeden for havvind, og fungerer som en nøkkelspiller i det globale markedet. Som en foregangsnasjon innen havvindteknologi og innovasjon utmerker Danmark seg på flere områder av verdikjeden, inkludert forskning og utvikling, produksjon og prosjektutførelse. På denne bakgrunn har Danmark etablert seg som en eksportnasjon. Danish Energy Agency (2023) rapporterte at nesten 33 000 arbeidsplasser i Danmark var tilknyttet havvind.

Arbeidet med eksportfremme av havvindindustrien er på myndighetssiden forankret i «Eksportstrategi for energiområdet» fra 2017. Strategien er utarbeidet i samarbeid mellom Klima-, Energi- og Forsyningsdepartementet, Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet på bakgrunn av tett dialog med den danske energibransjen. Strategien skal koordinere den danske eksportfremmeinnsats innenfor energisektoren, samt skape en plattform for å utvikle innsatsen løpende. Regjeringen har også en handlingsplan for «økonomisk diplomati» som beskriver hvordan Danmark skal utarbeide eksportordninger og etablere ulike samarbeidsavtaler med andre land, hvor danske myndigheters erfaringer innenfor bl.a. havvind skal bidra til å utvikle og utvide eksportmarkeder. Det finnes også spesielle handlingsplaner, blant annet for «styrket grønn eksport til USA» der havvind er et viktig element.

4.2.1 Organisering

Utestasjonene i eksportmarkedene spiller en nøkkelrolle i selve eksportfremmeinnsatsen. Utenriksdepartementets Trade Council har ca. 450 årsverk ved utestasjonene. Opp mot 20 av disse eksportrådgivere jobber utelukkende med havvind, fordelt primært i prioriterte land som USA, Storbritannia, Sør-Korea, Japan, Frankrike og Polen. I tillegg er det mange som jobber på tvers av energisektoren og med grønn omstilling. Eksportrådgivernes hovedoppgave er å bistå danske bedrifter med å skaffe lokale partnere og nettverk samt sikre avtaler til danske bedrifter i forbindelse med konkrete anbud og prosjekter. Bedriftene betaler for eksportrådgivenes tjenester og eksportrådgivene har konkrete inntjeningsmål. Eksportrådgiverne er en blanding av lokalt ansatte med godt nettverk i det lokale markedet samt utsendte medarbeidere med forankring i dansk næringsliv. Ved ansettelse av eksportrådgivere er sektorkunnskap avgjørende og av økende betydning. Utenriksdepartementet merker at den generelle utviklingen i eksportfremmeinnsatsen går mot sektorspesialisering og er stadig på jakt etter folk med relevant kunnskap fra næringslivet eller andre relevante steder.

Energistyrelsen har sendt energiattachéer (også kalt energirådgivere) til åtte utvalgte land: USA, Storbritannia, Sør-Korea, Japan, Frankrike, Tyskland, Nederland og Polen. Deres rolle er å legge til rette for myndighetssamarbeid og utvikling av rammebetingelser i vertslandene. Tre-fire av disse energiattachéene jobber utelukkende med havvind. Energirådgivere er ikke underlagt de samme inntjeningsmål som eksportrådgivere, men finansieres over statsbudsjettet. Endelig har Utenriksdepartementet i København to årsverk som jobber alene med eksportfremme av havvind og flere som er engasjert på tvers av energisektoren. Hos Energistyrelsen er det 16 årsverk som jobber med internasjonalt samarbeid, inkludert havvind. Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet og Næringsdepartementet har internasjonale avdelinger som jobber med eksportfremme av havvind.

Næringslivets organisasjoner spiller også en rolle i eksportfremmeinnsatsen. Dansk Industri (tilsvarende NHO) har kontorer i seks land, mens både Dansk Industri og den Dansks Handelskammer har flere ansatte stasjonert i Utenriksdepartementet. Disse har et spesielt ansvar for å arrangere fremstøt i eksportmarkeder, herunder også innen havvind. Videre har både interesseorganisasjonen Green Power Denmark og klyngeorganisasjonen Energy Cluster Denmark egne internasjonaliseringstiltak for medlemmer innen havvind. Det er tydelig ansvars- og rolledeling mellom interesseorganisasjonen og klyngeorganisasjonen. Etter en rekke konsolideringer og sammenslåinger er Green Power Denmark og Energy Cluster Denmark henholdsvis den eneste interesseorganisasjon og den eneste klynge på energiområdet i Danmark. Green Power Denmark har etablert organisasjonen Danish Wind Export Association, som i likhet med Dansk Industri og den Danske Handelskammer bidrar til å arrangere konkrete eksportfremstøt.

State of Green er ansvarlig for markedsføring av grønne danske løsninger. De har ca. 20-25 ansatte, og er ofte ansvarlig for samlet dansk deltakelse på konferanser og messer samt for innkommende besøk. State of Green har fire fokusområder, hvorav ett er grønn energi, inkludert særlig havvind.

Bildet under (fra «Eksportstrategi for Energiområdet») viser hvordan modellen er organisert.

Illustrasjon som viser Eksportstrategi for Energiområdet (Danmark)

Fra markedsmulighed til eksportordre. Foto: Energi-, Forsynings- og Klimaministeriet, Udenrigsministeriet, Erhvervsministeriet (Danmark)

4.2.2 Finansiering og støtteordninger

Det finnes flere støtteordninger og finansieringsmuligheter. EIFO (tidligere EKF) er en søsterorganisasjon og samarbeidspartner til Eksfin og en av verdens mest erfarne finansieringspartnere innen internasjonal vind og ledende eksportkredittbyrå på området. I løpet av de siste 10 årene har EIFO medfinansiert 130 vindparker og mobilisert privat kapital verdt mer enn 54 milliarder euro. Totalt sett har EIFO vært med på å finansiere nesten 30 prosent av installert havvindkapasitet i verden. EIFO har 15 årsverk som utelukkende jobber med vindsektoren, ofte innenfor de samme landene som Utenriksdepartementet og Energistyrelsen prioriterer. I tillegg har EIFO kontorer i New York og Singapore.

EIFOs største styrke til eksportfinansiering er muligheten for å øke risikoavdekning tilgjengelig finansiering i en tidlig industrifase som inkluderer vesentlig teknologirisiko. Tidligere var bunnfast havvind forbunnet med betydelig teknologirisiko, og der var EIFO en tidlig finansieringspartner. Av samme årsak ser EIFO nå i høyere grad mot flytende havvind. EIFO og Utenriksdepartementet fremhevet også «Shopping Line» og selskapsfinansiering som spesielt verdifullt. I stedet for å finansiere et spesifikt prosjekt, finansieres det lån til utenlandske utviklere og selskaper som kjøper danske tjenester og produkter.

Fra dansk side har man videre en ordning hvor opptil 50 prosent av kostnaden knyttet til et fremstøt dekkes av midler fra Utenriksdepartementet. De resterende midlene dekkes av bedriftene selv og kravet er at det alltid er næringslivet som er prosjektleder for fremstøtene. Dette kan for eksempel være en person fra Dansk Industri, Den Danske Handelskammer eller Danish Wind Export Association.

4.2.3 Aktiviteter

Nøkkelaktiviteter inkluderer eksportrådgivning for danske bedrifter, myndighetssamarbeid og fremstøt i viktige eksportmarkeder. Eksportrådgiving, gitt av ambassadenes eksportrådgiver, kan konkret være å gjennomføre markedsanalyser og identifisere aktuelle samarbeidspartnere og distributører, gi råd om lokalt lovverk og skatteregler, eller iverksette mer standardiserte eksportprogrammer som f.eks. «Scope your Business Model» og «Export NOW», som støtter eksportklare SMBer. SMBer kan også kjøpe tilgang til spesielle inkubatorordninger. De største aktører tilbys derimot mot betaling å få en «key account manager» i Utenriksdepartementet, så de har én inngang å forholde seg til. Disse bedriftene får også en særlig oppfølgning av Utenriksdepartementet.

Utenriksdepartementet trekker frem programmet «Strategic Business Alliance» (SBA) som skal styrke danske bedrifters eksportpotensiale ved å bringe komplementære bedrifter sammen i en attraktiv, strategisk allianse av store selskaper og SMBer. På denne måten kan hele danske leverandørkjeder presenteres og utvikles samlet, som skaper stordriftsfordeler.

Myndighetssamarbeid handler ikke direkte om eksport. Energistyrelsens energiattachéer er ikke kommersielle aktører og jobber separert fra selve industrien. De mottar ingen betaling og kan ikke ta opp saker på vegne av danske bedrifter i forhold til utenlandske myndigheter. Deres oppgave er å dele erfaringer om dansk lov, regulering, anbudsregler og lignende, og dermed påvirke rammebetingelsene. Dette vil imidlertid ha som konsekvens at markedet utvikles, styrkes og gjøres enklere for danske bedrifter.

Erfaringene fra både Utenriksdepartementet og Energistyrelsen er at det er færre fordeler ved å samarbeide med myndighetene i modne markeder; her er det ofte sektorkunnskap som er altavgjørende. Energimyndigheter må møte energimyndigheter, ikke generalister eller eksportrådgivere. De kaller det «sektordiplomati».

Det gjennomføres også jevnlig fremstøt, hvor en gruppe på minst syv danske bedrifter besøker et relevant utenlandsk marked. Fremstøtene starter vanligvis med et forslag eller behov fra næringslivet, men ambassadene kan også gi informasjon om åpenbare eksportmuligheter. Eksportrådgivere ved ambassadene har ansvaret for å sette sammen programmet, mens nærings- og bransjeorganisasjoner som den Danske Handelskammer, Dansk Industri og Danish Wind Export Association er prosjektleder, inviterer bedrifter og promoterer fremstøtene. Bedriftene betaler for halvparten av et fremstøt, og betaling fordeles likt mellom Utenriksdepartementet og den aktuelle nærings- og bransjeorganisasjonen som bidrar i planleggingen (se også under finansiering).

Det vil som utgangspunkt også legges opp til fremstøt når kongefamilien eller statsrådene reiser til utlandet. Det er en tydelig ambisjon at statsrådenes reisevirksomhet koordineres for å støtte Danmarks kommersielle interesser, og ifølge den Danske Handelskammer er det ikke uvanlig at næringslivets organisasjoner kommer med innspill om hvor og når statsrådenes reiser skal foregå. Også på dette området opplever Utenriksdepartementet en høyere grad av sektorfokus. Tidligere ble det planlagt fremstøt i så mange sektorer som mulig, men nå er det kun noen få sektorspor knyttet til hver offisiell reise. I denne sammenhengen opplever havvind økende fokus.

For å styrke dialogen mellom energinæringen og de offentlige aktørene er det også opprettet et dialogforum for energi med deltagelse av Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet, Utenriksdepartementet, Næringsdepartementet, State of Green og representanter fra energibransjen. Dialogforumet er i gang med å revidere eksportstrategien fra 2017 med henblikk på ny strategi i 2023.

Alt i alt, ser man at flere av løsninger og VMA-ordninger i Norge ligner på de i Danmark, dog med færre ressurser og en mindre grad av koordinering. Havvind-bransjen i Danmark er betydelig mer etablert, som betyr at VMA-maskinert samarbeid med departementene er optimalisert basert på erfaring og læring. Norske industriaktører samt offentlige enheter bør absolutt bruke den danske modellen som et gulleksempel på samarbeid innenfor havvindeksport.

4.3 Nederland

Nederland er et vekstmarked for havvind, med en betydelig utbygging av havvind i egen sektor, i tillegg til vesentlig eksportaktivitet. Ifølge den nederlandske regjeringen (, så har nederlandske aktører sikret over 25 prosent av det europeiske havvind markedet. I Nederland er eksportfremstøt i stor grad stimulert gjennom delegasjonsreiser og de lokale ambassadene som er svært aktive i å fremme nederlandsk virksomhet i utlandet.

Delegasjonsreisene er ofte ledsaget av bransjeorganisasjoner. Den mest aktive er IRO, som startet som en leverandørorganisasjon for olje og gass og har utvidet seg til fornybarvirksomheten med fokus på offshore vind.

Fra statlig side er det nederlandske næringsbyrået (RVO) veldig aktivt med å organisere internasjonale handelsoppdrag. RVO er også ansvarlig for lisensauksjonene på nederlandsk sokkel. Nederland har etablert en «one-stop-shop»-modell der RVO er kjerneaktøren, sammen med tre andre offentlige enheter og TenneT som er formelt engasjert som TSO for alle nederlandske havvindprosjekter. Illustrasjonen fra RVO (2023) viser hvordan modellen er satt sammen.

Fra statlig side er det nederlandske næringsbyrået (RVO) veldig aktivt med å organisere internasjonale handelsoppdrag. RVO er også ansvarlig for lisensauksjonene på nederlandsk sokkel. Nederland har etablert en «one-stop-shop»-modell der RVO er kjerneaktøren, sammen med 3 andre offentlige enheter og TenneT som er formelt engasjert som TSO for alle nederlandske havvindprosjekter.

Foto: The Netherlands Enterprise Agency (RVO)

Det er viktig å notere at i de nederlandske prosjektene, så er lisensmodellen basert på selve havvindproduksjon, og ikke eksportkabelen der denne delen er dekket av TSOen. Dette fokus har også vært viktig for å strømlinje prosessen og få til prosjekter som har vært bygget uten subsidier siden 2018. Modellen har ført til en rask utbygging av 4,7 GW havvind siden 2007, og nesten halvparten av dette i 2023. RVOs rolle og kompetanse har vært viktig for å dele relevante erfaring med utenlandske interessenter, inkludert det norske Energidepartementet. RVO (2023) beskriver hvordan de nederlandske prosjektene har bidratt til en betydelig reduksjon i kostnader og tid for å bygge ut havvind på storskala. Denne effekten har ringvirkninger for hele bransjen i tillegg til å ha utviklet en konkurransedyktig leverandørindustri med en blanding av nederlandske og internasjonale bedrifter.