Thomas Frodahl, kreativ direktør i Røros Tweed. Kosefaktoren bra for Røros Tweed. Foto: Norsk Industri.
Kosefaktoren har vært dominerende under covid-pandemien. Folk har bygd rede og satset på livsstil og interiør. Kreativ direktør i Røros Tweed, Thomas Frodahl, sa under Ulldagen 2021 at i et postpandemisk marked vil de kommersielle driverne være etisk empatiske og inkluderende.
- Kosefaktoren er bra for Røros Tweeds produkter. Norsk ull har aldri vært mer aktuell og har en ubenyttet merverdi og markedspotensial, sa Frodahl.
Han fremholdt at norsk ull kan sikre arbeidsplasser, men bøndene trenger mer tilskudd. For å ivareta næringen og sikre økt produksjon, er det nødvendig med næringspolitiske tiltak.
- Norsk ull og kulturarv er globalt ettertraktet, sa Frodahl.
-Vi legger ikke mye opp på lager. Vi klarer ikke å produsere alle ordrene vi har inne. Røros Tweed kunne ha produsert mer hvis vi hadde tilgang på mer råstoff. Vi ønsker oss mer ull for å øke vår produksjon, påpekte Frodahl.
Røros Tweed bruker norsk ull og all produksjon skjer i Norge. Bedriften har et tett samarbeid med Skandinavias ledende designere og tekstilkunstnere. Det har gjort pledd fra Røros Tweed til et av de mest velrenommerte helnorske kvalitetsprodukter.
Vårt kalde fjellklima har gjort ulla til en nødvendig del av oss. Gjennom strømper, vadmel og varme klær ble sjelen av Røros strikket og spunnet. Vårt bindevev. Ulla har holdt oss varme, og det har holdt oss sammen. Rørosbedriften har holdt hjulene i gang i 80 år.
På 70-tallet var det bunadsstoff, ullgardiner og møbeltekstiler som ble produsert i Røros Tweed. Men 90-tallet ga en ny giv. Med moderne teknologi og en helt ny maskinpark kunne de tenke annerledes. Ideen var å lage produkter som kunne oppleves. Som gjorde mer enn å holde deg varm. Som kunne nytes og stilles ut. Slik begynte satsingen på pledd. Og inn i dem ville de veve trøndersk estetikk, Røros’ eventyraktige fjellandskap og skogkledde daler. Alt med ren, norsk ull.
Fra konferansen Ulldagen 2021. Foto: Norsk Industri.
Bedriften har et Industri 5.0 -prosjekt med overgang fra lineær til sirkulær industri. Frodahl understreket at produsent og leverandør har et ansvar utover det å selge. Ansvaret ligger hos de emosjonelle driverne for å følge opp ønsket om resirkulering.
På hjemmesiden til Røros Tweed forteller at siden 1927 har Rauma Ullvarefabrikksom er moderselskapet til Røros Tween, foredlet ulla i tråd med de strenge kvalitetskrav som kjennetegner norsk håndarbeidstradisjon.
Norsk ull sorteres i 16 ulike klasser og måten ulla håndteres og sorteres på er helt avgjørende for dens industrielle verdi. Gjennom et tett samarbeid med Norilias ullsorteringsanlegg på Gol får Rauma nå utsortert den fineste norske lammeull. Denne kjennetegnes ved svært god spenst og elastisitet.
- Vi handler ull fra Norilia, som er det norske bondesamvirkes organisasjon for ull, og våren 2015 ble Norilia som første ullprodusent tildelt Svanemerket. Blant annet har Norilias ullvaskeri utviklet en lukket prosess hvor hele 96% av vannet renses og gjenbrukes, står det å lese på hjemmesiden.
