Beitemarka – et ukjent karbonlager

Publisert

Sauer som beiter på en stor eng

Foto: AdobeStock

I Norge regnes 95 prosent av landarealene våre som utmark, og hele 45 prosent av dette arealet er godt eller meget godt egnet til beite. Men potensialet i utmarka utnyttes ikke fullt ut i dag.

Et tankekors tatt i betraktning av at det utmarka i tillegg til å utgjøre store fôrressurser også er et meget viktig karbonlager og at beiting bidrar til å ta vare på biologisk mangfoldet og å holde landskapet åpent slik at mer solenergi blir reflektert tilbake i atmosfæren, noe som reduserer den globale oppvarmingen.

Et tankekors er også at disse positive effektene, heller ikke regnes med i klimaregnskapet. Margaret Eide Hillestad, prosjektleder hos Agri Analyse sa på Ulldagen 2022 at klimaregnskapet omfatter kun utgiftssiden for sau - inntektssiden og sauens bidrag til blant annet karbonlagring blir ikke tatt med. Mangel på data har vært brukt som en av forklaringene. - Vi glemmer dessuten ofte det vi ikke ser, sier Margaret. Vi er vant til å tenke på at trærne lagrer karbon. Men for graset så lagres karbonet under bakken.  Når sauen beiter på graset styrkes røttene til graset, og samarbeidet mellom sopprot og grasrøtter blir styrket og karbonlagringen øker ved at det lagres mer karbon i grasets rotsystem. Margaret kunne fortelle at de nå er i gang med et forskningsprosjekt på Oppdal hvor de skal sammenligne jord som blir beita, med jord som ikke har blitt brukt som beitemark på lang tid for å finne svar på hvor mye mer karbon som bindes i beitemark i forhold til urørt mark.

Eide påpekte også at gjengroing er en stor trussel mot naturmangfoldet i naturbeitelandskapet. Men vi vet at sauen bidrar til mangfoldet gjennom beitingen. Beiting er blant annet viktig for å ta vare på de lyselskende og ofte konkurransesvake artene, som for eksempel revebjelle. De trenger mye lys for å vokse. Når arealet gror igjen får de ikke nok lys og dør, eller vokser ikke opp.

Viktig karbonlager

Hvor mye karbon kan egentlig lagres i beitemarka her hjemme? Tall fra Sverige viser et gjennomsnitt på 61 kilo karbon per hektar. Hvis man omregner til CO2-ekvivlenter blir det 220 kilo CO2-ekvivalenter per hektar.

- Hvis vi bruker det svenske anslaget, for det norske arealet for særs godt beite, det vil si ca. 10 prosent av vårt landareal, så gir det en mulig karbonlagring i beitemark på 0,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år. Det tilsvarer rundt en tredjedel av de årlige utslippene fra fordøyelsen fra husdyr, sa Margaret Eide Hillestad.