Ytringsfrihet er viktig av mange grunner, blant annet for reell og opplevd trygghet i samfunnet og for demokratiet. På arbeidsplassene er det særlig viktig for arbeidsmiljøet, for å unngå skader og sykdom og for å sikre innovasjon og utvikling. Det handler blant annet om at ansatte tør å si fra.

• Hvis folk ikke tør å si fra, får vi ikke vite om risiko.
• Hvis folk ikke tør å utfordre etablerte sannheter, stopper læringen.
• Hvis folk ikke tør å komme med kritiske innspill, blir det vanskeligere å forebygge både ulykker, konflikter og sykefravær.

Mange vegrer seg for å ytre seg på jobb fordi de er usikre på hvor grensene går. Det viste Ytringsfrihetskommisjonen i 2022. Samtidig vet vi at åpenhet og takhøyde er avgjørende for både sikkerhet, læring og utvikling.

Derfor har NHO, LO og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) gått sammen om å utvikle en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet. Målet er å gjøre det enklere for både ledere og ansatte å forstå rettigheter og ansvar, og samtidig bidra til et godt ytringsklima på arbeidsplassen.

Hvordan skape større takhøyde og åpenhet på arbeidsplassen, samtidig som hensyn til roller, lojalitet og omdømme ivaretas?

Veilederen inneholder blant annet en praktisk «Ytringsvettplakat» og forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i ledergrupper, AMU, vernetjenesten eller på avdelingsmøter.

Mitt tips er enkelt: Bruk veilederen og sett av tid til å snakke om ytringskultur i egen virksomhet. Hvordan håndterer vi uenighet? Er det trygt å komme med kritiske innspill? Hva gjør vi når noen sier fra om noe som ikke fungerer?

Et arbeidsmiljø der folk tør å si fra, er et arbeidsmiljø som lærer, utvikler seg og forebygger problemer før de vokser seg store.

Last ned veilederen om ytringsfrihet i arbeidslivet

Opptak av webinar fra lansering av veilederen

Arbeidsinkludering er ikke et sideprosjekt. Det er et strategisk valg for å sikre kompetanse, styrke arbeidsmiljøet og bidra til et mer bærekraftig arbeidsliv.

Mange virksomheter opplever i dag at det er krevende å få tak i arbeidskraft. Samtidig ser vi at stadig flere havner utenfor arbeidslivet. Et samarbeid mellom Nav og NHO Logistikk og Transport viser at disse utfordringene kan møtes samtidig, gjennom målrettet kvalifisering i bedrift. Når arbeidsgivere, Nav og bransjeorganisasjoner bygger kompetanse sammen, skapes reelle veier inn i arbeid.

Navs markedskontakter er en lavterskel inngang for bedrifter som vil jobbe mer inkluderende med rekruttering. Tjenesten er gratis, og gir tilgang til kandidater, støtte til opplæring og tilrettelegging. Erfaringene viser at mange ikke trenger «ferdig kompetanse», men en mulighet til å lære i jobb. Små justeringer i stillingskrav, deling av oppgaver og intern opplæring kan åpne døra for flere.

Traineeordningen i logistikk- og transportbransjen er et godt eksempel. Siden 2018 har over 100 unge fått fast jobb gjennom et strukturert samarbeid der Nav følger opp kandidatene, bedriftene gir praktisk opplæring og NHO Logistikk og Transport bidrar med relevant kurs. For arbeidsgiver reduseres risikoen gjennom lønnstilskudd og støtte til kompetansebygging, og resultatet er medarbeidere med akkurat den kompetansen virksomheten trenger.

Modellen lar seg overføre til flere bransjer. Korte, modulbaserte kvalifiseringsløp og tett samarbeid med Nav kan tilpasses ulike fag og næringer. Flere peker også på verdien av å bygge nettverk for arbeidsinkludering, der bedrifter kan dele erfaringer og lære av hverandre. Les mer her

Et godt sted å starte er å ta kontakt med Nav og utforsk mulighetene. Kanskje er neste inkluderingshistorien deres.

Kvinnehelse handler om respekt, inkludering og å skape et arbeidsliv der alle kan bidra med sin fulle kapasitet, gjennom hele livet

Kvinnehelse i arbeidslivet løftes frem av stadig flere – både i forskning og i bedriftene. Om du gikk glipp av webinaret 11. november i fjor, finner du en artikkel med opptak her: Kvinnehelse i arbeidslivet: Med enkle tiltak kan flere få det bedre på jobb og stå lenger i arbeid

Industrien er fortsatt mannsdominert – kun cirka 19 prosent er kvinner – og tradisjonelt har helseutfordringer som smerter knyttet til menstruasjon, overgangsalder, graviditet og mental helse i liten grad vært en naturlig del av HMS-dialogen. Det får konsekvenser: høyere sykefravær, redusert trivsel og færre som står lenge i arbeid.

Å ta tak i dette gir gevinst for den enkelte og for arbeidsplassen. Og det trenger ikke være komplisert eller kostbart å gjøre en forskjell. Erfaringene fra Aker Solutions Stord viser at konkrete, enkle grep i hverdagen kan ha stor effekt. Dette omfatter alt fra bedre tilrettelegging av verneutstyr og fleksibilitet i arbeidssituasjonen til etablering av kvinnenettverk og gode rutiner for gravide ansatte. I 2025 fikk Aker Solutions Stord LOs likestillingspris for arbeidet med kvinnehelse.

Stavanger kommune er en annen virksomhet som har laget praktiske brosjyrer til bruk i bedrifter for å fremme kunnskap og gode samtaler rundt temaet.

• Brosjyre: Gravid i jobb (Aker Solutions)
• Brosjyre: Overgangsalderen - en ny fase i livet (Stavanger kommune)

Her er det lov å la seg inspirere!

Jo, de har gått kurs i HOP (Human and Organisational Performance) – på norsk: Sikkerhet, lederskap og læring. Ledere , HMS-ansvarlige og hovedverneombud i alt fra store industriselskaper som ABB og Yara til bygg- og anleggsvirksomheter som Forsvarbygg og Skanska har satt seg på kursbenken de siste årene for å lære mer om denne måten å jobbe med HMS på. 

Det er kanskje ikke så rart, for HOP er en praktisk, systemorientert tilnærming til sikkerhet som kan tas i bruk av enhver virksomhet. HOP er blitt en sentral del av sikkerhetsarbeidet i norske og utenlandske bedrifter.

Og til tross for at HMS har stått høyt på agendaen i flere tiår i industrien, skjer det fortsatt alvorlige hendelser. Kristian Gould, konsernstab for sikkerhet i Equinor, delte nylig funn fra granskningen etter brannene på Tjeldbergodden og Hammerfest.

Den viste at det var flere ting som gikk galt og som ledet til hendelsene. Ifølge Gould er det flere gjengangere i alvorlige hendelser: snarveier, improviserte løsninger, stille avvik, mangel på utstyr eller folk, lite brukervennlige systemer og frustrasjoner med ledelsen.

Det tankevekkende er at når Equinor har analysert situasjoner hvor alt går bra, altså helt normale arbeidsoperasjoner, finner de nøyaktig de samme faktorene. De beste dagene ligner altså til forveksling på de dårlige. Vi kan bli lurt om vi tenker at sikkerhet er fravær av hendelser, sa Gould på webinaret myntet på øverste leder og styremedlemmer. Les mer her

Vil du vite hva HOP handler om – og hvordan det kan bidra til et skifte i tankesett rundt HMS – da er det en god idé å gjøre som de 80 virksomhetene som allerede har gått kurs.

Så langt har det blitt 10 HOP-kurs i regi av Norsk Industri, og 3. januar inviteres tidligere kursdeltakere til «HOP reunion». Målet er å dele erfaringer og bygge nettverk for å forsterke det gryende fagmiljøet for denne måten å jobbe på.

Om du eller noen i din bedrift ønsker å ta innføringskurset, er kursdatoer for 2026 klare. Du kan velge mellom seks ulike datoer. Mer informasjon, datoer og påmelding finner du her: Innføringskurs i HOP

I to webinarer i mai og juni i år, delte en rekke bedrifter, Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Nav, fastlege og fageksperter fra NHO kunnskap, tips og erfaringer. Om det gikk deg hus forbi – eller du gjerne skulle sett det i reprise: Her finner du lenke til opptak.

Alle bedrifter skal jobbe med sykefravær og arbeidsmiljø. Det er mer enn et lovkrav og en plikt: Det er direkte lønnsomt.

Sykefraværet er vedvarende høyt, og det koster samfunnet og bedriftene store summer. Hvordan kan et godt arbeidsmiljø forebygge sykefravær? Og: Hvordan jobbe praktisk med oppfølging av sykefraværet –

Det første webinaret satte fokus på hvordan virksomheter kan jobbe mer effektivt og forsterke innsatsen med forebygging for å skape gode arbeidsplasser. Tema som ble tatt opp:

• Hva er et godt arbeidsmiljø?
• Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og muligheter
• Hvordan jobbe praktisk med arbeidsmiljøet?
• Hvordan samarbeide godt med bedriftshelsetjenesten
• Hva får vi til og hva synes vi er utfordrende? 

Det andre webinaret tok opp hva bedriften kan gjøre i tilfeller der sykefraværet er et faktum, og hvordan bedriftene kan arbeide med å få arbeidstaker tilbake i jobb og hindre frafall. Her ble blant annet dette belyst: 

• Lover og regler knyttet til oppfølgingen av arbeidstaker under sykefraværet
• Sykmelders og Navs rolle
• Hvordan få mer utbytte av Navs digitale oppfølgingsplan
• Praktisk sykefraværsoppfølgingsarbeid og bedriftshelsetjenesten sin rolle

> Se opptak av webinarene

Det du kan måle, kan du gjøre noe med. Norsk Industris HMS-statistikk dokumenterer nivå og utvikling på sykefravær, personskader og arbeidsrelatert sykdom i industrien. Dette er tall som Arbeidsmiljøloven pålegger alle bedrifter å ha oversikt over. 

Hovedtallene er tilgjengelig for alle. Medlemsbedrifter i Norsk Industri som rapporterer tall, kan måle egne resultater mot andre bedrifter, bransjer og Norsk Industri totalt.

Vi vil gjerne ha flere medlemsbedrifter som rapporterer tall. Vi ser en stor økning i «lettere psykiske plager» - særlig blant de unge. Hva er årsaken? I tillegg har sykefraværet fortsatt ikke kommet ned på det lave nivået vi så før pandemien. Hva er grunnen til det? Sammen kan vi finne svar.  

> Sjekk statistikken og registrer din bedrift

Aker Solutions har en lang tradisjon innen fokus på HMS på arbeidsplassen. Aamund Nysæther, Personal & utviklingsansvarlig operatører i Aker Solutions forteller hvorfor de valgte ABC-rammeverket som del av HMS-arbeidet:

"Vi har gjennom året betydelig fokus på ytre påvirkningsfaktorer som kan skade våre ansatte. Eksempelvis kan dette dreie seg om fallende gjenstander eller fallsikring når vi arbeider i høyden. Med ABC for psykisk helse får vi på en enda bedre måte inkludert også det som omhandler psykisk helse i vårt daglige HMS-arbeid."

ABC er i utgangspunktet en modell som har et forebyggende perspektiv. Vi trenger å snakke mer sammen på jobben om hvordan vi har det, og kunne bry oss om hverandre, gjerne også før ansatte kan få psykisk uhelse. Vi ser at inkluderingen øker når vi systematisk gjennom året finner tidspunkt der vi snakker om psykisk helse og mestring.

Vi ser for oss at ABC for psykisk helse kan styrke arbeidsmiljøet vårt ytterligere. Vi ser også for oss at arbeidet med ABC kan ha en positiv innvirkning på redusert sykefravær.

Gjennom verktøyet «ABC samtalen» ser vi at vi lettere kan fange opp ansatte som har psykisk uhelse. ABC har derfor også en reparerende effekt. Gjennom samtalemalen får våre ledere gode spørsmål de kan stille innen psykisk helse/ uhelse. Det gjør det lettere for den ansatte å være åpen om egen situasjon når leder tar opp temaet på en direkte, men empatisk måte.»

Vil du vite mer?

> Mer om ABC for god psykisk helse (Trøndelag fylkeskommune)

> ABC for god psykisk helse på YouTube

Arbeidsmiljøverktøyet «En bra dag på jobb» er laget for å hjelpe bedrifter til å få bedre arbeidsflyt, mer motivasjon og mindre sykefravær. Verktøyet er basert på forskning, og mange bedrifter har gode erfaringer.

En av dem er Yara. De testet først «En bra dag på jobb» ved avdelingene i Oslo. Det gikk over all forventning, og Yara bestemte seg for å bruke verktøyet for å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet. Ikke bare i Norge, men i hele organisasjonen globalt.

Ifølge Michael Lehfeldt, HMS seniorrådgiver i Yara, var det «en aha-opplevelse for oss alle å innse at arbeidsmiljø handler om mer enn det sosiale klimaet på arbeidsplassen og at vi må forstå de faktorene som påvirker de ansatte.»

Sitatet er fra et intervju med STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), hvor Lehfeldt forklarer hvorfor et godt arbeidsmiljø er så viktig for den enkelte, bedriften og samfunnet:

«Hvis vi løfter arbeidsmiljøet, er det bra for helsen vår. Da får vi friskere medarbeidere, noe som er bra for effektiviteten, kvaliteten på arbeidet og inntjeningen til bedriften. I tillegg er det bra for samfunnet å sørge for at folk er friske, trives på jobb og vi får lavere sykefravær."

Det var i 2018. Nå har programmet for lengst gått sin seiersgang på Yaras lokasjoner rundt i verden. Med 17 000 ansatte, produksjon i 60 land og salgsavdelinger i 150 land, har de laget en engelsk oversettelse, gjort noen tilpasninger til opplegget og trent opp lokale fasilitatorer. Lehfeldt sier at verktøyet bidrar til å skape en åpenhetskultur og psykologisk trygghet som fungerer på tvers av kultur og landegrenser. 

Vil du vite mer?

> Les hele historien (stami.no)

> «En bra dag på jobb» er tilpasset en rekke bransjer, blant annet leverandørindustrien til petroleumsnæringen

> Mer om verktøyet

Hva har håndeksem med sykefravær å gjøre? Mer enn mange tror.

Hudsykdommer får sjelden stor oppmerksomhet når vi diskuterer arbeidshelse og sykefravær. Kanskje fordi de sjelden er livstruende. Kanskje fordi litt rød, tørr eller sprukken hud ikke høres så alvorlig ut.

Men prøv å gjøre en praktisk jobb med smertefulle sprekker, sår eller blemmer på hendene.

Arbeidsrelatert håndeksem er den vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen i Norge. Arbeidstilsynet anslår at rundt 50 000 ansatte hvert år har håndeksem som helt eller delvis skyldes arbeidet. For noen blir plagene så omfattende at de fører til sykefravær, omskolering eller at de må forlate yrket sitt.

Da er ikke hudsykdommen lenger bare et helseproblem. Den har blitt en arbeidsbarriere.

Dette er særlig relevant i industrien. Kontakt med kjemikalier, oljer, løsemidler, epoksy og andre stoffer kan irritere eller skade huden. Det samme kan vått arbeid, friksjon og langvarig bruk av tette hansker. Samtidig har vi ulik sårbarhet. To personer kan gjøre samme jobb og bli påvirket forskjellig.

Det betyr at forebygging må skje både på gruppenivå og individnivå.

Under Arendalsuken deltok jeg i en paneldebatt om kroniske hudsykdommer som barriere for arbeidsdeltakelse. Diskusjonen satte søkelyset på et spørsmål jeg mener vi bør være langt mer opptatt av: Hva om evnen til å stå i jobb var et tydeligere mål for behandlingen?

I helsevesenet er vi naturlig nok opptatt av sykdom, symptomer og dødelighet. Men for mange sykdommer bør vi også spørre hva behandlingen betyr for arbeidsevnen. Kan personen fortsette i jobben sin? Kan tidlig og riktig behandling forhindre sykefravær? Og får de som trenger det, tilgang til behandling som gjør det mulig å stå i arbeid?

Her tror jeg vi har noe å hente.

For arbeidsgivere er budskapet ganske enkelt: Ikke vent til hudplagene har blitt et sykefraværsproblem. Kartlegg eksponeringene. Sørg for riktig verneutstyr og gode arbeidsrutiner. Bruk bedriftshelsetjenesten. Og ta den enkelte arbeidstakers symptomer og sårbarhet på alvor.

En liten hudplage kan utvikle seg til en stor arbeidsbarriere. Klarer vi å forebygge tidligere, tilrettelegge bedre og sikre riktig behandling, kan vi også redusere sykefravær og forhindre at flere faller ut av jobb.

Til politikerne vil jeg komme med en oppfordring om at man gir hudlegene de verktøyene som trengs for å gi optimal behandling av hudsykdommer som går utover arbeidshelsen. Dette vil ha stor betydning for dem det gjelder, og det at flere får behandling så de kan stå i sine viktige jobber vil ha positive konsekvenser for AS Norge.

Når sykefravær diskuteres, handler mye av debatten om fastlegen. Det er naturlig. Fastlegen har en viktig rolle i vurdering av arbeidsevne og behov for sykmelding.

Men dersom målet er å forebygge sykefravær og hjelpe folk tilbake i jobb, finnes det en ressurs mange virksomheter bruker for lite: bedriftslegen.

Der fastlegen kjenner pasienten, kjenner bedriftslegen arbeidsplassen, og pasienten i rollen som arbeidstaker.

Bedriftslegen har innsikt i arbeidsmiljøet, arbeidsoppgavene og risikofaktorene i virksomheten. Det gjør det mulig å identifisere utfordringer tidlig og foreslå tiltak som faktisk fungerer i den konkrete arbeidshverdagen.

Virksomheter som bruker bedriftslegen aktivt og systematisk, opplever ofte at:

• arbeidsmiljørisiko avdekkes tidligere
• plager fanges opp før de utvikler seg til langvarig sykdom
• tilrettelegging blir mer målrettet
• dialogen mellom leder, ansatt og helsepersonell styrkes

Likevel er det mange bedrifter som ikke er klar over det handlingsrommet som oppnås ved aktivt å bruke bedriftslegen i oppfølging og forebygging av sykefravær..

Skal vi lykkes med å redusere sykefravær og frafall, må vi ikke bare bli flinkere til å følge opp de som er syke. Vi må også bli bedre til å forebygge sykdom og bevare arbeidsevnen hos de mange som allerede er på jobb.

Mitt råd er derfor enkelt: Bruk bedriftslegen både som en del av det forebyggende HMS-arbeidet, og som støtte når sykefraværet har oppstått.

Bedriftslegen er ikke en konkurrent til fastlegen. Bedriftslegen er et viktig supplement som kan bidra til både bedre arbeidsmiljø, bedre helse og lavere sykefravær.

Tips: Diskuter med bedriftshelsetjenesten hvordan bedriftslegen kan kobles tettere på virksomhetens HMS- og sykefraværsarbeid. Jo bedre kjennskap bedriftslegen har til virksomheten, desto større verdi kan dere få ut av samarbeidet.

Innlegget er en bearbeidet versjon av en kronikk som først ble publisert på dagensmedisin.no 15. juni 2026 

Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal være en viktig støttespiller i det forebyggende HMS-arbeidet. Likevel opplever mange virksomheter at det kan være vanskelig å vite hva man egentlig skal bruke BHT til, og hvordan man får mest mulig verdi ut av samarbeidet.

Det er ikke så rart.

BHT-feltet favner bredt: arbeidsmiljøkartlegging, yrkeshygiene, ergonomi, arbeidsmedisin, sykefraværsoppfølging, organisatorisk arbeidsmiljø, risikovurderinger, lederstøtte og mye mer. Samtidig er det store forskjeller mellom virksomheter, risikoeksponeringer og behov.

Nå finnes det hjelp å få for den som føler seg «lost in the BHT-jungle». Norsk Industri har laget en ny veileder for bestilling av bedriftshelsetjenester.

Et viktig poeng i veilederen er at god bruk av BHT starter med bestillerkompetanse. Det handler ikke bare om pris. Skal samarbeidet fungere godt over tid, må virksomheten være bevisst på hvilken kompetanse den trenger, hvilke arbeidsmiljørisikoer som finnes og hvordan BHT skal brukes forebyggende. Kort sagt – vi må hvite hva vi trenger hjelp til fra BHT!

Tre komponenter er særlig viktige for å sikre kvalitet i leveransen og samarbeidet:

• Kompetanse: BHT må ha relevant fagkompetanse for de arbeidsmiljøutfordringene virksomheten faktisk har. En industribedrift med kjemikalieeksponering, støy eller ergonomiske belastninger trenger noe annet enn en ren kontorvirksomhet.
• Kontinuitet: Kompetanse blir først virkelig verdifull når BHT kjenner virksomheten over tid. Arbeidsprosesser, kultur, organisering og risikoeksponeringer forstås best gjennom langsiktig samarbeid.
• Kjennskap: Når fagfolkene i BHT kjenner bedriften og folkene som jobber der godt, gir det bedre forutsetninger for å bidra tidlig og forebyggende. Det gjelder både i HMS-arbeidet, ved sykefraværsoppfølging og i større endrings- og forbedringsprosesser.

Erfaringer fra medlemsbedrifter i Norsk Industri viser at godt samarbeid med BHT kan bidra til bedre arbeidsmiljø og sikkerhet, lavere sykefravær, høyere kvalitet i produksjonen og et sterkere partssamarbeid lokalt. Styrket arbeidshelse er bra for de ansatte og bra for bunnlinja.

For meg som arbeidsmedisiner er dette også et viktig forebyggingsspørsmål. Arbeidsrelatert sykdom utvikler seg ofte over tid. Skal vi lykkes med å forebygge, må vi bruke den arbeidsmedisinske kompetansen riktig og tidlig nok. Her kan BHT spille en nøkkelrolle.

Veilederen tar opp 11 temaer knyttet til bestilling og bruk av bedriftshelsetjenester, blant annet faglig uavhengighet, risikovurderinger, sykefraværsoppfølging og BHTs rolle i HMS-arbeidet.

Målet er enkelt: Å hjelpe virksomheter til å bruke BHT smartere, mer målrettet og mer forebyggende.

For når samarbeidet fungerer godt, handler det ikke bare om HMS. Det handler også om å ta vare på folk, kompetanse og norsk konkurransekraft.

Gå til Veileder for bestilling av bedriftshelsetjenester

«An ounce of prevention is worth a pound of cure» er et sitat fra arbeidsmedisinens far, Bernardino Ramazzini.

Vi kan være stolte av det arbeidet som er gjort for å forebygge skader i industrien. Mitt håp er at dette kan inspirere til å jobbe like godt med å forebygge arbeidsrelatert sykdom. Her har vi mye å gå på – for modenheten er ikke på langt nær det den er for å forebygge, registrere og følge opp arbeidsrelaterte skader. Og bare så det er sagt: Arbeidsrelatert sykdom skal selvsagt ikke stå i konkurranse med skader!

Fra industrien begynte å registrere antall skader systematisk, har grafen over fraværsdager som skyldes arbeidsskader falt drastisk, og vi har forebygget 70-80 prosent av de skadene som ellers ville skjedd.  Hvor stor andel av sykefraværet som er arbeidsrelatert er det stor usikkerhet om, og det vil variere fra bransje til bransje. Legger vi til grunn Sintef sin rapport fra 2015 som indikerer at 20 prosent av sykefraværet er arbeidsrelatert, så er det i størrelsesorden 450.000 dagsverk i industrien som går tapt på grunn av arbeidsrelatert sykdom hvert år. Med samme utvikling for arbeidsrelatert sykdom som for skader, betyr det at vi kan forebygge over 300.000 tapte dagsverk i året bare i norsk industri.

Det er altså mye å hente – både i helse for den enkelte arbeidstaker, men også i reduserte kostnader for bedriftene. Blant annet er det et betydelig lengre sykefravær knyttet til arbeidsrelatert sykdom enn til arbeidsskader (15 prosent vs 7 prosent ga fravær over 3 måneder for henholdvis arbeidsrelatert sykdom vs. skade (SSB, AKU 2007)). Dog er det viktig å påpeke at bildet er noe fortegnet da arbeidsrelatert sykdom er underrapport, som sannsynliggjør en overvekt av alvorlige tilfeller i statistikken.

De registrerte arbeidsrelatert sykdommene har også i snitt større konsekvenser for funksjonstap enn de registrerte skadene. Da SSB spurte arbeidstakere med arbeidsskade om i hvilken grad skaden begrenset dem i arbeidet, svarte i underkant 20 prosent i noe eller høy grad. Tilsvarende svarte drøyt 60 prosent av de med en arbeidsrelatert sykdom, at denne begrenset arbeidet i noe eller høy grad.

Vi vet at lengre sykefravær øker risikoen for at folk faller ut av arbeidslivet. Videre vet vi at AS Norge kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, så det er svært viktig å jobbe forebyggende for å unngå at folk blir syke av arbeidet.

Det er viktig å ta med at arbeid er noe av det mest helsefremmende vi gjør. Så her må vi ha to tanker i hodet samtidig, for det er også mange som får sykdom som helt eller delvis er knyttet til forhold på arbeidsplassen – og det får vi ikke bukt med før vi blir like flinke til å forebygge, registrere og følge opp arbeidsrelatert sykdom.

Kjernen i HMS-faget er forebyggende. Skader og ulykker har stått tydelig på kartet lenge. Arbeidsrelatert sykdom har et enda større forebyggingspotensiale, men må tydelig frem på kartet. Registrering er et viktig steg på veien til god risikostyring. Det vil kunne gi bedriften god oversikt over bedriftens eksponeringsforhold og relaterte sykdommer. Da har man grunnlaget for god forebygging.

Jeg minner om Norsk Industris ressursside om Arbeidsrelatert sykdom (ARS). Der finner du veiledning til å etablere ARS-register i egen bedrift og din bedrift kan bidra med registrering av ARS til Norsk Industris HMS-statistikk – et viktig steg på veien mot et enda mer helsefremmende arbeidsliv.

Arbeidstilsynet skrev i en rapport i 2024 at 99 av 100 som dør på grunn av jobb, dør av sykdom (arbeidstilsynet.no).

Hva regnes som arbeidsrelatert sykdom og symptomer? Det er sykdom eller symptomer som helt eller delvis kan tilskrives forhold på arbeidsplassen. Dette kan skyldes både det psykososiale arbeidsmiljøet (stress, roller/ansvar, støtte fra leder/kollega, kontroll, medvirkning mm) og det fysiske (ergonomi, kjemikalieeksponeringer, støy og andre fysiske arbeidsmiljøfaktorer). På arbeidsplassen påvirker dette produktivitet, kvalitet og sikkerhet negativt. For den enkelte kan det gi sykefravær i tillegg til nedsatt livskvalitet, funksjonsevne og levealder.

Et godt eksempel er muskel- og skjelettplager, som er en av de vanligste arbeidsrelaterte årsakene til sykefravær i Norge. Her er det et betydelig forebyggingspotensial, blant annet gjennom god meldekultur og påfølgende risikoreduserende tiltak.

Medisinen for arbeidsrelatert sykdom er arbeidsmedisin. Skal vi lykkes, kreves solid kompetanse. Sykdommer er oftest multifaktorielle, det er sjelden bare én årsak.

Men: når arbeidsmiljøet medvirker til sykdom, kan vi forebygge. Med denne bakgrunnen er det viktig å si at det som regnes som arbeidsrelatert sykdom og symptomer ikke er det samme som yrkessykdom (ref. Yrkessykdomslista (lovdata.no)), som har større krav til årsakssammenheng og gir rett til erstatning. Et eksempel på yrkessykdom er lungehinnekreft som følge av asbesteksponering.

Et viktig steg på veien til god risikostyring er å registrere arbeidsrelatert sykdom, og det er greit å minne om at dette faktisk er lovpålagt. Arbeidsmiljøloven (§ 5-1) sier: Arbeidsgiver skal sørge for registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Konklusjon: Arbeidsrelatert sykdom skal registreres i eget avvikssystem, på samme måte som skader.

Også her vil jeg minne om Norsk Industris ressursside om Arbeidsrelatert sykdom (ARS). Der kan din bedrift bidra med registrering av ARS til Norsk Industris HMS-statistikk – et viktig steg på veien mot et enda mer helsefremmende arbeidsliv.

Det korte svaret er: Hvis vi ikke teller det, eksisterer det ikke.

Arbeidstilsynet har økt fokuset på forebygging av arbeidsrelatert sykdom (ARS), og Norsk Industri er en av flere aktører som jobber aktivt med å støtte våre medlemmer i å styrke HMS på norske arbeidsplasser i samarbeid med arbeidstakerne (se tidligere innlegg).

Vi vet at i en travel hverdag, kan den langvarige eksponeringen for faktorer som gir sykdom over tid, fort falle ut av søkelyset. Arbeidstilsynet vil i tiden som kommer sette økt fokus på arbeidsrelatert sykdom, siden det er på dette området vi har størst potensiale for forebygging i Norge i dag.

Vi i Norsk Industri jobber hardt for at bedriftene skal kunne ta aktivt grep for å få oversikt over det sykefraværet som er arbeidsrelatert, ta kontroll og jobbe forebyggende. Når man starter med å registrere ARS, vil tallene stige – dette skyldes ikke at man plutselig har fått et dårligere arbeidsmiljø, men at vi setter fokus på et område vi har liten oversikt over. Dette var også tilfellet da industrien begynte å føre statistikk over skader og ulykker på 90-tallet. I dag viser tallene at vi har forebygget hoveddelen av de arbeidsskadene som kunne inntruffet om man ikke hadde oversikt og jobbet forebyggende (les mer på side for HMS-statistikk).

Her finner du Norsk Industris ressursside om Arbeidsrelatert sykdom (ARS). Der kan din bedrift bidra med registrering av ARS til Norsk Industris HMS-statistikk – et viktig steg på veien mot et enda mer helsefremmende arbeidsliv.

Arbeidstilsynet satte fokus på arbeidsrelaterte sykdommer (ARS) under Arendalsuka i år. Ulykker står for kun 1 prosent av arbeidsrelaterte dødsfall, de resterende 99 prosent skyldes sykdom. Norsk Industris posisjon er at forebygging av arbeidsrelatert sykdom krever solid fagkompetanse.

Selv om arbeid for de aller fleste bidrar til god helse, er det dessverre fortsatt slik at for noen medvirker arbeidet til sykdom og en for tidlig død. De nordiske arbeidstilsynene publiserte i 2019 en rapport som indikerte at 11.727 dødsfall i Norden kunne knyttes til arbeidsrelatert sykdom. I samme periode var 140 dødsfall relatert til ulykker.  

Det er lett å si seg enig med Arbeidstilsynet i at sykdomsforebygging må få større oppmerksomhet.

Arbeidsrelatert sykdom utvikler seg som regel over tid som følge av langvarig eksponering for kreftfremkallende stoffer, stress eller andre belastninger. Årsaksbildet er ofte sammensatt. I anledning et seminar i Arendal spurte Arbeidstilsynet: Hvordan kan vi forbedre innsatsen med å forebygge arbeidsrelatert sykdom?

Jeg var så heldig å få svare direkte på scenen i Arendal.

Min kjepphest, med spesialisering i Arbeidsmedisin, er at dersom vi skal lykkes, kreves det solid kompetanse. Forebygging må være fundert på sterk faglighet for at vi skal lykkes med å registrere og følge opp arbeidsrelaterte sykdommer. Hvis ikke vil vi kjempe i blinde.

Norsk Industri og Forbundet Styrke har tatt en tydelig posisjon om at de norske arbeidsmedisinske miljøene må styrkes. For å lykkes med å skape et godt arbeidsmiljø kreves et aktivt samarbeid med arbeidstakersiden på HMS. Målsetningen er enkel: Hvordan tar vi best vare på folka våre og norsk konkurransekraft?

Både enkeltindividet, bedriftene og samfunnet betaler en høy pris for arbeidsrelatert sykdom og symptomer. SINTEF estimerte i 2015 at 20 % av alt sykefravær er arbeidsrelatert. Hvis vi kan klare å forebygge ARS på samme måte som vi har klart å forebygge sykefravær grunnet personskader, vil det bety en reduksjon på over 300.000 tapte dagsverk årlig, bare for industrien.

Det er positivt at Arbeidstilsynet inviterer partene til seminar om dette viktige temaet.

Men jeg kan ikke understreke tydelig nok at for å forebygge sykdommer, som ofte har flere årsaker og utvikler seg over tid, så må man ta utgangspunkt i arbeidsmedisinsk kompetanse, både på individ og systemnivå.

Opptak av arrangementet kan du se her, det starter fra ca. 11 minutter.

Sykdom regnes oftest til Helsedelen av HMS, M-en står i de flestes øyne for ytremiljø, mens skader faller inn under Sikkerhet.

Arbeidet, kollegaer og arbeidsmiljøet er for de fleste arbeidstakere i Norge i dag et viktig bidrag til god helse, men vi vet også at forhold på arbeidsplassen kan medvirke til sykdom og skader.

I Norge har næringslivet generelt god oversikt over arbeidsskader, det er et godt utgangspunkt for å følge opp de som blir skadet og forebygge skader.

Vi har fortsatt et stykke å gå når det gjelder arbeidsrelaterte sykdommer (ARS), her er det altså fortsatt et stort forbedrings- og forebyggingspotensial.

ARS er sykdommer som helt eller delvis kan tilskrives arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøeksponeringer inndeles i psykososiale og fysiske (ergonomi, kjemikalier, stråling mfl.) og disse kan over tid medvirke til sykdom.

For å forebygge ARS må man altså ha oversikt over de relevante arbeidsmiljøeksponeringene, det kan man få med E-verdier hvor man også kan lage tiltaksplaner for å forbedre de relevante delene av arbeidsmiljøet.

Man må også ha oversikt over den delen av sykefraværet som er arbeidsrelatert, samt hvilke arbeidsmiljøeksponeringer som har medvirket til sykdommene. I Norsk Industri har vi laget en veileder og avholdt webinar om hvordan bedrifter kan etablere rutiner og system for registrering og oppfølging av ARS, dette finner du her.

Vi skal fortsette det gode arbeidet med forebygging av skader, men det er viktig at H-en i HMS ikke blir stum!

HMS skal ikke være noe som kommer i tillegg til vanlig drift, det skal være en naturlig del av måten vi gjør jobben. Dette bidrar til tryggere arbeidsplasser, men også en bedre drift og en sterkere bedriftskultur.

For å utvikle HMS-modenheten i bedriften, må kompetansen i HMS-avdelingen brukes aktivt ved planlegging og gjennomføring av produksjonen. HMS-ansvarlige må også ha en aktiv dialog med de som jobber i produksjonen og med ledelsen.

Og HMS må sitte i ryggmargen til arbeidslederne. Kurset "Praktisk HMS-oppfølging for arbeidsledere" er gratis, og tidligere kursdeltakere synes kurset er både morsomt, lærerikt og nyttig.

> Les mer

Arbeidstilsynet setter økt fokus på kvartsstøv og helse. Her er det et stort forebyggingspotensial, og for å oppfylle dette potensialet må vi starte med kunnskap. Vi i Norsk Industri laget i samarbeid med NHO Elektro denne introduksjonsfilmen om kvartsstøv og helse.

Norske grenseverdier settes i stor grad på bakgrunn av europeisk lovgiving, og næringslivet ønsker derfor overordnet at det norske lovverket harmoniserer med det som gjelder i vårt største marked, EU. Om du ønsker et innblikk om fastsettelse av norske grenseverdier, så kan du lese om det her.