Klar tale fra ulldamene
Foto: Norsk Industri.
Hovedutfordringen for tekstilindustriens miljøavtrykk er overproduksjon. Gjenvinning av klær er kun resirkulering av miljøproblemene.
Dette sa Ingun Grimstad Klepp, Sifo/OsloMet og Tone Skårdal Tobiasson, NICE Fashion på Ulldagen 2019. – Vi må jobbe med de faktiske miljøutfordringene.
De ønsket en annen diskusjon enn hva slags fiber som er mest miljøvennlig, men heller sette søkelys på hvilke materialer som passer best til det enkelte formålet. Ulldamene, som de kalles i miljøet, baserte presentasjonen sin på KRUS-prosjektet. KRUS har hatt to mål: å forbedre markedet for og verdien av norsk ull, og kartlegge mulighetene for mer lokal produksjon som et skritt mot bærekraft i klesindustrien. Prosjektet har sett på hvordan vi kan gjenopprette en forståelse av sammenhengen mellom råvaren og det ferdige produktet innen industrien og blant forbrukerne.
De fremholdt at norsk ull er en ressurs, et biprodukt av et landbruk som fokuserer mest på kjøtt. Vi skal elske produktene vi lager av ull.
- Det er den første eierens bruk som betyr noe i den store sammenhengen. Den første eieren må ha et langsiktig forhold til plagget. Nøkkelen til en grønn fremtid er redusert produksjon og forbruk, samt et forlenget liv for produktene gjennom god behandling, sa Klepp.
Ulldamene listet opp tre strategier mot et grønnere forbruk: Mindre belastende produkter, omorganisering av forbruket og redusering av forbruket. – Miljøutfordringene våre er så store at vi må diskutere punkt to og tre. Mengden av det som produseres i dag må kanskje reduseres ned til en tredel? Vi trenger et systemskifte, var den klare tale fra ulldamene. De talte varm om å satse mer på småskala, lokal produksjon.