Veikart for Grønt industriløft lansert

Tre menn holder hver sin rapport

Statsminister Jonas Gahr Støre, næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Geir Pollestad lanserte veikart 2.0: Grønt industriløft på Epicenter i Oslo 28. september 2023. Foto: David Tvetene / Nærings- og fiskeridepartementet

Statsminister Jonas Gahr Støre, næringsminister Jan Christian Vestre og landbruks- og matminister Geir Pollestad lanserte 28. september et oppdatert veikart som gir løypemelding i det grønne industriløftet, og hvordan regjeringen ytterligere vil øke tempoet i den grønne omstillingen i næringslivet.

Det oppdaterte veikartet omfatter ni satsingsområder og nesten 150 tiltak som skal bidra til økt grønn verdiskaping i ny og eksisterende industri, økt eksport og til at Norge kan halvere våre klimagassutslipp innen 2030.

Regjeringen har utvidet satsingsområdene med to nye områder: manufacturing og solindustri. Disse kommer i tillegg til havvind, batteri, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustrien, maritim industri og skog-, tre- og bioøkonomi.

Norsk Industri har flere ganger påpekt at de samlede rammevilkårene for industri-investeringer er dårligere enn i land det er naturlig å sammenligne oss med. Det er derfor positivt at regjeringen setter av 15 milliarder som skal bidra til den grønne omstillingen gjennom egenkapital, garantier, lån og tilskudd.

  • 3 milliarder går til i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 mrd.), Siva (1 mrd.) og Investinor (150 mill.).
  • Det gis 10 milliarder til økt garantiramme under Eksfin
  • Det gis 1 milliard til økt låneramme under Innovasjon Norge.
  • I tillegg bevilges det 1 milliard kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse (Innovasjon Norge).

Presisjonsnivået og forutsetninger rundt disse 15 milliardene forventes å komme i regjeringens forslag til statsbudsjett. Norsk Industri vil da gi en mer inngående analyse av dette.

Styrking av SIVAs eiendomsvirksomhet er viktig for både dagsaktuelle og fremtidige industrietableringer. Dette er noe Norsk Industri har jobbet for lenge.

Styrket satsing på manufacturing

Manufacturing omfatter en rekke bedrifter som produserer ulike typer ferdige produkter, som enten skal selges direkte til et forbruker- og profesjonelt marked (tekstil, stoler, ploger, maling etc.), eller som skal inngå som komponenter til sammensatte produkter (bildeler, båtpropeller, kretskort, navigasjonssystemer etc), eller som utgjør teknologi og produksjonsutstyr som andre virksomheter skal benytte i sin produksjon (3D-printere, pakkemaskiner, roboter, maskineringsutstyr, styringssystemer etc.). Norsk Industri er glad for at regjeringen vil få en styrket satsing på denne delen av industrien og ser frem til samarbeid i Topplederforum og utarbeidelse av en egen strategi.

Strategi for solindustri

Norske virksomheter er blant svært få produsenter av grunnleggende råvarer i solindustrien, utenfor Kina. Norge har over mange år utviklet en helhetlig solverdikjede og har fortsatt etablerte aktører med ledende kompetanse og markedsposisjon. Norske industri- og forskningsmiljøer er sterke på materialkompetanse og materialforskning, spesielt silisium, kraftelektronikk, solkraftsystemer og systemintegrasjon. Rundt disse norske aktørene finnes en betydelig kompetansebase ved blant annet IFE, SINTEF og NTNU som arbeider i tett samspill med industrien. Det er positivt at regjeringen vil invitere norsk solindustri og tilhørende forskningsmiljøer til et samarbeid for å utvikle en strategi for næringen. Styrking av samarbeidet om solindustri med EU og sentrale enkeltland må også til for å lykkes.

Kartlegging av risiko og sårbarheter knyttet til globale forsyningslinjer for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge, blir bare viktigere i årene som kommer. At både solindustrien og manufacturing inkluderes i dette arbeidet er bra.

Gode forutsetninger for Norge

Det er godt å se at regjeringen jobber målrettet videre med Grønt Industriløft. Norge har verdensledende posisjoner innenfor mange industrisektorer, og dette gir oss gode forutsetninger for å lede an i det grønne skiftet. Det er samtidig verdt å minne om at en avgjørende forutsetning for å lykkes er at vårt viktigste nasjonale fortrinn ivaretas; forutsigbar tilgang til fornybar kraft til konkurransedyktige priser. Tempoet for å realisere både kraftutbygging og nettutvikling må betydelig opp.

I Norsk Industri merker vi oss at regjeringen vil videreføre dagens CO2-kompensasjonsordning og aktivt arbeide for å ivareta norske interesser i EUs arbeid mot karbonlekkasje (CBAM). Videre ser vi frem til fortgang i arbeidet med forpliktende klimapartnerskapene i både prosessindustrien og maritim sektor, inkludert styrking av virkemidlene for teknologiutvikling og utslippskutt i industrien. En avklaring om videreføring av Prosess21 og oppdatering av forumets mandat er både etterlengtet og nødvendig.

> Les mer på regjeringen.no