Ny EU-policy vil påvirke teko-industrien

Sirkulærprosjektet for tekstilindustrien som Kjersti Kviseth fra 2025design ga en grundig gjennomgang på Ulldagen 2019, kan vise seg å være en joker for norsk tekstilindustri i forberedelsene til å møte de nye kravene fra EU. 

Noen av temaene som diskuteres i forbindelse med de nye retningslinjene er innføring av utvidet produsentansvar, redusere hindringene for avfallshandel, sette retningslinjer for økologisk design samt redusere merverdiavgiften for tjenester som forlenger levetiden til et produkt. EU ønsker også mer forskning på teknologi som kan bidra til økt resirkulering. 

Gjenvinning og gjenbruk av restavfall er viktige elementer, og man kan utvikle nye produkter uten giftstoffer. 

Kviseth sa at rent kommersielt, er gjenvunnet ullfiber fra strikkevarer fortsatt et relativt verdifullt råstoff. Men den kommersielle verdien av resirkulert ull er veldig avhengig av dens homogenitet og i hvilken grad fiberlengden kan bevares. Skal det bli økonomi ut av ullgjenvinning så kreves det store volumer, minimum 50 tonn. 

- Skal det være mulig å etablere et ullgjenvinningsanlegg i Skandinavia, så krever det volum og ikke minst god finansiering, sa Kviseth. Hun understreket at næringen bør satse på gjenbruk før gjenvinning. 

Ved gjenvinning trengs det gode kartleggings- og sorteringssystemer for volumer, kvaliteter, farger og logistikk. Hun snakket om Open loop (åpen krets) som gir mange muligheter og meningsfulle bruksområder, men til lavere verdi. Closed loop (lukket krets) betyr høye volumer for mer individuell prosessering og stordriftsfordel.  

Det er flere europeiske resirkuleringsselskaper i Open loop. Prato er den beste (og eneste) ullgjenvinningsindustrien i målestokk i Europa.