Kjersti Kviseth mener sau og ull bidrar til FNs bærekraftmål. Foto: Norsk Industri.
Den norske ullindustrien kjenner seg igjen i de fleste av FNs 17 bærekraftmål (Sustainable Development Goals). Kjersti Kviseth fra 2025 Design for lifecycles mener også sauen og ulla kan bidra til å nå målene.
Eget bord med vareprøver under Ulldagen 2018. Foto: Norsk Industri.
På Ulldagen 2018 gjennomgikk hun bærekraftmålene sett i relasjon til ull og sau, og la større vekt på holdninger og vinkling i et større bilde, enn på tall og statistikk.
- Sammenlignet med syntetiske stoffer kommer ulla godt ut. Det syntetiske starter på oljeplattformene. Sauen bevarer kulturlandskapet gjennom beiting, sørger for biodiversitet, er en fornybar lokal ressurs gjennom kjøttproduksjon- og den er en aktiv medarbeider på gården. Ulla er klimapositiv. Lagrer med CO2 i jorden enn den bidrar med selv. Sauen gjør jorden mer fruktbar, forbedrer vannkapasiteten. Ull er egentlig resirkulert karbon, sa Kjersti Kviseth.
Sau og ull er også viktig for utviklingsarbeidet. Et eksempel er The Zulukama Wool Revolution i Sør Afrika. Etter tre år ser man positive resultater ved at jenter og kvinner kommer tilbake fra byene til landsbygda og skaffer seg inntekter ved å selge ull og ullprodukter. – Vi ser en slik tendens også her i Norge. Ungdom kommer tilbake til bygdene igjen. Vi ser en fantastisk energi stadig nye gårdsbedrifter. Det er godt å ha dyr rundt seg. Det påvirker både den mentale og fysiske helsen, sa Kviseth. Hun også tok til, orde for å fremsnakke ulla og sauen lokalt og i global. Vi må trekke frem det positive. Det er naturen vi lever av, de fornybare ressursene.
Artikkelen er skrevet av Pål Stensaas.
