3 Ambisjoner i markedet

3.1 Regionale ambisjoner

EU har satt ambisiøse mål for utbygging av havvind, og nylig oppjustert sine ambisjoner for 2030 fra 60 GW til 111 GW (EC, 2023). Fra tidligere har EU satt et mål om 300 GW installert havvind kapasitet innen 2050, med et ønske om at 25 prosent av energibehovet i Europa skal komme fra havvind i 2050.

3.2 Ambisjoner for Norge

Norsk industri har økt sitt fotavtrykk I det globale havvindmarkedet de siste årene, og den siste rapporten fra Multiconsult (2022) estimerer en årlig omsetning for norske selskaper på 35 milliarder kroner, hvor 27 milliarder kroner er fra internasjonal virksomheter. Omsetningen for 2022 anslås til ca. 10 prosent av den globale omsetningen i markedet, eksklusive Kina. Regjeringen (2022) har signalisert at denne 10 prosent andel skal beholdes og omsetningen skal dermed utvikles med tid, for å tilsvare 85 milliarder kroner innen 2023.

Norge har gjennom satsingen tatt en sterk posisjon og profil for havvind i utvalgte geografiske markeder, og vil gjennom dette direkte og indirekte bidra til å styrke Norges profil som pioner innen bærekraft. Satsingen skal bidra til å bygge et samlet og velkoordinert norsk «landslag» bestående av industriaktører, myndigheter, virkemiddelapparatet og øvrige partnere/interesser, som i fellesskap skal selge norske havvindløsninger til utvalgte eksportmarkeder

Den norske satsingen bygger på inngående analyser rundt forutsetningene for å ta en vesentlig posisjon internasjonalt, og samtidig hvilke flaskehalser som må adresseres og løses – både i Norge og internasjonalt. Skal Norge og norske selskaper lykkes med å ta en betydelig markedsandel, må vi lykkes med en «storstilt industribygging». I dette ligger blant annet å posisjonere oss som en ledende leverandør-verdikjede i det internasjonale markedet, samt at en aktiv norsk næringspolitikk må rettes mot tiltak som akselerere utviklingen av havvind.

Det er viktig at norsk industri utvikler en internasjonal posisjon for å så kunne ta med erfaring og konkurransedyktige løsninger inn i prosjekter på norsk sokkel. Med økt tempo «hjemme» vil norske verdi- og leverandørkjeder videreutvikles, modnes, bygge kompetanse og akselerere teknologiutviklingen. Den norske leverandørgruppen må gis anledning til å benytte og videreutvikle løsninger og teknologi i et kjent marked uten de barrierer en satsing utenlands nødvendigvis vil innebære. Det kan videre vurderes å gjøres konkrete tidligfase investeringer i teknologi for å utvikle/dokumentere denne allerede før ytterligere utlysning av prosjekter for å sikre teknologisk lederskap som en forutsetning for eksport fra Norge. Videre vil alternative og andre utlysninger, som for eksempel områder særskilt egnet for testing samt tildeling av prosjekter utover de allerede skissert av regjeringen, vil være tiltak som adresserer noen av de forutsetninger som er trukket frem som nødvendige for den internasjonale havvindsatsingen.

Norge har satt konkrete mål for havvind på norsk sokkel, med en ambisjon om å ha åpnet områder tilsvarende 30 GW havvind innen 2040. Per nå (2023) er det åpnet konkurranse om Sørlige Nordsjø II med 3 GW, der tildeling forventes å skje 1. halvår 2024. Auksjonsprosessen om Utsira Nord, er forventet senere i 2024. 4,5 GW. Høsten 2023 signaliserte regjeringen at den ønsker å utlyse tre nye områder på norsk sokkel i 2025. NVE fikk oppdraget om å gjøre en strategisk konsekvensutredning av disse tre områdene. De tre nye områdene er valgt fra en gjennomgang av NVE fra april 2023, hvor 20 områder ble identifisert for mulig havvindproduksjon på norsk sokkel.

Havvindmarkedet er et hurtigvoksende marked hvor norsk leverandørindustri har muligheter til å skape titusenvis av høyproduktive arbeidsplasser, som representerer en transformasjon og videreutvikling av offshorenæringen. Menon Economics (2023) estimerer at det skal være et behov for 25 000 sysselsatte i næringen i 2035, hvor 60 prosent av disse skal være knyttet til eksportaktivitet.

Norge kan raskt utvikle en rolle som verdensledende havvindaktør, gitt at industri og myndigheter satser målrettet og raskt - både hjemme og ute. I tillegg til norske arbeidsplasser og økt verdiskaping kan norske bedrifter gi vesentlige bidrag til velfungerende energimarkeder i Europa på både kortere og lengre sikt.