Frokostmøte om energieffektivisering 18. november 2025. Møtet ble arrangert av Norsk Industri og SINTEF. Foto: Norsk Industri
Energieffektivisering kan frigjøre store mengder kraft til nye formål de kommende årene og samtidig styrke norsk industri og redusere utslipp. Likevel stopper flere modne prosjekter opp før de blir realisert.
På et felles frokostmøte arrangert av Norsk Industri og SINTEF 18. november, møttes industri, forskningsmiljøer og politikere for å identifisere barrierene og peke på løsninger som kan gi raskere gjennomføring. Møtet viste at det finnes teknologi og at industrien er klar, men at det trengs et mer helhetlig system som gjør det mulig å få tiltakene i drift.
I sine innledninger pekte Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, og Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, på at mange tiltak med god lønnsomhet ikke blir gjennomført fordi det er store investeringer, og dagens støtteordninger som kan redusere risiko er ujevnt fordelt mellom forskning og virkemidler som støtter implementering.
Energieffektivisering kan virke «lowtech», men er det ikke. Tiltakene er lønnsomme og vil frigjøre kraft til andre formål, påpekte Gjørv, samt at hun fremhevet de mange teknologiske gjennombruddene industrien og forskningsmiljøene jobber med. Hun understreket at skal flere prosjekter realiseres, må Enova og Forskningsrådet utfylle hverandre bedre.
– Ved å gi Forskningsrådet mer midler til å modne teknologien først, kan Enova få flere prosjekter til gjennomføring. Denne balanseringen er lettere å få til om Enova tilbakeføres til Energidepartementet, mente Gjørv.
Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, understreket betydningen av samarbeidet mellom industrien og forskningsmiljøene for å ta ut potensialet for energieffektivisering i norske industribedrifter. Han pekte også på Enovas rolle som helt kritisk:
– Enova er et nøkkelverktøy for å få fart på energieffektivisering. Å svekke punktutslippsprogrammet bidrar ikke til dette. Det er viktig at mandatet til Enova nå gjelder kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og inkluderer modne teknologier, sa Solberg.
Norsk industri investerer milliarder for å kutte utslipp og styrke konkurransekraften. Borregaard presenterte planer om å investere fem milliarder kroner i Sarpsborg fram mot 2030 for å redusere klimautslippene og øke kapasiteten. Likevel peker de, og flere andre aktører, på at hindrene ofte ikke er teknologi, men tilgang på kraft, nettkapasitet og virkemidler som ikke treffer. Mål og virkemidler henger ikke sammen.
Mange energieffektiviseringstiltak faller mellom stolene fordi de verken får støtte fra Enova eller Forskningsrådet.
– Med det nye mandatet til Enova må vi en gang for alle sikre at kvotepliktig sektor får samme rammer som de som er utenfor kvotesystemet. Å stimulere til energiøkonomisering eller energiomlegging, også med moden teknologi, er ikke bare bra for bedriftene, men frigjør også kraft- og nettkapasitet til øvrige behov i industri og samfunn, sa Dag Arthur Aasbø SVP, Public Affairs and Sustainability fra Borregaard.
Kåre Bjarte Bjelland, direktør for strategi og kommunikasjon i Eramet, beskrev hvordan de hadde investert stort i fjernvarme, et energigjenvinningsanlegg og et pilotanlegg for CCS. Skal de komme videre må virkemiddelapparatet henge sammen og det må lages en plan for transport og lager av CO2. Han var bekymret for en foreslått endring i elavgiften som svekker industriens incentiver for videre energieffektivisering.
– Sammen med en foreslått endring i skattepraksis vil det potensielt kunne medføre et tap på flere titallsmillioner i året for smelteverkene i Kvinesdal og Sauda. Ferrolegeringssaken er også utfordrende, og i dagens situasjon er det ekstra viktig at Norge utnytter sin egen ‘verktøykasse’ best mulig. Det grønne skiftet krever et skifte også i virkemiddelapparatets ordninger, mente Bjelland.
Sverre Gotaas, administrerende direktør i Herøya Industripark, etterlyste større handlingsrom, blant annet gjennom pilotavtaler og fleksible rammer for nye løsninger innenfor industriparkene.
Industrien og forskningsmiljøene var samstemte om at energieffektivisering og utnyttelse av overskuddsvarme er blant de største uutnyttede energipotensialene i Norge. SINTEF pekte på at halvparten av all energibruk går til varme og kjøling, og at målrettet teknologiutvikling og tydelige virkemidler kan frigjøre betydelige mengder energi. Norsk Industri fremhevet behovet for stabile rammevilkår som gjør at prosjekter kan realiseres.
Kathrine Fog leder energipolitikk og strategi i Hydro, og hun understreket behovet for mer fornybar kraft som fundament for investeringer i energieffektivisering i industrien.
– Infrastruktur og et robust marked og kundegrunnlag er avgjørende for å etablere varige løsninger som for eksempel gjenbruk av overskuddsvarme, sa Fog.
I den avsluttende samtalen mellom energiminister Terje Aasland (Ap), Sofie Marhaug (Rødt) og Rikard Spets (FrP), ble politikerne utfordret på hvordan virkemiddelapparatet bør utvikles for å realisere energieffektivisering i større skala.
Frokostmøte om energieffektivisering 18. november 2025. Møtet ble arrangert av Norsk Industri og SINTEF. Foto: Norsk Industri
Aasland erkjente at finansieringen av forskning har gått ned de siste årene, og at han ønsket å snu dette. Samtidig understreket han at regjeringen vil samle innsatsen rundt dagens ordninger heller enn å tilføre nye midler. Han pekte på behovet for et mer målrettet virkemiddelapparat som støtter det industrien faktisk trenger, og at myndighetene må bidra til risikoavlastning i prosjekter med stort potensial. Ministeren inviterte alle aktørene til å engasjere seg i arbeidet med Energi 2050-strategien, som vil legge føringer for forskningsinnsatsen de kommende årene.
Aasland fremhevet også at økt kraftproduksjon og bedre markedsadgang er avgjørende for industriens utvikling.
– Det viktigste politisk er å bygge ut mer kraft og sikre stabilitet og forutsigbarhet. Da blir også mye av energieffektiviseringspotensialet tatt ut, sa Aasland.
Han trakk frem vindkraft på land, forbedring av vannkraft og utbygging av nettet som nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet i årene fremover.
Sofie Marhaug etterlyste et sterkere samspill mellom virkemidlene og var kritisk til at Enova sitter med store midler som ikke er bundet opp i prosjekter. Hun uttrykte også skepsis til ytterligere datasenterutbygging.
– Spørsmålet er ikke om vi kan ha datasentre, men om Norge skal bli verdens datalagringssenter. Sentrene konkurrerer med industrien om kraft og øker presset på naturen, poengterte Marhaug.
Spets pekte på behovet for mer like rammevilkår for fjernvarmesektoren og mente at dagens avgifter gjør næringen mindre konkurransedyktig. Han var positiv til å legge til rette for datasentre, men at dette bør følge klare krav til lokalisering og utnyttelse av overskuddsvarme.
– Vi må snakke om mål og virkelighet, ikke bare mål og virkemidler. Det er risiko for at investeringskostnadene fremover blir så høye at betalingsviljen ikke følger etter, påpekte Spets.
