Statsbudsjettet 2026: Vi trenger en ansvarlig pengebruk og klare prioriteringer

Foreslår å redusere elavgiften

Regjeringen foreslår å redusere elavgiften med ytterligere 4 milliarder kroner. Forslaget som nå legges frem kommer i tillegg til reduksjonen i elavgiften Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ble enige om i revidert nasjonalbudsjett for 2025.

– Omleggingen vi foreslår nå vil, sammen med strømstøtteordningen og Norgespris, bidra til lavere strømutgifter for både privat- og bedriftskunder. Vårt forslag vil dessuten gjøre systemet enklere ettersom vi en periode har hatt et system med to ulike satser gjennom året, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap). 

Regjeringen viser til at "For næringsliv som også betaler alminnelig sats i elavgiften, vil lettelsen kunne gi større utslag avhengig av hvor stort strømforbruket er. For et bakeri som bruker eksempelvis 750 000 kWh i året, vil lettelsen som nå foreslås i statsbudsjettet utgjøre om lag 50 000 kroner i året."

> Foreslår reduserte strømutgifter (regjeringen.no)

CO2-avgiften økes

CO2-avgiften økes med 16,7 prosent. Da mener Norsk Industri det er viktig at industrien også gis mulighet til å kutte utslipp blant annet gjennom bedre tilgang på kraft og nett.

Som ventet kom det ikke reduksjoner i formuesskatten som i vesentlig grad reduserer eierbeskatningen. Regjeringen foreslår kun en økning i bunnfradraget.

CO2-avgift avfallsforbrenning

Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning bør prises likt. Vi mener derfor at all avfallsforbrenning bør innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. Videre mener vi at fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom EUs kvotemarked. Norsk Industri støtter at det for 2026 ikke gjøres noen endringer i CO2-avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering, slik at konkurranseevnen til norske avfallsforbrenningsanlegg ivaretas.

CO2-avgift kjemisk reduksjon, mv.

I senere års statsbudsjett har det blitt foreslått å fase inn avgift på bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, samt metallurgiske og mineralogiske prosesser. Stortinget og departementet mener imidlertid at ileggelse av både avgift og kvoteplikt innebærer en uhensiktsmessig dobbel virkemiddelbruk, og det er derfor lagt opp til at det ikke innføres CO2- avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon mv. uten at det samtidig innføres fritak for kvotepliktige virksomheter. Avgiften har derfor ikke trådt i kraft i påvente av at ESA skal godkjenne fritaket for kvotepliktige utslipp.

Det er flere eksempler på at avgiftsforslaget gir for høy belastning på enkeltbedrifter. Våre konkurrentland i Europa har ikke innført tilsvarende avgift. I Statsbudsjettet for foreslås det at CO2-avgiften på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, mv. kan innføres fra det tidspunktet departementet bestemmer, forutsatt at ESA har godkjent et fritak for kvotepliktige virksomheter. Et slikt vedtak medfører stor usikkerhet for industrien.

Samtidig har avgiften så langt ikke gitt staten provenyinntekter og det budsjetteres heller ikke med dette for 2026. Norsk Industri tar derfor til orde at Stortinget avviser forslaget som gir Finansdepartementet mulighet til å innføre CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon. mv. fra det tidspunktet departementet bestemmer. Det vil gi industrien forutsigbarhet og sørge for at Norge legger seg på samme praksis som våre konkurrentland.

Ukrainastøtte og forvarsindustrien 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at 70 milliarder skal gis i militær støtte til Ukraina i 2026, men at den ekstraordinære bevilgningen på 50 milliarder kroner «skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri». Regjeringens politikk begrunnes med faren for press i økonomien. Norsk Industri mener faren for press i norsk økonomi dersom en større del av bevilgningen går til Norsk Industri er overdrevet, og at det knapt vil merkes. Norske verft opplever en stadig slankere ordrereserve, og faren for nedbemanning er overhengende. Norsk økonomi er følgelig godt rustet til å ta imot flere oppdrag rettet mot verftsindustrien. Norsk Industri mener derfor en større andel av ekstrabevilgningen på 50 milliarder kroner bør kunne leveres av norske industribedrifter.

Norsk Industri mener innretningen slik den presenteres i statsbudsjettet for 2026 svekker vår egen industris produksjonsevne og innovasjonsmuligheter, og bidrar dessuten til å styrke norske virksomheters konkurrenter i utlandet. Samtidig betyr det at Ukraina ikke får norske forsvarsprodukter som de både ønsker seg og trenger.

> Regjeringens budsjettforslag svekker norsk forsvarsindustri – og Norges sikkerhetspolitiske interesser (fsi.no)

Gitt det nye mandatet til Enova, som gir større rom for risikoavlastning også i kvotepliktig sektor, kan kutt som dette ha uheldige effekter.

– Vi forstår behovet for å prioritere strammere i statsbudsjettet. Samtidig er vi også opptatt av å sikre gode vilkår for å gjennomføre utslippskutt i kvotepliktig sektor. Det er i industrien de virkelig store kuttene kan tas for å redusere utslippene. Kuttforslaget fjerner i realiteten et sentralt SV-gjennomslag i budsjettforhandlingene for inneværende år. En forsert innsats for CO2-reduksjon i industrien bidrar til økt konkurransekraft og verdiskaping i Norge. Derfor vil vi anbefale budsjettpartnerne på Stortinget om å vurdere innretningen på dette kuttet, sier Harald Solberg.

Midlene omfatter:

• 70 millioner kroner til arbeid med havvind og innhenting av kunnskap om effektene havvind har på natur og miljø i områdene som er aktuelle for utlysing.
• 30 millioner kroner til kartlegging av sjøfugl gjennom sjøfuglprogramma SEAPOP og SEATRACK, som skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling i norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområda og kystsona.
• 10 millioner kroner i tilskudd for å styrke kompetansemiljø for havvind.
• 3 millioner kroner i tilskudd til Utsira kommune. Tilskuddet er ei særordning for Utsira kommune på grunn av den særegne geografiske plasseringen og størrelsen til kommunen. Tilskuddet legger til rette for at kommunen i større grad kan håndtere konsekvenser og gripe muligheter knyttet til havvind.

– Det er positivt at Regjeringen ønsker å øke kunnskapsnivået om effektene havvind har på natur og miljø. Dette er viktig med hensyn til planen for utlysningen av flere havvindprosjekter som Regjeringen har lovet skal komme i 2026, sier Harald Solberg.

Forslag til bevilgninger til stønads- og overføringsordninger på energiområdet 

Energidepartementet foreslår å bevilige rundt 11 900 millionar kroner til stønads- og overføringsordninger, fordelt slik:

• 9 100 millioner kroner til Norgespris for strøm 
• 1 900 millioner kroner til å videreføre strømstøtteordningen for husholdninger 
• 500 millioner kroner til Norgespris for fjernvarme
• 360 millioner kroner til fordeling av inntektene fra avgifta på landbasert vindkraft til vertskommunene
• 39,5 millioner kroner til strømstøtteordninger for fjernvarme- og nærvarmeanlegg 

– Det er positivt at Regjeringen legger til rette for å kunne øke aksepten for vindkraft i vertskommunene ved å øke inntektene deres, sier Harald Solberg.

Lavere innslagspunkt for småkraft

Innslagspunktet for grunnrenteskatt på vannkraft foreslås senket fra i praksis 10 MW til 1,5 MW. Den nedre grensen gir selskapene insentiv til å nedjustere ytelsen i kraftverk, og med dette forslaget bør størrelsen på kraftverket bli dimensjonert ut fra vannressurser og lokale forhold, og ikke 10 MW-grense.

Styrker arbeidet med digitalisering og konsesjonsbehandling

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til digitalisering og konsesjonsbehandling av fornybar kraft i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 37,5 millioner kroner. Målet er mer effektiv behandling av konsesjonssøknader.
Dette er en nødvendig prioritering der manglende nett- og krafttilgang er en stadig større flaskehals for videreføring av eksisterende og nyetablering av industri.

– Det er veldig bra at det nå kommer flere konsesjonssøknader for fornybare prosjekter, men da er det desto viktigere at tiden brukt til konsesjonsbehandlinger må tas ned så mye som mulig. Tilgang på konkurransedyktig kraft og tilstrekkelig tilgang til kraftnett vil være den største utfordringen for norsk verdiskaping i de kommende år, sier Harald Solberg.

> Styrkjer arbeidet med digitalisering og konsesjonsbehandling (regjeringen.no)

Regjeringen har mottatt kunnskapsgrunnlag fra Gassnova, Enova og Miljødirektoratet om midlertidige virkemidler for å redusere barrierer og markedssvikt i CCS-verdikjeden. Gassnova har også fått i oppdrag å utarbeide et veikart for hvordan CO2-håndtering kan bidra til reduserte utslipp fra landbasert industri og avfallsforbrenning mot 2050. Basert på disse kunnskapsgrunnlagene vil regjeringen i budsjettet for 2027 legge fram en ordning med rett til et fast tilskudd per tonn CO2 for negative utslipp (fangst av biogene utslipp eller CO2-fangst fra atmosfæren. Regjeringen legger ikke fram noen ordning for finansiering av karbonfangst i industrien i dette budsjettet. Dette er skuffende og ikke i tråd med det som ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2025. Utdrag fra enigheten i Stortinget i budsjettbehandlingen for 2025:

• Stortinget ber regjeringen gi Gassnova et tilleggsoppdrag til det pågående arbeidet med et veikart for CO2-håndtering fra industri- og avfallshåndtering. Tilleggsoppdraget skal legge opp til at Gassnova, sammen med Siva og andre aktuelle virkemiddelaktører, innen juni 2025 utreder barrierer og legger frem en plan for utvikling av regionale industriklynger med fellesløsninger for fangst, transport og lagring av CO2. Det skal vurderes om det er behov for statlig koordinert anskaffelse av transport- og lagertjenester for å få tilstrekkelig volum til å kunne utløse flere norske prosjekter for fangst av CO2. Regjeringen bes videre om å legge frem forslag til tiltak og virkemidler som oppfølging av dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet 2026.
• Stortinget ber regjeringen utforme et støtteprogram som en serie med auksjoner for å kutte store utslipp og oppnå negative CO2-utslipp innen industri og avfallshåndtering og komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026. Stortinget ber regjeringen se hen til auksjonsmodellene i Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Frankrike i arbeidet med å utvikle auksjonsprogrammet.

Regjeringen følger opp avtalen med industrien om CO2-kompensasjon, og foreslår en bevilgning i tråd med enigheten, på 7,3 milliarder i 2026. Norsk Industri understreker viktigheten av denne refusjonsordningen for karbonprispåslaget i kraftprisen.

Satsingen på etter- og videreutdanning i industrien videreføres gjennom Industriens kompetansefond, med en bevilgning på 25 millioner kroner. Dette er i tråd med forventningene og bidrar til å sikre nødvendig kompetanse og økt konkurransekraft.

Regjeringen foreslår 68 millioner kroner til 900 nye studieplasser ved fagskolene, samt en dobling av midlene til Nasjonalt senter for yrkesfag i Molde. Begge tiltakene styrker det yrkesfaglige utdanningstilbudet og bidrar til å dekke industriens kompetansebehov.

Fleksible og desentraliserte yrkesfagtilbud (15 millioner) og lærlingetilskuddet videreføres på samme nivå som i 2025. Norsk Industri mener sistnevnte burde styrkes for å redusere barrierene for å bli lærebedrift og for å møte regionale kompetansebehov i industrien.

Tilskuddet til Jenter og teknologi foreslås redusert fra 3,95 til 3,1 millioner kroner – en nedgang på 21,5 prosent og det laveste nivået siden 2018. Dette tiltaket er et viktig virkemiddel for å rekruttere flere jenter til teknologifag og industrien, og kuttet vil kunne føre til redusert aktivitet i prosjektet, med færre skole- og bedriftsbesøk, lavere bemanning og færre arrangementer som Inspirasjonsdagen.

Innovasjon Norge

Bevilgningene til Innovasjon Norge over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og bevilgningene til de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett foreslås redusert med om lag 400 millioner kroner. I tillegg foreslår regjeringen å redusere lånerammen for Grønn industrifinansiering fra 5 000 til 4 100 millioner kroner, og å avvikle låneordningen for bygging av miljøvennlige skip, der etterspørselen etter lån har vært begrenset. Med reduserte bevilgninger må virkemiddelaktørene i større grad prioritere blant de beste prosjektene. 

Andre kutt er:

• Diverse tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter i Innovasjon Norge, som finansieres over kap. 2421, post 50, reduseres med om lag 94 millioner kroner.
• Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, som finansieres over kap. 2421, post 76, reduseres med om lag 72 millioner kroner.
• Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Design og arkitektur Norge (DOGA) reduseres med om lag 9 millioner kroner.

SIVA

Siva rendyrkes som en nasjonal virkemiddelaktør for industriutvikling. Det innebærer at Siva skal konsentrere seg om eiendomsinvesteringer og -forvaltning, industritomter og testfasiliteter (katapulter).

Forvaltningen av inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet flyttes til Innovasjon Norge.

Sivas eierandeler i innovasjonsselskapene avhendes.

Det foreslås en bevilgning på 218,5 millioner kroner til Katapultordningen og Grønn plattform i 2026. Dette er en videreføring av dagens nivå. Dagens bevilgning til katapultordningen gir ikke handlingsrom for videreutvikling av ordningen, og vil knapt nok rekke til å holde liv i det eksisterende katapultnettverket som nå består av katapultsentre og nyetablerte og landsdekkende katapultnoder. Bevilgningen gir heller ikke handlingsrom til å etablere nysatsinger på strategisk viktige områder relatert til Industri 4.0, som automasjon og industrielle produktivitetsforbedringer. For å gi reelt handlingsrom til både videreutvikling, drift og nysatsinger, mener Norsk Industri det er behov for å styrke ordningen.

Regjeringen foreslår å flytte internasjonaliseringstiltak til Innovasjon Norge. Det betyr fort ytterligere svekket budsjett sektorsatsingene når de legges i en post som omfatter en rekke andre tiltak. Norsk Industri mener regjeringen blir inkonsekvent når de selv skriver at "det endrede handelspolitiske bakteppet gjør det nødvendig å styrke myndighetenes arbeid med å fremme norsk næringsliv i utlandet. Innsatsen må spisses mot de viktigste markedene for norsk næringsliv".

Det er utfordrende tider for norsk eksportindustri med toll økninger på eksport til USA og tiltagende proteksjonisme i andre markeder. Norsk Industri ønsker videreføring av eksportsatsingene som ble startet opp etter forslag fra Nasjonalt Eksportråd under "Hele Norge Eksporterer". Norsk Industri mener eksportsatsingene må løftes betydelig i tråd med forslagene fra Nasjonalt Eksportråd, for områdene Havvind, Maritim, Designindustri, Helseindustri og for Vareproduserende industri hvor strategien er under arbeid.

Samlede bevilgninger til FoU beløper seg til 51,3 milliarder kroner for 2026. Dette utgjør en økning på 2,6 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2025 og en realøkning på 1,8 prosent.

Dersom Skattefunnordningen inkluderes blir den offentlige forskningsinnsatsen på 55,2 milliarder kroner i 2026. Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til næringsrettet forskning øker fra om lag 1 milliarder til rundt 1,2 milliarder.

Norsk Industri er positive til at Regjeringen øker bevilgningene til forskning.