Statsbudsjettet 2027: Store kutt i viktige ordninger for omstilling i industrien

Summen av lettelser og økninger i skatteopplegget går i null. I næringsbeskatningen er det ingen lettelser, men økte avgifter.

– Det er skuffende at regjeringen ikke viser vilje til å redusere norske eierskatter i budsjettforslaget for 2027. Norske, privateide bedrifter utgjør ryggraden i norsk industri over hele landet. Det er viktig å få på plass et skatteforlik som sikrer vesentlig lavere skatt på norsk privat eierskap, sier Harald Solberg.

Regjeringen trapper opp klimaavgiftene med 2,3 milliarder kroner og foreslår å innføre CO2-avgift for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser.

– Det er skuffende at regjeringen foreslår innføring av CO2-avgift på LPG til kjemiske prosesser. Dette forslaget står i skarp kontrast med til hvordan andre europeiske land behandler LPG til industrielle formål, og bidrar til en reell svekkelse av konkurransekraften til sentrale hjørnesteinsbedrifter rundt om i landet. Denne avgiften må Stortinget stanse, sier Solberg.

Det er dårlig nytt at Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge foreslås avviklet.

– Miljøteknologiordningen er en effektiv ordning som fremmer teknologiutvikling og reduserer utslipp. Bevilgningene fra ordningen har utløst store midler i private investeringer og har bidratt til å finansiere viktig teknologiutvikling i industrien, sier Harald Solberg.

Ordningen fanger opp brukerstyrte prosjekter som ikke faller inn under andre ordninger i virkemiddelapparatet. Den treffer både små og store prosjekter i bedrifter som utvikler, tester og tar i bruk miljøteknologi.

Norsk Industri mener ordningen bør videreføres og vil jobbe for at Stortinget endrer regjeringens forslag.

Forslaget får ikke konsekvenser for bedrifter som allerede har fått tilsagn.

– For industrien er det helt avgjørende med konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser, og det er viktig at de brede rammebetingelsene ligger fast, sier Solberg.

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjett for neste år å halvere bevilgningene til Enova, fra 7,9 til 4,1 milliarder kroner. Det innebærer et kutt på 3,8 milliarder.

– Vi må utnytte kraften bedre, og industrien er inne i store omstillinger mot lavere utslipp. Da trenger vi også et virkemiddelapparat som er forutsigbart. Forbedring og målretting er vel og bra, men det er ikke til å komme fra at dette er et voldsomt kutt som vil virke negativt på mulighetene for energieffektive løsninger som vil redusere kraftforbruket og bedre utnyttelsen av kraftnettet, og til omstilling for industrien, sier Harald Solberg.

I statsbudsjettet for 2026 informerte regjeringen at den jobber med en rettighetsbasert ordning for permanent karbonfjerning, for å rette opp markedssvikten knyttet til manglende prising av negative utslipp. Ordningen skulle gi alle aktører som fjerner CO2 fra atmosfæren rett til et fast beløp per tonn CO2-ekvivalent permanent fjernet, og dermed gi et insentiv til å permanent fjerne CO2, på samme måte som pris (avgift og/eller kvoteplikt) på CO2-utslipp gir insentiv til å kutte fossile utslipp. Statsstøtteregelverket ser ut til å være til hinder for en rettighetsbasert ordning for permanent karbonfjerning.

I forbindelse med behandlingen av EUs forslag til regelverk for insentiver for permanent karbonfjerning vil regjeringen jobbe aktivt for kostnadseffektive løsninger, herunder særlig regelverksendringer som gjør det mulig å innføre en rettighetsbasert ordning på et senere tidspunkt. Integrering av permanent karbonfjerning i EU ETS og etablering av den industrielle avkarboniseringsbanken vil gi et positivt bidrag til å utvikle markedet for negative utslipp i Europa.

Regjeringen kutter i flere av virkemidlene som skal bidra til teknologiutvikling og omstilling i industrien. Miljøteknologiordningen avvikles, og det blir ingen nye Grønn plattform-prosjekter i 2027.

Samtidig uteblir en nødvendig styrking av de næringsrettede forskningsvirkemidlene.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig virkemiddel for å utløse bedriftenes egne investeringer i forskning og utvikling og styrke samarbeidet mellom næringslivet og forskningsmiljøene. Norsk Industri har foreslått å styrke IPN med 500 millioner kroner. Det ville utløst mer privat FoU og gitt flere bedrifter mulighet til å utvikle ny teknologi, øke produktiviteten og gjennomføre nødvendig omstilling.

Regjeringens forslag svekker flere deler av innovasjonskjeden samtidig. Det kommer ikke et nødvendig løft i den bedriftsrettede forskningen, det blir ingen nye Grønn plattform-prosjekter, og Miljøteknologiordningen avvikles. Det gir færre muligheter til å utvikle og ta ny teknologi fra forskning og utvikling videre til pilotering, industrialisering og marked. Det er feil retning når Norge trenger økte private FoU-investeringer, høyere produktivitet og raskere industriell omstilling.

I en tid med handels- og geopolitisk usikkerhet er det av stor betydning å ivareta Norges økonomiske interesser i sentrale markeder, og å legge til rette for norsk verdiskaping og sysselsetting ved at industrien i Norge kan selge varer til våre handelspartnere gjennom å sikre markedsadgang og ha strategiske felles eksportsatsinger.

Regjeringens arbeid med frihandelsavtaler og kumulasjon med EUs avtaler er et virkemiddel, men det er minst like viktig å arbeide for at Norges posisjon som en del av det indre marked sikres gjennom EØS avtalen. Norge må også innføre handelstiltak på linje med det EU gjør, slik at vi sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår.

Det er skuffende at regjeringen ikke styrker arbeidet med næringsfremme og eksport, men viderefører vedtatt budsjett for 2026.

Det er positivt at regjeringen foreslår en egen post 74 Business Norway. Det vil synligjøre det viktige arbeidet med eksport- og næringsfremme. Norsk Industri mener at det må prioriteres å videreføre eksportsektorsatsingene som har vært på havvind, maritim, helsenæringen, designindustri (tidligere vareproduksjon og design) og den foreslåtte satsingen på vareproduserende industri. Samarbeidet mellom industri og virkemiddelapparatet er avgjørende for videre eksportvekst. Det er bra at ordningen for messer og eksportfremstøt videreføres. 

Regjeringen beholder innsatsen for næringsfremme og internasjonalisering og at kapittel 940 Internasjonaliseringstiltak flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet. Norsk Industri støtter utvikling av en samordnet og helthetlig strategi, som må skje i et samarbeid mellom industrien, organisasjonene og staten.

Det er positivt at regjeringen bevilger 40 millioner kroner til Norwegian Energy Partners (NORWEP). NORWEP er en norsk stiftelse som hjelper norske energi- og leverandørbedrifter med å lykkes i internasjonale markeder. Organisasjonen arbeider innen olje og gass, havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring (CCS), vannkraft og andre energiteknologier.

Kraftproduksjon og nettkapasitet må utvikles i takt med en stadig voksende kraftetterspørsel. Fra 2021 til 2025 ble det kun gitt konsesjon til under 1 TWh ny kraftproduksjon totalt i Norge.

Regjeringen foreslår 30 millioner kroner til digitalisering, raskere konsesjonsbehandling og flere årsverk i NVE, som kan bidra til fortgang i køen av nett- og kraftsøknader. Det er da også viktig at det kommer prosjekter til behandling i NVE. Skal kommunene si ja, må de som tar belastningen også få en tydelig gevinst fra utbyggingen.

Regjeringen foreslår en forskuttering av produksjonsavgift for vindkraft på land. Norsk Industri er bekymret for at den foreslåtte innretningen ikke vil bidra tilstrekkelig til å styrke insentivene for å få bygd ut vindkraft i Norge. Kommunene får låne penger, med renter, og må betale tilbake hvis utbyggeren trekker seg.

Norsk Industri frykter at den foreslåtte ordningen ikke vil overbevise kommunestyrene i tilstrekkelig grad til å si ja til vindkraftutbygging.

Norsk Industri mener det bør komme på plass reelle tiltak og midler som gjør at nett og kraft bygges i takt med industriens behov.

Det er viktig for Norsk Industri at CO2-kompensasjonen videreføres i henhold til avtalen som er inngått med industrien, slik regjeringen foreslår.

– CO2-kompensasjonen handler ikke om utslipp i industrien, men om kostnader norsk industri får som følge av at Norge importerer høye kraftpriser fra Europa med CO2-påslag, sier Harald Solberg.

Regjeringen svarer i statsbudsjettet ut Stortingets anmodningsvedtak om kvalitetssikring av havvind.

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet for støtteprogrammet for flytende havvind, slik at Stortinget kan behandle saken før det inngås forpliktelser basert på vedtak nr. 385 (2024–2025) og med sikte på at kvalitetssikringen er gjennomført senest innen første halvdel av 2027.»

Norsk Industri mener konsekvensutredningen er omfattende og grundig og danner et godt grunnlag for videre fremdrift for Utsira Nord og for havvindutvikling generelt.

Regjeringen innfører et forbud mot å bruke fossil olje og gass til å produsere varme til industriprosesser. Forbudet gjelder bedrifter som ikke er pålagt å betale kvoter gjennom EUs kvotesystem. Norsk Industri er sterkt kritisk til den nye forskriften.

– Et forbud er det mest inngripende virkemiddelet som finnes og helt feil tiltak. For noen bedrifter vil det kunne være enkelt å legge om til elektrisk kraft, eller lignende. For andre bedrifter kan et forbud være så dramatisk som at bedriftene må legge ned. Vi tviler sterkt på at departementet har oversikt over hvordan dette rammer enkeltbedrifter rundt i landet. Vi frykter flere overraskelser med tanke på hvordan et forbud vil slå ut i tiden frem mot 2030, sier Harald Solberg.

Regjeringen varsler også et forbud mot fossile brensler til indirekte fyring i kvotepliktig industri fra 2033. Forbudet skal på høring høsten 2026. Der vil også regjeringen be om innspill om samtidig iverksettelse som ikke-kvotepliktig industri i 2030. Norsk Industri er klokkeklare på at utslippene fra fyring med fossile brensler i kvotepliktig industri reguleres av kvotehandelssystemet, ETS.

– Regjeringen må rett og slette legge vekk forbudslinja. Dette vil kunne få uante og dramatiske konsekvenser. Det finnes andre, og mer treffsikre, virkemidler som allerede bidrar til å fase ut bruk av fossile brensler i industrien, sier Solberg.

I senere års statsbudsjett har det blitt foreslått å fase inn avgift på bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, samt metallurgiske og mineralogiske prosesser. Avgiftsforslaget gir altfor høy belastning på enkeltbedrifter. Våre konkurrentland har ikke innført tilsvarende avgift. Norsk Industri ber om at Stortinget avviser forslaget om innføring av CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon.

Norsk Industri mener at utslippene fra ikke-kvotepliktig industri bør prises gjennom EUs nye kvotesystem (ETS2). Dette systemet vil tre i kraft 1. januar 2028.

– Det vi ber om er lik praksis som i våre konkurrentland. Fra 2028 vil både norske og konkurrerende virksomheter i Europa bli ilagt en utslippspris. Prising av klimagassutslipp fra industri innen kjemisk reduksjon mv., som omfatter kun et lite antall svært konkurranseutsatte industribedrifter, bør utsettes til 2028, slik at vi ikke gir vår egen industri konkurranseulemper de ikke kan bære, sier Harald Solberg.

Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning bør prises likt. Vi mener derfor at all avfallsforbrenning bør innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig.

Norsk Industri støtter at det for 2027 ikke gjøres noen endringer i CO2-avgiften på ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning utover prisjustering, slik at konkurranseevnen til norske avfallsforbrenningsanlegg ivaretas. 

Regjeringen sikter på å avvikle NOX-avgiften fra 1. januar 2030. Dette forutsetter at det er sannsynlig at Norge vil oppfylle ny utslippsforpliktelse for NOx etter EØS-avtalen gjeldende fra 2030.

Utslipp fra kilder som er med i NOx-fondet, er fritatt for NOx-avgift. Gjeldende NOx-avtale varer ut 2027. Regjeringen tar sikte på å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny NOx-avtale for årene 2028–2029. En videreføring må godkjennes av ESA.

En avvikling av NOx-avgiften i 2030 er i tråd med Norsk Industris høringsinnspill til Finansdepartementet.

Industrien trenger flere fagarbeidere, og fra 2027 ventes antallet ungdommer å falle i hele landet. Da må flere voksne ta fagbrev og etter- og videreutdanning, og bedriftene må ta inn flere lærlinger.

– Det er positivt at regjeringen fortsetter å satse på fagskolene og etter- og videreutdanning blant annet gjennom Industrifagskolen og videreføring av midler til Industriens kompetansefond. Fagskolene er en viktig leverandør av kompetanse til industrien. Fagbrev på jobb får samme beløp som i fjor, og lærlingtilskuddet blir bare prisjustert. Her skulle vi gjerne ha sett en økt satsning, sier Harald Solberg.

Industrien har stort behov for kompetanse innen realfag og teknologi, derfor er det positivt at fagområdene satses på av regjeringen, men synd at godt etablerte enkelttiltak foreslås avviklet.

Fagskolene styrkes

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til fagskolene med 257 millioner kroner, til 2,1 milliarder kroner. Av dette går 128,9 millioner kroner til å videreføre og trappe opp studieplassene fra 2025 og 2026, og 18,6 millioner kroner går til høyere resultatbasert uttelling. Det er positivt at tekniske fag er særlig prioritert i utviklingsmidlene til høyere yrkesfaglige utdanninger. Det er positivt, og det er bra at Industrifagskolen videreføres med 56,9 millioner kroner. Norsk Industri registrerer at det ikke opprettes nye studieplasser i 2027.

Lærlingtilskuddet prisjusteres

Regjeringen foreslår å prisjustere satsene for lærlingtilskuddet. Det er bra at tilskuddet ikke fryses for andre år på rad, men prisjusteringen holder det bare på dagens nivå. Bedriftene tar en stor del av kostnaden ved å utdanne fagarbeidere. Norsk Industri mener tilskuddet må økes for å redusere barrierene for å bli lærebedrift, og vil jobbe for at Stortinget øker det.

Kompetansefondet og Fagbrev på jobb videreføres uten økning
Norsk Industri er glad for at Industriens kompetansefond videreføres med 25 millioner kroner, og Fagbrev på jobb med 83,2 millioner kroner. Begge beløpene er de samme som i fjor. Med en anslått prisvekst på 3,4 prosent er det et reelt kutt i to ordninger som er viktige for omstillingen i industrien. Ordningene gir ansatte etter- og videreutdanning og en vei til fagbrev uten å slutte i jobben.

Mer til ingeniørutdanning – Jenter og teknologi avvikles

Industrien har stort behov for realfaglig og teknologisk kompetanse. Derfor er det positivt at regjeringen foreslår 120 millioner kroner til ingeniørutdanningene, blant annet til alternative opptaksveier som forkurs og Y-veien for søkere med yrkesfaglig bakgrunn. Tiltak som gir flere studenter i disse fagene, er svært viktige. Realfagsstrategien er ennå ikke lagt fram, og budsjettet har ingen egne midler til den.

Samtidig foreslår regjeringen å avvikle tilskuddet til Jenter og teknologi. Tiltaket fikk 3,1 millioner kroner i 2026, etter at det ble kuttet fra 3,95 millioner året før.

– En høyere jenteandel i fagene våre er viktig for industrien, og Jenter og teknologi gjør en svært god jobb. Når regjeringen vil ha flere ingeniører, er det skuffende at den samtidig foreslår å avvikle tilskuddet. Norsk Industri mener tilskuddet bør videreføres, sier Solberg.

Mer til utstyr og praktiske læringsarenaer på 1.-10. trinn 

Norsk Industri ønsker mer praktisk læring og tettere tilknytning til arbeidslivet på alle utdanningsnivåer. Det er derfor positivt at Regjeringen øker tilskuddet til utstyr og praktiske læringsarenaer med 10 millioner kroner.

Fortsatt ingen øremerkede midler til utstyr eller tiltak knyttet til digital kompetanse i yrkesfagene

Regjeringen setter heller ikke i år av øremerkede midler til utstyr i yrkesfagene. Elevene må lære utstyret og teknologien de møter i bedriftene. Norsk Industri vil jobbe for at Stortinget retter opp i dette. Vi etterlyser oppfølging av "Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skule 2023–2030" når det gjelder tiltaket om å videreutvikle ordninger som gir elever i fag og yrkesopplæringen og aktuelle studieforberedende utdanningsprogrammer tilgang til teknologi og utstyr som benyttes i arbeidslivet. Oppfølgingen av strategien behandles i Statsbudsjettet uten at det nevnes noen tiltak knyttet til yrkesfag.

Partene i arbeidslivet har bidratt til Udirs arbeid med en egen handlingsplan for digital kompetanse og infrastruktur i fag- og yrkesopplæringen uten å se noe mer til resultatet av dette arbeidet. Kunstig intelligens har stor betydning for industriens produksjonsprosesser, arbeidsformer og kompetansebehov. Skal industrien opprettholde sin konkurransedyktighet, må den digitale kompetansen styrkes hos elever, voksne kandidater, lærlinger og ikke minst yrkesfaglærere. Vi forventer at arbeidet vi har bidratt med tas på alvor og følges opp med konkrete tiltak for å styrke den digitale kompetansen og infrastrukturen (herunder teknologi og utsyr) tilknyttet fag- og yrkesopplæringen. 

Andre yrkesfagtiltak

Nasjonalt senter for yrkesfag i Molde får 25 millioner kroner, og fleksible og desentraliserte tilbud får 15 millioner kroner. Det er også positivt at regjeringen setter av 15 millioner kroner til å prøve ut samarbeid mellom karrieresentre, ungdomsskoler og videregående skoler.

Regjeringen foreslår å styrke forsvarsbudsjettet med 6,5 milliarder kroner i tråd med oppfølgingen av langtidsplanen. Det skal gå til å bygge opp bedre beredskap med ammunisjon, utstyr og nye våpen, flere vernepliktige og ansatte, investeringer i bygg og infrastruktur rundt om i landet, og økt produksjonskapasitet i norsk forsvarsindustri.

Regjeringen vil stimulere til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien. I statsbudsjettet foreslås det derfor å bevilge 516 millioner kroner som en del av en strategisk satsing på norsk forsvarsindustri.

Det foreslås 100 millioner kroner til å starte opp et nytt nasjonalt droneprogram i 2027. Programmet skal bidra til å øke kompetanse, kapasitet og innovasjonsevne i Forsvaret og koordinere gjennomføringen av dronestrategien for forsvarssektoren.

Regjeringen vil bruke om lag 7,8 milliarder kroner til å investere i og oppgradere militær eiendom, bygg og anlegg i 2027. Dette gjelder vedlikeholdsfasiliteter, øvingsfelt, lagerbygg og kvarter. Dette er en økning på rundt 1,6 milliarder kroner fra 2026. I tillegg foreslår regjeringen å styrke oppgraderingen av kritisk infrastruktur med om lag 500 millioner kroner, noe som blant annet kan føre til en positiv effekt med flere oppdrag for norsk pukk- og grusindustri.

Regjeringen foreslår også for 2027 å stenge norske leverandører ute fra 50 milliarder kroner av Nansen-midlene.

Norsk Industri mener det er bra at regjeringen bevilger penger til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, men mener det er viktig at norske industribedrifter også får mulighet til å levere utstyr til Ukraina der de er best, og håper Stortinget gjennom sin budsjettbehandling kan fjerne forskjellsbehandlingen.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner for å blant annet få ned saksbehandlingstida for sykepenger. Bevilgingen henger sammen med svarbrevet regjeringa sende til Riksmekleren under meklingen i frontfaget i april. 

– Det er bra og viktig at regjeringen følger opp det de lovet i forbindelse med frontfagsforhandlingene. I brevet til partene lovet regjeringen å iverksette tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for utbetaling til arbeidsgivere som forskutterer sykepenger. Vi legger til grunn at disse midlene vil bidra til raskere refusjon til bedriftene som forskutterer, sier Harald Solberg.