Norsk Industri

Innhold

Miljøindeksene må se på hele levetiden

Aktuelt, Teko

Publisert

Dalena White, generalsekretær i IWTO

Dalena White, generalsekretær i IWTO. Foto: Norsk Industri

"Toxic" ble kåret til årets ord av Oxford Dictionaries for 2018. Ordet hadde en økning på hele 45% i antall ganger det ble slått opp og kan ifølge Oxford Dictionary ses som et uttrykk som reflekterer hva folk var mest opptatt av i året som gikk.

Man kan lure på om den plutselige iveren man nå ser etter å legitimere egen praksis som bærekraftig, ikke har sin grobunn i at vi i økende grad blir klar over forurensningen som omgir oss og behovet for å rydde opp i rotet vi befinner oss i, sa Dalena White, generalsekretær i The International Wool Textile Organisation (IWTO) på Ulldagen 2019.  

Plast fremfor ull? 

Må vi virkelig kle oss med plagg laget av polyester eller polypropylen for å redde planeten vår? Mer enn 8 millioner tonn plastikk ender årlig opp i havet, mye av dette som mikroplast, under 5 millimeter lange. Plast blir aldri helt borte. Likevel kommer fiber av plast best ut på miljøindekser som for eksempel HIGG-indeksen. Mens ull, som er både en naturlig og fornybar fiber, havner på de dårligste plassene sammen med de fleste andre naturfibre. 

Det blir feil, sier Dalena. Man må se på hele levetiden, fra vugge til grav, om man skal sammenligne klima- og miljøavtrykket av ulike fiber  

Ull med ufortjent bunnplass på miljøindekser 

Sammen med sine kolleger i IWTO, arbeider Dalena døgnet rundt for å styrke ull som et bedre alternativ for verdens klesprodusenter. En vesentlig oppgave er å finne frem til rettferdige målemetoder som måler fibre mot hverandre på like vilkår og gjennom hele livsløpet. Når ull kommer så dårlig ut på miljøindeksene skyldes dette at metodene ikke tar hensyn til bruksfasen eller hva som skjer med produktet etterpå.  

HIGG-indeksen, som mange bruker i dag, ser for eksempel kun på produksjonsfasen. Den tar ikke hensyn til hvor lenge et plagg brukes, hvor ofte det må vaskes, vann- og energibruk i forbindelse med vask, om plagget sprer mikrofiber, effekten av de mikrofibrene eller om plagget kan gjenbrukes, resirkuleres eller om det naturlig brytes ned når det ikke lenger er i bruk. Generalsekretæren peker på at ISO 14040:2006 klart og tydelig fastslår at hele livssyklusen til en fiber må tas i betraktning. 

Lavt miljøavtrykk  

I alle år har vi tenkt at vi høster og foredler verdens mest miljøvennlige fiber, sier Dalena. Sauer gjør gress om til ull, vi høster ulla en til to ganger i året og ulla gror ut igjen = en fornybar ressurs, skapt av naturen selv. Ulla gjøres om til garn og tøy, og tekstilene kan brukes år etter år, repareres og gjenbrukes. Når plagget til slutt ikke skal brukes mer, kan det resirkuleres til nytt garn eller komposteres, hvor det brytes naturlig ned og gir næringsstoffer tilbake til jorda. Den perfekte sirkulærøkonomien, slik det har vært gjort siden mer enn 5.000 år før vår tidsregning.  

Men fra å tenke at ull er en bærekraftig fiber, må vi nå faktisk kunne bevise det, sier Dalena, som kan fortelle at i løpet av de siste 8 årene har IWTO-medlemmer samlet bidratt med mer enn 560.000 Euro for å levere vitenskapelig bevis på bærekraften til ull. For eksempel har man sett på forkning knyttet til bruksfase. Konklusjonen er til ullens fordel: Forskningen konkluderte med at tekstilplagg av ull både brukes oftere, varer lenger og vaskes sjeldnere enn hva som er vanlig for tekstiler.  

- Vi har laget vitenskapelig baserte retningslinjer for å utføre den komplette livssyklusanalysen av ullfiberen, i henhold til internasjonale standarder. Vi har publisert en rekke vitenskapelige artikler om brennbarhet, biologisk nedbrytbarhet, temperaturregulering, ull i marine miljøer, søvnstudier og de påviste fordelene med ull som et naturlig luftfilter for å bekjempe luftforurensning i hjemmet, fortalte Dalena White som ikke la skjul på at det er behov for mer forskning. 

Mer forskning 

- Med dette som bakgrunn vil vi i IWTO og arbeidsgruppen for bærekraft fortsette å levere forskning og data for vurdering av ullens virkelige miljøgevinster, sa Dalena White som også vår opptatt av sporbarhet. Det å vite hvor ullen kommer fra, hvem som produserer klærne, er noe IWTO arbeider for. Organisasjonen ønsker at denne form for informasjon skal bli tilgjengelig for forbrukerne. 

Bærekraft oppstår ikke gjennom miljøindekser. Det er bare et verktøy for å hjelpe tekstilindustrien med å forbedre forsyningskjedene. Bærekraft skjer i hverdagen der ull har ytterligere utfordringer for å kunne prestere på sitt beste. Disse utfordringene inkluderer: Finne løsninger for forbrukere å donere mer av ullplaggene sine, designe tekstilprodukter med tanke på produktets andre og tredje levetid, merking og merkevarebygging av ullprodukter etter forbruk, analyser av den faktiske brukstiden til klær. 

Ønsker flere unge 

Og til slutt en liten oppfordring fra den engasjerte generalsekretæren: Vi må ha unge mennesker tilbake til gårdene- hvis ikke vil vi ikke ha industrien vår om noen år.