Konjunkturrapporten 2018: Sammendrag

Det er stort sprik i tallmaterialet vårt. Hvis vi ser på siste tre år, så kan medlemmene våre grovt kategoriseres slik:

• Flere har vekst i 2017 og 2018, og er åpenbart godt posisjonert.
• Noen prosjektbaserte bedrifter har svært volatil ordreinngang, og hadde eksempelvis et bra år i 2016, reduksjon i fjor og er i år tilbake på 2016-nivå.
• Noen har relativt flat omsetning i alle årene.
• Noen har redusert omsetning over de siste årene.

Vekstanslaget varierer ikke mye om vi deler dette på hjemme- og eksportmarkedet, eller om vi deler medlemsmassen på dem som selger mye inn til olje- og gassklyngen og utenfor dette markedet.

Blant bedriftene med friskest vekst finner vi flere bedrifter innen prosessindustrien. Disse har høy eksportandel, og nyter godt av bred, internasjonal vekst og fortsatt svak kronekurs. I snitt har bedriftene som selger minst 25 prosent til aktører i olje- og gassklyngen noe svakere vekst enn resten, men det som kjennetegner dem mest er størst sprik internt. For blant disse bedriftene er det både bedrifter med solid vekst i år og bedrifter med fortsatt fall på tredje året. Dette avspeiler grovt sett at segmentene inn mot oljeindustrien i ulik grad kan friskmeldes.

Etter sterk reduksjon i industriens egen sysselsetting over flere år, klart drevet av nedgangen i markedet for leverandørindustrien til olje- og gassindustrien, snudde industrisysselsettingen i henhold til tall fra nasjonalregnskapet i tredje kvartal i fjor (ifølge SSBs konjunkturbarometer for industrien snudde det fra fjerde kvartal i fjor), med vekst drevet frem av bedre konjunkturer internasjonalt og innen oljesektoren.

Industrien har normalt såpass sterke krav til produktivitetsvekst for å tåle internasjonal konkurranse at den trenger ca. fire til fem prosent økt omsetning årlig for å holde sysselsettingen konstant. Når vi i år spår en til to prosent økning i industriens sysselsetting, skyldes det langt på vei at mye av denne økningen kommer hos et fåtall bedrifter innen leverandørindustrien til olje- og gassindustrien, og må forstås på bakgrunn av en kraftig nedbemanning der over noen år. Når man endelig ser konturene av en oppgang der, har man dratt bemanningen så langt ned i utgangspunktet, at selv en moderat oppgang raskt krever nye medarbeidere.

Noen få andre bedrifter varsler sterk økt sysselsetting fordi de vil øke sin produksjonskapasitet vesentlig. For resten av utvalget er det liten endring i industriens sysselsetting i år. Men summen totalt sett er altså i pluss.

Tilsynelatende går alt riktig vei for tiden. Internasjonale konjunkturer er sterke – og særlig våre største handelspartnere går bra. Oppsvinget i verdensøkonomien er bredt, og i fjor var det særlig sterkt på slutten, det vil si inn i 2018. Her hjemme regner vi dessuten med økte oljeinvesteringer, økte kraftinvesteringer og økte industriinvesteringer. Og kronekursen ser ut til å holde seg på historisk svake nivåer, selv om den kan styrke seg noe fremover.

Den varslede veksten i industriens omsetning i 2018 er likevel moderat. Det skyldes at store deler av industrien, særlig de som har mistet mye leveranser etter oljeprisfallet, fortsatt er i en sterk omstillingsfase.

Vi stilte medlemmene spørsmål om viktigste markedssatsinger i 2018-2019. Svarene illustrerer den enorme endringsprosessen industrien er inne i. Hele to tredeler av bedriftene satser i år og neste år både på nye produkter på etablerte markeder og nye markeder for etablerte produkter. På toppen av dette satser en tredel på nye produkter på nye markeder. Denne satsingen på nye produkter og dels nye markeder viser hvor viktig Stortingets skattetilpasninger de siste årene er for at bedriftene kan få beholde kapitalen, vel vitende om at de selv finansierer det grøvste av denne satsingen. Og dels viser dette at myndighetenes satsing på innovasjon og næringsrettet forskning har grobunn i industrien som har konkrete planer for å utvikle seg videre.

Omstillingsprosesser innebærer ofte litt lavere inntjening en periode før inntjeningen forhåpentligvis tar seg opp igjen. Et konkret eksempel på rå omstilling er de største skipsverftene. Som frem til 2015 hovedsakelig bygget offshoreskip. Etter oljekrisen forsvant ordreinngangen, noen av skipene i ordremassen ble kansellert og dels ikke betalt. Dermed fikk de største skipsverftene to typer problemer: dels manglende inngående ordre, dels et likviditets- og soliditetsproblem, da de måtte ta store tap på uavhentede skip. Når da finansmarkedet på toppen av dette strammet kraftig til etter oljekrisen, har de store skipsverftene nok av utfordringer nærmeste par år.

Oppi alt dette har de samme verftene evnet å vri seg rundt etter nye kundetyper. På denne måten kan vi si at man markedsmessig har evnet og lykkes i å vri seg mot nye kundegrupper som ekspedisjonscruise- og andre markeder i internasjonal konkurranse. Tiden fremover får vise om disse ordretypene medfører lønnsomheten verftene trenger. De store skipsverftene er i realiteten midt oppi omstillingene. Skipsutstyrsbransjen, en vesentlig del av norsk maritim bransje, verdensledende og vesentlig større i volum enn verftene, har også opplevd tunge tider de siste to årene. En av Norges største skipsutstyrsaktører er kunngjort å være til salgs etter noen turbulente år, noe som indikerer at også skipsutstyrsbransjen er midt i tunge omstillinger. Og alle kjenner til konkursen i Norske Skog ASA.

Kronesvekkelsen ser ut til å ligge bak oss. Det betyr at lønnsdannelsen i Norge vil få et større ansvar for å ivareta konkurranseevnen fremover. En konkurranseevne som partene i Cappelenutvalget (NOU 2016:15) omtalte på følgende måte: «Utvalget vil understreke at forbedringen i konkurranseevnen må ivaretas». Da må norsk lønnsvekst ses i lys av lønnsvekst hos våre handelspartnere. Og samfunnet må fortsette å legge frontfagets ramme til grunn for senere oppgjør.

Industrien er i bevegelse – som alltid. Politisk konstaterer vi at Jeløyaplattformen er et godt bakteppe for rammebetingelser i årene fremover. Og Stortingets behandling av fjorårets Industrimelding viser at det er bred industripolitisk konsensus rundt de viktigste rammebetingelsene industrien er opptatt av. Denne forutsigbarheten er viktig for å realisere de økte industriinvesteringene vi tror kommer.

> Alt om Konjunkturrapporten