Fv.: Trine Kopstad Berentsen i samtale med Harald Solberg, adm. direktør i Norsk Industri og Bård Vegar Solhjell, adm. direktør i Fornybar Norge. Foto: Norsk Industri
Det var kø i døra da Norsk Industri og Fornybar Norge arrangerte et miniseminar om økt bruk av batterier og om status og muligheter i den norske batteriverdikjeden.
9. mars 2026 inviterte organisasjonene til After work om batterier. Politikere, analytikere og batteriselskaper var samlet til en to timer lang seanse om trender og muligheter innen batteriproduksjon.
– Det var svært nyttig og hyggelig å samle den norske batterifamilien. Ambisjonen om å koble sammen etterspørsel etter bruk av batterier i kraftsystemene og andre sektorer med de batteriløsningene som industrien kan levere ble i stor grad oppnådd, sier Arne Ek, bransjesjef for Elektro og Energi i Norsk Industri.
Statssekretær Siri Martinsen fra Nærings- og fiskeridepartementet åpnet seminaret. Hun understreket at Norge må være tettere på EUs energipolitikk, og pekte på at mulighetene for produksjon av grønne teknologier i Norge er store.
– Vår jobb er å legge til rette for forutsigbare rammevilkår for de som skal produsere batteriene her. Europa trenger mer batteriproduksjon. Det er viktig for vår egen sikkerhet, fortalte hun til de godt over 100 deltakerne som fikk plass på det fullbookede arrangementet.
Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri og Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge var samstemte i budskapet om at Norge og Europa må legge bedre til rette for batteriproduksjon fremover. Begge viste til at etterspørselen etter batterier vil øke betydelig.
– Samfunnsdebatten har hatt en ulykkelig start. Vi bør heie på de som satser. Batterier er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere, sa Solberg, og tok et tydelig oppgjør med debatten om virkemiddelapparatet for batteriindustrien.
Han understreket at ordninger som Grønt industriløft ikke er subsidier, men risikolån myndighetene kan tilby selskaper som satser på ny, grønn teknologi i Norge.
– Det er selskapene som tar risikoen ved å investere i batteriproduksjon i Norge. Statens bidrag er å stille opp med låneordninger som reduserer risikoen, sa Solberg.
Bård Vegar Solhjell viste til at flere europeiske land allerede har kommet langt lenger enn Norge når det gjelder å legge til rette for batteriproduksjon.
– Det bygges masse batterier i Europa. Tyskland har alene installert 2,5 gigawatt, og har gitt konsesjon til 78 gigawatt. Det er dobbelt så mye som all vannkraft vi har i Norge.
Begge pekte også på batterienes sentrale rolle for fleksibilitet i kraftsystemet, energilagring og forsyningssikkerhet.
Solberg avsluttet med å peke på Kinas dominerende posisjon i den globale batteriproduksjonen.
– Batterier blir viktigere og viktigere, og det øker samfunnets sårbarhet. Ingen leverer batterier billigere eller i større volum enn Kina i dag. Jeg vil ikke slå meg til ro med at vi skal importere all batteriproduksjon vi har behov for de neste 50 årene fra Kina. Vi vet hvor krevende det er å gjøre seg avhengig av én aktør. Det er økonomisk rasjonelt å kjøpe billige batterier fra Kina, men det er strategisk krevende å gjøre seg avhengig av én aktør.
