EUs ull-strategi – finnes den?

Aktuelt, Teko

Publisert

Foto: Norsk Industri

EU skal bli det første klimanøytrale kontinentet og har giret opp strategiarbeidet mange hakk, også for tekstilindustrien. Professor og forsker Ingun Grimstad Klepp fra OsloMet/Sifo er en av dem som ser på konsekvensene for ullnæringen, og hvordan politikken kan bli bedre på området.

- Av hensyn til miljø, forbrukere og ullindustri må retningen på EUs miljøarbeid korrigeres, var Inguns budskap på Ulldagen 2022. Spørsmålet er hvordan?

- Tekstilstrategien for EU kom i mars måned i år. Men mange av de temaene som vi er opptatt av er ikke nevnt, for eksempel at klær er kultur og tradisjon, og viktigheten av å lage gode klær med høy kvalitet og lang levetid. Det er vårt hovedanliggende å utnytte lokal råvare til gode klær og tekstiler for forbrukerne.​

Professor Ingunn Grimstad Klepp arbeider tett på EU for å sikre tekstilbransjen en relevant miljøstrategi. Foto: Norsk Industri.

- Jeg sitter i EUs tekniske komite der Product Environmenteal Footprint (PEF)- er det vi har jobbet mest med. Krav om merking av et produkts miljøbelastning skal bli gjeldende for alle produkter på markedet. Men å vurdere et produkts faktiske miljøbelastning, er vanskelig i praksis. Og det er påpekt flere forhold som ikke er inkludert eller tatt tilstrekkelig høyde for, som for eksempel forurensning fra mikroplast, den fulle kostnaden ved utvinning av fossile råvarer, bruk av fornybare versus ikke-fornybare råvarer og levetid på produkt. På vegne av internasjonale ullindustri har vi arbeidet med dette.

I oktober i fjor deltok Ingunn Grimstad Klepp på lanseringen av Make the Label Count – en internasjonal koalisjon av organisasjoner som vil sikre at EUs nye merking for bærekraftige klær er troverdig og gyldig. Kampanjen stiller seg kritisk til EU-kommisjonens forslag til PEF slik den er utformet per i dag, og peker på at ordningen ikke tar hensyn til viktige miljøaspekter og ikke samsvarer med EUs egne bærekraftsmål og jobber for at Standarden skal gi et mer helhetlig bilde av et produkts miljøavtrykk.

PEF-systemet, som vurderer et produkts miljøpåvirkning og gir forbrukerne informasjon om denne påvirkningen, har potensialet til å sikre tekstilsektoren et bærekraftig system for produksjon og forbruk. Men, PEF er imidlertid ikke utformet for å levere EUs strategier. Uten endringer risikerer bruken av PEF på tekstilsektoren å undergrave EUs prisverdige intensjon.

Ingunn tok opp saken i et møte med Klima og Miljødepartementet:

«I EUs arbeid med tekstilstrategien, og særlig PEF, står opplysning av forbrukere sentralt. Dette forutsetter at forbrukere skal bidra gjennom å velge de minst miljøbelastende produktene. Det er flere problemer med dette argumentet, men viktigst er at det ikke finnes slik kunnskap. Vi har ikke livssyklusanalyser for klær og tekstiler egnet for en sammenligning av hva som er best eller verst av ulike tekstilfiber. Dette er kjernen i Forbrukertilsynets kritikk av bruken av HIGG i markedsføring, og et av hovedpoengene i vår kritikk av PEF.

Tekstil er ikke ett materiale

Et overordnet politisk grep fra myndigheter kan være å inkludere tekstiler i reguleringer der de naturlig hører hjemme. Når det arbeides med plast, bør det omfatte tekstiler av plast (syntetiske tekstiler), på samme måte som regler rundt GMO også bør omfatte tekstiler. Tekstil er ikke ett materiale, men består av materialer fra jordbruk, husdyrhold, fossile materialer og er nesten alltid tilsatt kjemikalier. Det er dermed viktig at tekstilene ikke ekskluderes når disse materialene diskuteres og reguleres.

Vi vil også legge vekt på at det er viktig å komme i gang fort med en eller annen form for utvidet produktansvar (EPR) /miljøavgift, enten på alle tekstiler eller bruken av syntetiske materialer, før en mer målrettet regulering kommer på plass.

Vi har utviklet et forslag til EPR kalt målrettet produsentansvar for å utvikle ordningen slik at de som forurenser mest, må betale mest. Det er også mulig å oppnå dette gjennom en differensiering som går på mengden som importeres, jo større volumer, jo høyere pris per produkt.»