Alt du må vite om CBAM
Foto: AdobeStock
CBAM står for Carbon Border Adjustment Mechanism. CBAM er et virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området. CBAM innføres i EU fra 1. januar 2026 og planlegges innført i Norge fra 1. januar 2027. Her finner du nyttig informasjon om hva CBAM er og hva du må gjøre.
Hva er CBAM?
Bakgrunnen for CBAM er at klimapolitikk og kvotesystemet i EU over tid medfører høyere CO2-kostnader for europeiske og norske bedrifter. Det medfører fare for at industrien flagger ut og flytter produksjonen sin til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje. Hensikten med CBAM er å ilegge importerte varer de samme CO2-kostnadene som for europeiske produsenter, og på den måten forhindre at europeisk industri flytter produksjonen til land med lavere prising på utslipp enn det EU har i sitt klimakvotesystem.
Prisen på utslippene til de importerte varene skal tilsvare kvoteprisen i EUs klimakvotesystem ETS. Karbonpris som allerede er betalt i landet der varen ble produsert trekkes fra slik at karbonprisen for alle CBAM-varer som omsettes i EØS-området blir den samme. På den måten gir virkemiddelet et insentiv for tredjeland til å kutte utslipp og innføre tilstrekkelig karbonprising.
CBAM innføres i EU fra 1. januar 2026 og planlegges innført i Norge fra 1. januar 2027. CBAM innføres gradvis, slik at man over tid betaler avgift for større andel av CO2-innholdet i de importerte varene.
Mekanismen gjelder ved import til av produkter innenfor følgende varekategorier:
- Sement
- Elektrisitet
- Gjødsel
- Jern og stål
- Aluminium
- Hydrogen
Hva innebærer dette for deg?
CBAM-regelverket omfattet omtrent 500 varer innenfor de seks hovedkategoriene. De fleste er stål- og aluminiumsprodukter.
Hvis du importerer mer enn 50 tonn årlig av en eller flere av CBAM-varene fra land utenfor EØS, må du gjøre følgende:
- Innen 1. januar 2027 må du søke om og få godkjenning av du kan importere CBAM-varer, såkalt autorisasjon. Bare autoriserte importører kan importere CBAM-varer til Norge etter 1. januar 2027. Søknaden skal sendes til EU-kommisjonens CBAM-portal, og behandles deretter i Norge av Skatteetaten. Denne søknadsprosessen er ikke klar ennå, men vil mest sannsynlig åpne høsten 2026 etter at det norske CBAM-regelverket er ferdigstilt.
- Du må også sette deg inn i dokumentasjonskravene for CO2-innhold slik at du har dette klart til du skal begynne å rapportere i 2027.
- Fra 1. januar 2027 må du deklarere CO2-innholdet ved import og betale en kostnad. Du må erklære fjorårets import av CBAM-varer og tilhørende utslipp i CBAM-registeret. CBAM betales ved å kjøpe CBAM-sertifikater. Dette skjer på en felles handelsplattform som EU-kommisjonen etablerer. Hvert år må du da også levere inn CBAM-sertifikater for CO2-innholdet i de importerte CBAM-varene.
Det er anslått at omtrent 350 bedrifter i Norge vil måtte deklarere og betale CBAM, basert på dagens tall for import. En rekke industribedrifter som importerer varer av aluminium og stål vil være omfattet.
Er du omfattet?
For å vite om din import vil ilegges CBAM-krav, må du sjekke:
- Importerer du noen av CBAM-produktene? Se listen over produktene som er omfattet (Excel)
- Hvis ja, hvor importerer du i tilfelle produktene fra?
CBAM gjelder bare for import fra tredjeland, altså ikke EU/EØS/EFTA-landene (EU-landene, Norge, Island, Liechtenstein og Sveits).
Importerer du CBAM-produkter fra tredjeland blir du omfattet av CBAM.
Du behøver ikke å deklarere og betale CBAM hvis du:
- importerer CBAM-varer fra land innenfor EØS.
- importerer mindre enn 50 tonn av CBAM-varer fra utenfor EØS.
Hva gjør du nå?
Er produktene til bedriften din omfattet, så er det ingen tid å miste. Du vil måtte deklarere CO2-innholdet i produktet du kjøper, og det vil lønne seg å begynne å innhente informasjon om både deklarasjon og andre administrative forhold så tidlig som mulig. Dessverre er ikke alt regelverk fastsatt i EU, og siden eksisterende regelverk heller ikke er implementert i Norge er det fortsatt noen uklarheter og ting som gjenstår om den norske prosessen. Det er uansett lurt å sette seg inn i det europeiske regelverket og hva vi nå vet om den norske implementeringen.
Informasjon om plikter du har som CBAM-importør kan finnes i Klima- og miljødepartementets høringsnotat om CBAM-loven, se kapittel 3.4 om forpliktelser ved import av CBAM-varer her (regjeringen.no). Notatet oppgir også blant annet prosessene for kjøp av CBAM-sertifikater, og også kravene om deklarasjon om CO2-innhold. Vi gjengir de viktigste elementene om beregning av CO2-innhold nedenfor.
Beregning av utslipp i produkter:
CBAM-forordningen artikkel 7 inneholder regler om hvordan utslippene fra CBAM-varer skal beregnes. De nærmere reglene og den metodikken som skal ligge til grunn for beregningene, fremgår av vedlegg IV. Forordningsteksten kan du finne her (regjeringen.no).
Reglene for beregning av utslipp er forskjellige for ulike typer CBAM-varer. Utslippene skal oppgis i tonn CO2-ekvivalenter per tonn for industrivarer. Det vil bli fastsatt egne regler for overvåking og rapportering av utslippsdata i anlegg i tredjeland. Det er forventet at reglene vil bygge på tilsvarende regler under EUs klimakvoteregelverk, og at de vil være like for CBAM-deklaranter i EU og produsenter i tredjeland som ønsker å registrere seg i CBAM-registeret.
For hydrogen, aluminium, jern, stål og elektrisitet skal de direkte utslippene beregnes, det vil si utslippene fra produksjonsprosessen på et anlegg i et tredjeland. For gjødsel og sement skal indirekte utslipp også inkluderes, det vil si utslipp fra produksjonen av elektrisitet benyttet til produksjonen av varen.
CBAM-forordningen gir regler for om utslippene fra CBAM-varer skal baseres på faktiske utslipp eller såkalte "standardfaktorer", dvs. at Kommisjonen fastsetter en verdi for CO2-innhold som skal brukes. Men - etter endringsforordningen om forenklinger (den såkalte Omnibus-forordningen) kan CBAM-deklarantene nå velge om de vil beregne de direkte utslippene fra andre CBAM-varer enn elektrisitet basert på de faktiske utslippene eller basert på standardfaktorer. Indirekte utslipp skal uansett som hovedregel beregnes basert på standardfaktorer. Regelverket for å beregne slike standardfaktorer er ikke ferdigstilt.
Dersom man bruker faktiske utslipp, må utslippene på anlegget produktet kommer fra verifiseres. CBAM-forordningen artikkel 8 gir regler om verifisering av utslipp fra produksjonen av CBAM-varer. CBAM-deklaranten skal sikre at opplysninger om disse utslippene er oppgitt i CBAM-erklæringen er verifisert av en verifikatør som er akkreditert i henhold til artikkel 18 i CBAM-forordningen.
(Kilde: KLDs høringsnotat om CBAM-lov, kap. 3.4.5, 3.4.6 og 10.3.1)
Hva skjer i Norge?
Norge innfører regelverket fra 1. januar 2027, ett år etter EU. Stortinget må godkjenne implementeringen og det er planlagt våren 2026. Autorisering av CBAM-importører er planlagt åpnet høsten 2026.
I Norge skal importører for første gang rapportere utslippene sine for 2027 i en CBAM-erklæring via CBAM-registeret innen 30. september 2028. I tillegg skal CBAM-sertifikater innleveres innen samme frist.
Hva gjør Norsk Industri?
Norsk Industri har vært aktiv i høringene fra EU, og har også vært i tett dialog med norske myndigheter. Vi har utarbeidet en posisjon som er brukt i dette arbeidet. Last ned her
Vi søker også å informere våre medlemmer best mulig og vil blant annet arrangere medlemsmøter.
Nyttige lenker
Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne!
- Nina Lillelien
- Sjeføkonom
- nina.lillelien@norskindustri.no
- 93 02 30 98
- Pressebilder
- Marit Holtermann Foss
- Fagsjef
- marit.holtermann.foss@norskindustri.no
- 90 60 95 60
- Pressebilder