Frontfagsmodellen er et system for gjennomføring av tariffoppgjøret, og er bærebjelken i den norske lønnsdannelsen. Frontfagsmodellen legger til grunn at lønnsveksten for industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse, virksomheter som i mindre grad kan bestemme prisene på produktene, ikke må være større enn at den beholder sin konkurransekraft. Lønnsdannelsen må derfor bidra til et kostnadsnivå som ikke avviker for mye fra våre handelspartnere for å sikre konkurranseevnen over tid. Dette skaper flere arbeidsplasser og en større økonomisk kake som kan fordeles mellom oss. Derfor forhandler frontfaget først.

Hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape i konkurransen mot virksomheter i andre land, og vi kan risikere mindre verdiskaping og tap av arbeidsplasser.

Resultatet fra frontfagsoppgjøret virker som en norm for andre avtaleområder. Det utgjør en betydelig del av industriens rammevilkår. Styrking av frontfagoppgjørets gjennomslagskraft er derfor en prioritert oppgave for Norsk Industri og av stor betydning for norsk økonomi.

Ved forbundsvise oppgjør er det Industrioverenskomsten som er frontfaget. Industrien har i mesteparten av etterkrigstiden vært retningsgivende for øvrige tariffområder i lønnsforhandlingene i Norge. Det er likevel flere næringer som er konkurranseutsatt både i og utenfor NHO-området. Det er hovedorganisasjonenes ansvar å sette sammen et frontfag som i tilstrekkelig grad representerer konkurranseutsatt næringsliv og som også er praktiserbart. I det partssammensatte utvalget Holden IV (NOU 2023: 30), konkluderte partene med at bedriftene som omfattes av Industrioverenskomsten er representativt for konkurranseutsatt sektor.

Det er Norsk Industri og Fellesforbudet som er ansvarlige parter for Industrioverenskomsten. Bedriftene som er omfattet av denne befinner seg blant annet innen verkstedsindustri, teknologiindustri, tekstilindustri, verftsindustri ph leverandørindustrien til olje, gass og havvind.

I 2026 markerer vi at det er 60 år siden frontfagsmodellen ble lansert. I 1966 ble det nedsatt et utvalg ledet av Odd Aukrust som fikk i oppdrag å skrive et notat som forklarte den norske pris- og lønnsdannelsen. Notatet skulle leveres til kontaktutvalgsmøtet i forkant av inntektsoppgjørene, og det beskrev en modell som Aukrust kalte for Den norske modellen, men som også er blitt kalt Hovedkursteorien og Aukrustmodellen.

I alle år siden har frontfagsmodellen vært bærebjelken i den norske lønnsdannelsen.