Det er ikke bare en myte at menn kvier seg for å gå til legen og å snakke om egen helse. Et godt sted å starte for å øke bedriftens beredskap rundt menns psykiske helse er å bygge en kultur hvor det er greit å banke på døren, og at personen på andre siden er klar for å ta samtalen.
Menn og kvinner snakker ulikt om helse, og forskning viser tydelige forskjeller mellom kvinners og menns helse – også i arbeidslivet. Claus Jervell, faglig sekretær i Fellesforbundet og tidligere leder av regjeringens mannsutvalg, minnet om at industrien er mannsdominert. Det øker viktigheten av å vite hvordan menn møter helseutfordringer.
Mange av tilbudene innenfor psykisk helse passer bedre for kvinner, og det er store forskjeller mellom hvordan menn og kvinner bruker helsetjenester. Menn vegrer seg for å gå til legen, og dette gjelder særlig menn som bor alene. Når en mann først går til legen, er det ofte etter påtrykk fra en kvinnelig partner. Andelen som ikke bruker primærhelsetjenesten over en treårsperiode er tre ganger så høy blant menn enn kvinner fram til 50-årsalderen. Ca. 15 prosent mot 5 prosent blant kvinner. Dette starter allerede i ungdomstiden: Færre gutter enn jenter bruker helsestasjon for ungdom.
Samtidig, svarer menn (når de blir spurt gjennom spørreundersøkelser) at de har bedre psykisk helse enn kvinner. Likevel er de overrepresentert når det kommer til rus, selvmord og tvangsinnleggelser i psykiatrien. Tre av fire som begår selvmord er menn, og menn takler skilsmisser dårligere enn kvinner. Psykisk uhelse setter seg ofte i kroppen, og når menn (til slutt) går til kiropraktor med en vond skulder, ligger årsaken kanskje et annet sted.
Konklusjonen er at mange menn mangler mestringsstrategier og et språk for de utfordringene de har. For menn er jobben en viktig arena for mestring, og utsagn som «jeg har aldri vært borte fra jobb» får fort en bismak. Jervell understreket at det er viktig å jobbe for at sykdom og tilrettelegging er en naturlig del av arbeidslivet. Livet skjer, og det må det være rom for.
Det er også viktig å huske på at det er store sosiale forskjeller på dette området. Det går ofte bra med de ressurssterke, men de svakeste sliter – og i begge ender av skalaen er utslagene større enn for kvinner.
Så, hva kan gjøres i industrien, ifølge Jervell? Han peker på følgende:
- Partssamarbeid for større åpenhet om helseutfordringer
- Sette psykisk helse og livskriser på dagsorden jevnlig
- Kalle inn til samtale ved livsendringer og -kriser: familieforøkelse, tap av nærstående, skilsmisse osv
- Sørge for at alle arbeidsplasser har ressurspersoner – gi dem rolle og plass
- Se Akan-arbeid og psykisk helse i sammenheng
- Sette BHT i stand til å følge opp ansatte som sliter
- Jobbe for bedre kjønnsbalanse på arbeidsplassen
- Sterkere fokus på psykososialt arbeidsmiljø og trakassering i HMS-arbeidet
- God tilrettelegging for ansatte i ulike livssituasjoner
En ting er forskning og teori – men er det noen som har fått det til i praksis?
Aker Solutions Verdal bruker metoden «Arbeidslivets ABC» og ser at det gir god effekt. Kenneth Hernes, tillitsvalgt og Magnus Finnbakk, Seniorrådgiver People and organisation delte bedriftens historie på webinaret.
Aker Solutions Verdal har 1208 ansatte, og 86 prosent er menn. De så at psykiske plager er en sentral årsak til sykefraværet: både alvorlig psykiske uhelse og lettere psykisk uhelse, som ensomhet, utenforskap, lite nettverk på og/eller utenfor jobb.
For noen år siden tok bedriften i bruk «Arbeidslivets ABC», et forskningsbasert verktøy for å styrke den psykiske helsen i arbeidslivet. Programmet hjelper dem med å fange opp og jobbe både forebyggende og reparerende med psykisk helse basert på tre hovedtiltak:
- Act: Gjør noe aktivt. Jobben er en positiv aktivitet i livet mitt.
- Belong: Gjør noe sammen. Jeg føler tilhørighet til arbeidsplassen, er sosialt integrert og inviterer andre inn i fellesskapet.
- Commit: Gjør noe meningsfylt. Jeg føler at jeg bidrar med noe meningsfylt på arbeidsplassen. Det betyr noe for andre at jeg er på jobb.
(Se mer om prosjektet i spalten Pernille poenger på IA-bransjeprogram i olje- og gassnæringen).
Tillitsvalgt Hernes bød på et eksempel som illustrerer at Aker Solutions Verdal har klart å bygge den kulturen hvor det er mulig å banke på døren og få hjelp med utfordringer:
En ansatt tok kontakt med Hernes, som visste at vedkommende spilte mye og at det påvirket arbeidshverdagen. "Hva om vi tar en tur ned til BHT?" foreslo han etter en innledende prat. Hernes poengterte at det er viktig å være bevisst hvor skillet går mellom å være tillitsvalgt og helsepersonell. Videre at han bevisst gikk til BHT før leder – dette skaper tillit og trygghet hos den ansatte. Hos BHT fikk mannen informasjon om ulike tilbud, familien ble koblet på, og Hernes sørget for at mannen fikk gjeldsrådgivning. I neste møte var også personalansvarlig med for å få til tilrettelegging på arbeidsplassen. Et helt støtteteam i regi av Akan hjalp den ansatte, men i slike saker er det avgjørende at den ansatte føler at den sitter i førersetet og har kontroll. Det skal føles som hjelp, ikke at noen pusher den til noe man ikke vil. Hernes og Finnbakk understreket viktigheten av å ha systemet på plass, og at alle i den spisse enden må vite at systemet finnes. Da er det lettere å ta den samtalen – når du vet at du har et system i ryggen.
Erfaring i Aker Solutions Verdal er at menn gjerne snakker om det som er vanskelig, så lenge praten blir tatt på den rette måten. Også her har ABC vært nyttig. Metoden gir god støtte til lederne som skal ta den vanskelige samtalen. «ABC-samtalen» er en del av ABC-rammeverket.
Deres råd til bedrifter som ønsker å komme i gang: Start med partssamarbeid og tenk langsiktig. Det må ikke være et stunt. I tillegg kan det være lurt å få støtte i prosessen med implementering. Med en ledelse som ser verdien av at de ansatte har det bra på jobb, vil en investering i et program ala ABC fort betale seg inn.
I NHO jobbes det nå med å lage en risikokartlegging for det psykososiale arbeidsmiljøet. Denne blir lagt ut på Arbinn så fort den er klar.