Ny spørreundersøkelse: To av tre bedrifter ønsker ekstern bistand i sykefraværsarbeidet

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)  for perioden 2025-2028, forplikter arbeidsgiverne til økt innsats for å forebygge sykefravær og styrke arbeidsmiljøet.

– IA-bransjeprogrammet er i ferd med å kartlegge hvordan vi på best mulig måte kan bistå bedrifter i å forebygge og følge opp sykefravær. For å få innsikt i bedriftenes behov, sendte vi ut en spørreundersøkelse før sommeren: Hva ønsker bedrifter bistand til i sykefraværsoppfølging av ansatte?, sier programleder Petter Arnesen. 

Ifølge undersøkelsen ønsker bedriftene blant annet veiledning fra helsepersonell, for eksempel for å få råd om tilrettelegging eller at den ansatte får hjelp til avklaring og behandling for årsak til fravær. Den største utfordringen som flest kjenner på er at kommunikasjon og kontakt med sykemelder og Nav kan være vanskelig.

Undersøkelsen gikk ut til deltakende bedrifter i bransjeprogrammet. 19 ledere svarte på seks spørsmål:

1. Hva ønsker bedrifter hjelp til i sykefraværsarbeid? – men mulighet for å krysse av tiltak som det kan være nyttig å hente fra eksterne tjenester
2. Har dere forsøkt å kartlegge hvor stor andel av sykefraværet som er relatert til forhold på jobben?
3. Er det rutine i din bedrift at leder tar tidlig kontakt med den sykemeldte for å høre hvordan det går og evt. behov for tilrettelegging på arbeidsplassen?
4. Hva opplever du er mest utfordrende i sykefraværsoppfølging?
5. Hvordan opplever du det: Har du det du trenger til å gjøre et godt sykefraværsarbeid? 
6. Hva trenger din bedrift per i dag hjelp til for å kunne følge opp sykemeldte på en best mulig måte?

Skyldes sykefraværet forhold på jobben?

63 prosent av bedriftene har forsøkt å kartlegge arbeidsrelatert sykdom (ARS), og 26 prosent ønsker å gjøre det. Arnesen er glad for at bedriftene har fokus på dette.

– Vi ønsker at alle skal registrere arbeidsrelatert sykdom, og Norsk industri har laget et registreringsskjema som kan benyttes, opplyser han.

> Mer informasjon om ARS og registreringsskjema

Utfordringer som går igjen

På spørsmål om hva som er mest utfordrende i sykefraværsarbeidet, beskrev flere av bedriftene de samme forholdene. Det flest nevnte var at kommunikasjon og kontakt med sykemelder og Nav kan være vanskelig. I tillegg var følgende gjengangere i svarene:

• Å få ansatte til å se, og ønske å bruke, sin restarbeidsevne samt følge opp pliktene i sitt arbeidsforhold
• Kunnskap og bedre rutiner hos ledere som skal følge opp
• Gjentakende sykefravær og «vanskelige» saker som tar mye tid 

Viktig å jobbe forebyggende 

Selv om undersøkelsen og fokus for tiltakspakken er hvordan bedriftene kan jobbe godt med sykefraværsoppfølgingen, understreker Linda Hannevold Holt fra Life Improvement, viktigheten av å jobbe godt forebyggende og ligge i forkant:

– Da er det mer troverdig at du bryr deg som leder når sykemeldingen kommer og du skal starte oppfølging, sier hun. 

Life Improvement, et kompetansesenter for helse og arbeid, har bistått bransjeprogrammet med undersøkelsen, og Holt, som er fysioterapeut, veileder og pedagog, presenterte resultatene på oppstartsmøte for IA-bransjeprogrammet rett før sommeren.

IA-bransjeprogrammet, Norsk Industri, STAMI og andre aktører har utviklet flere programmer som skal hjelpe bedriftene med å jobbe forebyggende. Sjekk hjemmesiden for mer informasjon om tiltak med god effekt.

God oppfølging kan få ned både kort- og langtidsfraværet

Likevel: Det er umulig å forebygge seg bort fra alt sykefravær. Livet skjer, og når sykemeldingen kommer er det viktig å ha gode rutiner og kompetanse for å drive god sykefraværsoppfølging. 18 av 19 bedrifter har svart at det er rutine at leder tar tidlig kontakt med den sykemeldte.

– Det er veldig positivt at bedriftene i bransjeprogrammet er flinke til å ta tidlig kontakt med sykemeldte medarbeidere for å høre hvordan det går og hvordan de kan bidra til at de kommer raskest mulig tilbake, for eksempel hvilket behov for tilrettelegging som fins, sier Arnesen.

Ifølge Holt vil slike rutiner ikke bare hjelpe for at den sykemeldte skal komme raskere tilbake, men de vil også bidra til å unngå det hun kaller «det unødvendige fraværet».

– Vi ser at de bedriftene som har gode rutiner for sykefraværsoppfølging også får mindre av det «unødvendige» fraværet. Si at en medarbeider våkner og kjenner seg litt pjusk og vurderer om hen skal gå på jobb eller bli hjemme, da kan god sykefraværsoppfølging bidra til at hen velger å dra på jobb.

To av tre ønsker hjelp til sykefraværsarbeidet

57 prosent svarte at de av og til kunne trenge litt hjelp, mens 14 % krysset av for at de ofte mangler både kompetanse og ressurser.

– Vi ser at selv om bedriftene er flinke til å ta kontakt, vil de gjerne ha ekstern bistand for å jobbe bedre og mer effektivt med sykefraværsoppfølgingen, sier Arnesen.

Bedriftene ønsket særlig hjelp fra eksterne tjenester knyttet til:

• Hjelp og veiledning fra helsepersonell (feks råd om hvordan tilrettelegge)
• At den ansatte får hjelp til avklaring/behandling for årsak til fravær
• Gjennomføring av «den vanskelige samtalen»
• Juridiske spørsmål
• Gjennomføring av relevante programmer

Hvorfor det kan være nyttig med ekstern bistand

Ved å benytte en ekstern aktør, kan lederne spare tid, for eksempel ved å få hjelp til å gjennomgå og optimalisere rutiner. Videre: Der lederen kommer til kort, og det ikke finnes interne ressurser med spisskompetanse tilgjengelig, kan en ekstern partner bidra med helsekompetanse og lederstøtte – og også følge opp den sykemeldte på vegne av bedriften. En slik aktør har taushetsplikt og kan ta en posisjon som nøytral, ekstern tredjepart i saken. Der lederen som oftest har få slike saker i løpet av et år, vil en ekstern tjeneste ha kompetanse og erfaring med håndtering av sykefravær og kunne bidra med en helhetlig tilnærming og avklaring. Tidlig avklaring er ofte ensbetydende med at den sykemeldte kommer raskere tilbake i arbeid.

– Det er viktig at en ekstern aktør bidrar til å finne gode løsninger både for bedriften og den sykemeldte. Noen ansatte har urealistiske forventninger til hva arbeidsgiver kan bidra med, og da er det viktig å avklare handlingsrommet slik at vi sammen finner gode tiltak som også er gjennomførbare, sier Holt.

Tiltakspakke for sykefraværsoppfølging

Holt anbefaler følgende tiltakspakke for bedrifter som vil jobbe (enda) bedre med sykefraværsoppfølging:

• Sette opp eller gjennomgå eksisterende rutiner, og sørge for at de implementeres. Det bør være konkrete retningslinjer som er godt kjent av alle og som gjennomføres ved alle fravær. For eksempel: skal den ansatte ringe eller sende melding når hen er syk?
• Sikre et godt partssamarbeid om sykefraværet på arbeidsplassen med involvering av tillitsvalgte og verneombud
• Sørge for at lederne (og eventuelt HR) har en god verktøykasse i bunn samt tilgang til støtte og veiledning rundt ulike problemstillinger, fremgangsmåte og kommunikasjon slik at de er trygge i møte med medarbeidere med helseplager.
• Sikre at medarbeideren får individuell oppfølging, basert på kartlegging og veiledning av helsepersonell.  

Se også NHOs webinar: «Når sykefraværet er et faktum - hvordan arbeide med å få arbeidstaker tilbake i jobb og hindre frafall?» Her ble blant annet dette belyst:

• Lover og regler knyttet til oppfølgingen av arbeidstaker under sykefraværet
• Sykmelders og Navs rolle
• Hvordan få mer utbytte av Navs digitale oppfølgingsplan
• Praktisk sykefraværsoppfølgingsarbeid og bedriftshelsetjenesten sin rolle 

Kom med innspill

Det er mulig å kontakt Nav arbeidslivssenter for bistand (les mer her), men undersøkelsen viser at mange bedrifter ikke har tilgang på nødvendig hjelp. IA-bransjeprogrammet jobber med å konkretisere en tiltakspakke som bedriftene i bransjeprogrammet kan teste. Planen er å lansere et slikt tilbud i løpet av høsten 2025. Kom gjerne med innspill til hva din bedrift har behov for.