Anbefalinger om norsk produsentansvarsordning for tekstiler og klær

Publisert

En haug med skitne klær

Foto: AdobeStock

Klima- og miljødepartementet (KLD) satte i september 2022 ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til hvordan en produsentansvarsordning for tekstiler, klær og sko kan innrettes i Norge. Nå er rapporten overrakt klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Arbeidsgruppa har nå levert sitt forslag, som vi regner med at skal på høring. Norsk Industri Teko har deltatt i en referansegruppe i arbeidet. Produsentansvarsordninger er en del av EUs Green Deal, og selv om dette arbeidet er gjort før EUs krav er vedtatt, vil man altså som produsent, leverandør eller som den som setter produkter på markedet måtte forholde seg til en produsentansvarsordning i fremtiden.

> Last ned rapporten "Produsentansvar for tekstiler"

Hva er (utvidet) produsentansvar?

Både termen utvidet produsentansvar og bare produsentansvar referer til det engelske begrepet Extended Producer Responsibility (EPR). Det betyr at aktøren som setter produkter på markedet i Norge (produsenter og/eller importører) skal bære finansielt og organisatorisk ansvar for håndtering av produktene når de blir til avfall. I Norge er det i dag (utvidet) produsentansvar for eksempel for elektriske og elektroniske produkter, emballasje, batterier, kjøretøy, med mer. I praksis må aktøren melde seg inn i en produsentansvarsorganisasjon som tar ansvaret på deres vegne.

Ny kunnskap om tekstilforbruk og tekstilavfall i Norge

En analyse av tekstiler og tekstilavfall i Norge ble utført av NORSUS og NORION Consult som faktagrunnlag for rapporten. Der kommer det bl.a. frem at om lag 106 000 tonn nye tekstiler i form av klær, fottøy og husholdningstekstiler ble satt på markedet i Norge i 2022. Dette tilsvarer ca. 19 kilo nye tekstiler per innbygger. Det anslås at 99,5 % av de nye tekstilene som settes på markedet i Norge blir importert. Det er vanskelig å anslå mengden tekstilavfall, men det er estimert at ca 50 000 tonn brukte tekstiler og tekstilavfall ender i restavfallet, og dermed energigjenvinnes i Norge. Plukkanalyser viser at nærmere halvparten av disse kunne gått til direkte gjenbruk, forberedelse til gjenbruk (blitt reparert) eller til materialgjenvinning.

> Last ned rapporten "2023 Kunnskapsstatus for tekstiler og tekstilavfall i Norge"

Arbeidsgruppens anbefaling

Arbeidsgruppen anbefaler at produsentansvarsordningen skal gjelde for "Ethvert produkt, uavhengig av sammensetning eller tilvirkningsprosess, som hovedsakelig består av tekstilfibre eller lær. Dette omfatter klær, sko, vesker og ‘hjem-/husholdningstekstiler’ som sengetøy, håndklær, duker, pledd og løse tepper, samt lignende produkter til bruk i offentlige og private virksomheter, som arbeidstøy, sykehustekstiler og uniformer. Produkter der tekstiler ikke utgjør hovedandelen av materialene, for eksempel tepper bestående av andre materialer, regnes ikke som ‘tekstiler’. Møbler som helt eller delvis består av tekstiler, er heller ikke omfattet."

Det anbefales at tolltariffkodene tilpasses for å støtte opp om ordningen, samt at salg via netthandel må inkluderes. Arbeidsgruppen foreslår at vederlaget i første omgang bør fastsettes på bakgrunn av vekt, men det anbefales at det utvikles en differensiering av vederlaget basert på materiell- eller produkttype (såkalt økomodulering).

Rapporten ble utarbeidet før EUs forslagstekst om produsentansvar for tekstiler var ferdigstilt. Arbeidsgruppen presiserer derfor at deres forslag bør revideres for å harmonisere med EU-kravene.

Arbeidsgruppa har bestått av Virke (leder), NHO, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. Miljødirektoratet var observatør i arbeidsgruppen. Norsk Industri har sittet i referansegruppen bestående av representanter fra produsenter, tekstilbransjen, akademia, industri og kommunesektoren.

Ida Oppen, fagsjef for bærekraft og kvalitet i Norsk Industri Designindustrien